Silo

Hun har fremdeles uniformen og skiltet, så hun kan komme inn dører.

Gå inn igjen, vær så snill. Takk.

Det går bra. Alt er bra.

Paul.

Hvordan slapp hun fri?

Tror du jeg slapp henne?

- Hvorfor? - Jeg vet ikke.

- Jeg har sendt ham hjem. - Hvor faen er hun?

Amundsen og teamet lette i hver leilighet, hvert skap, under hver seng…

Klarer hun å gjøre seg usynlig? Det er en ferdighet jeg vil ha.

Det er mulig hun klatret opp eller ned ved sjakten.

- Lette dere på det nivået? - Ja.

Jeg har hentet inn alle vaktene som hadde fri. Alle vil følge med.

Be dem se hvor hun var i går. Kanskje det gir oss noe.

Vi må anta at hun forlot det nivået,

kanskje kom seg til trappen.

Jeg får Amundsen til å snakke med alle.

Jeg håper du forstår hva vi står overfor, Rob.

Gå.

Snakk med vennene, familien. Se om noen skjuler henne.

Jeg trenger eskorte.

Paul.

Kjære.

Jeg mistet grepet.

- Det er ikke din skyld. - Jo. Det er min skyld.

Du spør hvordan jeg har det. Jeg har det bra.

Fysisk føler jeg meg normal, men se her.

Selv nå gir ikke hendene seg. All medisinen og urtene…

Folk bør vite at jeg har syndromet og ikke er inkompetent.

Det er du ikke. Du har jobbet hardt for å oppnå noe.

Men kanskje tiden er inne.

- For hva? - Å dra tilbake til juridisk. De likte deg.

Du gjorde det bra. Det var ikke like krevende.

Jeg skal ikke tilbake.

Skal du si du har syndromet og håpe at de ignorerer Pakten?

Jeg mente det ikke. Jeg sa bare hva jeg føler.

Du løy. Du fortjener jobben du har, men du har ikke fortalt om sykdommen.

- Hvis det å gå tilbake til juridisk lar… - Jeg er kvalifisert nok til denne jobben.

Ja, men én sheriff ble sendt ut for å vaske, og den andre er på vei.

Ingen av dem hadde barn!

Når du tenker på hemmeligheten, stoltheten, kvalifikasjoner,

se for deg at datteren din vokser opp uten deg. Tenk på det.

Nå er du urettferdig, Kat.

Det er sannheten.

Da jeg var 17, var det en annen gutt,

Justin Carlson, som hadde syndromet.

De fleste visste det ikke, men det gjorde jeg.

Jeg så ham prøve å skjule det, som jeg.

Han visste at jeg hadde det.

En dag kom han bort til meg og spurte meg om det,

som om han ville bli venner.

Jeg slo ham så hardt at han mistet en tann.

Jeg sa at om han sa det til noen eller snakket til meg igjen,

ville jeg slå hardere.

Så viktig var det for meg å holde det hemmelig,

å stoppe folk fra å vite at jeg hadde en mangel,

at jeg ifølge Pakten bare kunne ha en jobb

uten fysiske krav, fordi jeg var annerledes.

- Jeg begrenses ikke av hva andre tenker. - Paul, kjære.

Jeg får lov til å gjøre feil.

Jeg får lov til å gjøre feil.

Hva gjør du?

Jeg skal fange personen jeg slapp.

Rette opp ting.

- Hank. - Walker.

Handler det om Jules?

Jeg fortalte at mekanisk går som en godt oljet maskin

fordi de hardtarbeidende folkene setter siloens trygghet først.

- Men her er de. - Ja.

Dere får komme inn. Jeg har ingenting å skjule.

Hun våknet ikke til mat klokken fem. Jeg er så trøtt.

- Jeg våknet ikke før seks og jeg… - Det går bra, Denise.

- Jeg er en dårlig mor. - Nei da. Du er bare utslitt.

Claudia har det fint.

- Hva? - Peter Nichols.

- Vi er midt i… - Vet du hvor datteren din er?

- Ikke vekk babyen. - Vet du hvor hun er?

- Nei. Kan dere gå? - Du bør gjøre som han sier.

Om du vekker ungen, vil den stakkars kvinnen drepe deg.

Jeg husker at det var dagens bragd når jeg fikk sønnen vår til å sove.

- Hva vil du med datteren min? - Dr. Nichols…

Juliette er nok den viktigste personen i verden for deg nå,

men for alle siloborgeres skyld må du fortelle meg hvor hun er.

Hun er den viktigste personen for meg,

men jeg vet ikke hvordan hun tenker eller hvor hun er.

Jeg hadde ikke sett henne på 20 år.

- Hva skjedde? - Hun ville gå ut.

Nå leter alle etter henne.

Hjelp meg å finne henne før raiderne.

Skal det være en advarsel? Det trengs ikke. Jeg kjenner til dem.

Det gjør du nok.

Det er et sted midtveis på balkongen på nivå 1

hvor rekkverket er helt glatt

etter alle som har holdt hardt fast før de kastet seg over.

Jeg trodde ikke min kone ville bli en av dem.

Men takket være raiderne, er Jules alt jeg har igjen.

Hvis du var i min posisjon, Mr. Sims,

- ville du hjulpet raiderne? - Ja.

For ingen individer er mer viktig enn de 10 000, eller de som vil komme.

Jeg aner ikke hvor hun er.

- Hvorfor er skolen stengt? - Det er en spesiell dag. Jeg har fri.

Det blir bare deg og meg. Ostesmørbrød til lunsj.

- Kommer pappa? - Pappa vil ha det travelt i dag.

Jeg lagde noe til ham.

Så fint. Bare til faren din og ikke til moren din?

Jeg har et til deg også.

- Mrs. Sims? - Ja?

Mannen din vil vi skal følge dere hjem.

- Dere er litt sene. Vi bor her. - Beklager, frue.

- Vi vil se at dere kommer dere inn. - Greit.

Vi er inne.

- Får vi sjekke? - Dere får ikke komme inn.

Si til mannen min at dere har gjort jobben. Jeg var raider i 12 år

før jeg ble flyttet til IT. Jeg takler det.

Ja, men vi…

Dere tiltrakk mye oppmerksomhet da dere ropte på meg. Vil mannen min like det?

Ok. Kom.

Sånn.

Er alt i orden?

Ja.

Ja, vennen. Det går bra.

Bli her og gjør leksene dine. Jeg skal lage litt mat.

- Jepp. - Unnskyld?

- Ja, mamma. - Ok.

Jeg skader deg bare om jeg må.

BASERT PÅ BOKSERIEN AV HUGH HOWEY

Så fint.

MAMMA

Kan du passe på det for meg?

Ja, ma'am.

Jeg skal lukke døren, men alt er ok. Jeg må snakke med noen fra jobben.

Ja, ma'am.

- Kan du bruke den? - Egentlig ikke.

- Du er så nær. Spiller ingen rolle. - Den har bare én kule.

Hvor mange trenger jeg? Jeg er ikke her for å skade deg.

- Du sa det. - Jeg sier det igjen.

- Er disse mine? - Ja, mannen din tok mine.

- Fest deg til stangen på badet. - Nei.

Når jeg trekker av, enten jeg treffer eller ikke,

så vil det gi sønnen din mareritt resten av livet. Ønsker du det?

Jeg går ikke noe sted hvor jeg ikke ser både deg og min sønns dør.

Kjøkkenet. Nå.

- Seriøst? - Jeg har gjort mer med mindre.

Det har visst du også.

PAKTEN

Hva gjør du?

SKANNER EKSTERN HARDDISK

Du kan ikke være her. Bare etterforskere fra juridisk får være her.

Som fungerende sheriff er det min jobb å etterforske ønsker om å gå ut.

Jeg har ordrer om å arrestere alle som nekter.

Husker du meg? Jeg studerte Pakten hos deg i fjor.

- Jean? - Robinson.

Var det opp til meg, hadde du sluppet inn, men jeg kan ikke.

Jeg har ikke noe valg. Jeg må gjøre som de sier.

- La hun igjen en lapp? - Nei. Det var bare rot her.

Hvis jeg finner ut hvorfor hun sa at hun ville ut, vet jeg kanskje hvor hun er.

Jeg vet ikke. Men du bør gå.

Hvem ga deg mareritt?

Det må være noe du har opplevd selv.

Du sa du var raider.

Da jeg var liten, som sønnen din, kom noen og slo inn døren vår.

De ødela leiligheten og familien min.

Sånn er juridisk, som du jobbet for, som mannen din jobber for.

Han jobber for siloens gode.

- Tror du på det? - Ja.

Men ikke nok til å slippe inn to raidere i leiligheten hvor sønnen din sover.

Selv om mannen din sendte dem.

Han har ikke kontroll over alt som skjer.

Han er ikke ansvarlig for noe som skjedde deg da du var liten.

Du aner ikke hva han er ansvarlig for.

Hva vil skje når han finner ut hvor du er nå?

Kom inn.

Jeg snakket med faren. Teamet i dypet sjekket ut vennene i mekanisk.

- Ingen har henne. - Sendte du dem noe annet sted?

Bare de stedene foreløpig.

Vaktene fulgte Nichols i går. Helt normalt til hun gikk til sentralen på nivå ti.

- Hun ga en portør en melding. - Sheriffen har egne portører.

Jeg fikk noen til å sjekke det. Beskjeden ble levert til noen i kafeteriaen.

- En kafeteriaarbeider? - Nei, en som satt der.

Lukas Kyle. Jobber hos IT.

Vi vet ikke hva det sto, men vi vet hva han så gjorde.

Han dro til Nichols.

ÅSTED - INGEN ADGANG ETTER ORDRE FRA DOMMER MEADOWS

UGYLDIG KOMMANDO

BIBLIOTEK

UTROLIGE EVENTYR I GEORGIA

Vil du si at du er nysgjerrig, Mr. Kyle?

Nei, jeg… Ikke mer enn noen andre, sir.

Jeg hører du liker å gå opp til kafeteriaen på kvelden

for å følge med lysene på himmelen. Stemmer det?

Det er en hobby for å få tiden til å gå.

Jeg vil si jeg er mer analytisk enn nysgjerrig.

Analytisk?

Derfor liker jeg å jobbe hos IT.

Her får jeg bruke…