Invasion

Menneskeheten har slått fienden.

Over hele verden faller fienden til jorden.

Og det største miraklet er

at det var Japan som brakte oss denne seieren.

Japan ledet an i ødeleggelsen av fienden.

Til fødselsdagen sin fikk Hinata...

Vi ga henne et kompass.

Hun må ha vært fire år gammel.

Hun elsket det kompasset.

Hun så ikke engang på de andre lekene.

Vi tok henne til parken, og hun tok med seg kompasset sitt.

Den lille pilen pekte nordover, og hun gikk i den retningen.

Sånn gikk hun, med det lille kompasset i hånden.

Hun ville vite hvor kraften som trakk i nålen kom fra.

Den trakk i Hinata også.

Pust. Hei, se på meg. Caspar!

Det ordner seg, kompis.

Doktor!

Doktor, undersøk ham.

- Gjør greia di. - Hva skjedde?

Hold hjertet hans i gang.

Han puster.

Forsiktig. Legg ham her.

Det ordner seg.

Hva betyr det?

Hva betyr det?

- Ingenting. - Ikke faen. Prøv igjen.

- Dette er ikke en test du... - Prøv igjen.

Ingen reaktivitet.

Han puster.

Ok.

- Han puster. En gang til, greit? - Ok.

Kom igjen.

EEG-et hans er flatt.

Han puster ikke, maskinen gjør det for ham.

Jeg beklager.

Han fikk en omfattende traumatisk hjerneskade.

Hjertet hans stoppet, hjernen fikk ikke oksygen,

noe som førte til massiv celledød.

Hjerneceller er som oss.

De dør, og kommer aldri tilbake.

Beklager.

Han mistet alle.

- Så... - Han er død.

Løp, Aneesha!

Løp, Aneesha! Løp!

Så du hvor pappa ble av?

Pappaen deres...

De skjøt ham.

Han er død.

Så si det.

Nei.

Han gjemmer seg.

Hvis vi venter...

Nei, jenta mi.

Pappaen deres...

En slem mann tok ham.

Mamma...

...si det til henne.

Si hva?

Pappaen deres...

Vi dro fra ham...

...og de drepte ham.

Men mamma er her.

Jeg er her.

Er pappa død?

Menneskeheten har slått fienden.

Over hele verden faller fienden til jorden.

De kan ikke lenger kjempe, og dør i gatene.

Og det største miraklet er

at det var Japan som brakte oss denne seieren.

LENGE LEVE JAPAN. GI ALDRI OPP!

Vårt flotte folk, vår flotte nasjon ledet verden og knuste fienden.

HÅP, DRØMMER, TAKKNEMLIGHET.

Våre helter er for alltid...

Hvor skal du? Stikker du av?

Har du ikke familie eller noe, jente?

- Jo. - Ja? Vet de hvor du er?

Du så hva han gjorde.

- Nei, det var ikke ham. - Du så det.

Han stoppet dem.

Atombomber stoppet dem. Ikke disse Jedi-greiene.

- Hva skjedde med ham? Hva var det? - Det var et anfall!

Du så det!

Hør her, jeg så at han er død. Greit?

Han er fortsatt i live. Og du...

Jeg vil ikke se på.

Det har jeg gjort før.

Jeg vil ikke se på.

Jeg holdt...

Jeg holdt hånda hans da de frakoblet maskinen.

Da de gjorde det...

...kunne jeg ikke redde ham.

Kan ikke redde ham.

Ok?

Du prøvde.

Har du familie her?

Mamma jobber her.

Kanskje du bør finne henne.

Det går bra.

Dra.

Vent.

Denne er min.

Den er din.

Hvis du ikke tror at det var ham...

...bør du ta en titt.

Ta den!

Ja!

"VI KLARTE DET"

Hei, soldat! Jævla helt!

Bli med på bilde, gidder du?

Jeg har ikke telefon. Kan du ta et bilde?

Har en jævla helt her, ikke sant?

Ja!

Hei! Få se.

Ok. Få se.

Ja!

Flytt dere!

Flytt dere!

Å, ja.

SOC Trevante Cole, innsatsgruppe Saxo.

Jeg vil bare på et fly til USA.

Ja, sir.

Ok. Ja.

Faen.

- Vi burde holdt oss på veien. - Jeg vet hva vi må gjøre.

Der er det mat og soldater og...

Folk.

Folk kan hjelpe oss.

Hvor skal vi, egentlig?

Mamma.

Jeg er sulten.

Jeg er også sulten, jenta mi.

Det er ingen her.

Den er for stor.

Den er varm.

Du kommer til å vokse.

Scener strømmer inn fra hele verden nå.

Mye av det kommer fra nyhetsbyråer.

En tid for feiring og gjenforening,

folk kommer ut fra skjulestedene sine

nå som denne utenomjordiske fienden er blitt beseiret nærmest over natten,

nesten like raskt som de kom.

SEIERSRUS OVER HELE KLODEN

Folk kikker nå opp mot himmelen og ser seier.

Det er dagens ord.

-Og det feires... - Hva driver vi med?

Hva vi driver med?

- Vi kan dra hjem. - Nei, vi kan ikke dra hjem.

Jo, det kan vi. Se på alle andre.

Hvorfor er vi her?

Hva driver vi med?

Vi overlever.

Hvorfor?

Mamma?

- Hva er det? - Det er en TV.

Hva er det som er på?

Ingenting.

Snakker dere om pappa?

- Nei. Vi snakket om... -Å overleve.

Mamma forklarer hvorfor vi gjemmer oss for folk.

Hvorfor gjemmer vi oss?

Fordi noen ganger, når alt virker rolig og fint og trygt,

og du føler at du kan stole på det...

Det er da...

Du har en stemme inni deg.

Den er alltid der.

Noen ganger er den veldig lav, men du må høre på den.

For den stemmen inni deg er alt du kan stole på.

Og stemmen min sier:

"Ikke ennå."

Forstår dere?

Bor vi her nå?

Nei, vi bor ikke her.

Vi kan sove her i natt.

Og så da?

Ingen steder.

For det er ikke trygt.

Fordi stemmen til mamma sier det.

Vil du være et annet sted uten meg?

Jeg går ikke fra dere. Aldri.

Og dere går ikke meg.

Jeg slipper dere aldri av syne. Det lar jeg ikke skje.

Der vi er sammen, er det hjemme.

I natt er dette hjemme. Greit?

Her.

Gå og lag en seng.

Du så ikke etter ham.

Jeg så ham ikke.

Det gjorde jeg.

Hvorfor gikk du fra ham?

Han ba oss om det.

- Så du bare gjør som han sier? - Nei, jeg gjør ikke som noen sier.

Så hvorfor må jeg gjøre som du sier?

Fordi jeg holder deg i live.

Du hadde rett. De folkene ville drepe oss.

De gjør det hvis vi ikke er smarte.

Vi blir testet.

Verden tester oss for å se om den kan knekke oss.

Men det kan den ikke.