Invasion

Hun lyver. Presidenten.

Det er russerne. Kina. Det er ikke...

Men det er sånn det ville føles om det var sant.

Vi ville sittet her og sagt at det ikke var mulig.

Det er det vi ville sagt hvis det virkelig skjedde.

Ikke sant? Jeg mener, det vi sier nå.

Har dere peiling på hvor vi skal?

De har satt opp en mye større base i nord.

En hel by ble rammet. Gjør klar de pediatriske stentene.

Hva?

De sa på radioen at en skole ble truffet av noe.

Det var det de sa: "Noe".

Vingummimark? Jeg foretrekker Skittles.

Vi må snu.

- Stopp. - Hva gjø...

- Jeg må stoppe. - Hva?

Hei. Stopp bilen.

- Hei, hei. - Hei, jeg må snu.

- Kan ikke snu. - Jeg må tilbake!

- Jeg kan ikke snu. - Jeg må tilbake til dem.

Hallo?

Luke? Sarah?

Ahmed?

Luke? Sarah?

Ahmed!

Sarah?

Ahmed!

Hold deg på bjelken. Ikke snakk.

- Mamma. - Mamma.

Det går bra. Jeg har det bra. Jeg elsker dere.

Jeg elsker dere så høyt.

- Jeg er redd. - Jeg elsker dere så høyt. Mamma er her.

Vi må dempe oss.

- Mamma er her. - Ja.

Vi trodde du...

Nei. Jeg er her.

Jeg vil alltid være her. Jeg drar aldri fra dere.

Vær stille. Vær så snill!

Ok.

Ja. Ok.

Hei.

Nei.

- Er du skadet? - Nei. Det er ikke mitt.

Det er ikke mitt.

De vil drepe oss,

eller ta oss med til... til skipene sine.

Hvor er skipene deres?

Ingen skal ta oss. Ingen får ta dere fra meg.

Kanskje de bare vil ha vann.

Jorden er for det meste vann, 70 prosent. Så de er ikke etter oss.

De vil ikke ha oss.

De vil bare ha vann. Det er derfor de kom.

Så hvorfor er den her?

De vil ta oss. Hvorfor skulle de ellers...

Dere har sett for mange filmer.

Vi vet ikke hva den vil.

Vi vet ikke om den vil noe.

Hva den nå er, vil den få kjenne det, for vi har det beste militæret i verden.

Det beste militæret i universet?

Hei.

Tror du jeg glemte det?

Her.

- Nei, takk. - Må jeg tvinge deg til å spise godteri nå?

Luke, vil du ha?

- Det er verdens undergang. - Vennen.

Det er det, virkelig.

Åpenbaringen.

"Og jeg så en ny himmel og en ny jord.

For den første himmel og den første jord var borte.

Og havet fantes ikke mer."

Det er ikke nok luft her inne.

Det vil skje noe fælt. Jeg vet det.

- Mamma? - Det går bra.

Vennen, vi må prøve å bevare roen.

- Du hører ikke på meg! - Jeg hører på deg.

Hei. Vi må være stille, ok?

Du er gjest her! Hva gjør du egentlig her?

- Vær så snill, vær stille. - Ikke be henne om å være stille.

De drikker alt vannet. Vi har ikke mat. Det er for mange av dem!

- De må ut! - Stille, vennen.

Ok. Vi drar. Unger.

Aneesha. Nei, vi drar ikke.

- Unger, Ahmed. - Nei. Ingen drar noe sted.

- De skal dra. - Vi vet ikke hva som er der ute.

Det er stillere nå. Dette går bra. Bare... Hvis du kan...

- Ingen drar noe sted. - Ok.

Hvis dere lager lyd, setter dere livene våre i fare.

Det kan jeg ikke ha noe av. Alle blir her, stille.

- Du sa det ikke var ladd. - Jeg sa det for ikke å skremme deg

da du sto på døra mi og lette etter ungen din.

Den har to patroner.

Jeg kastet bort én på den greia nede, og jeg har 50 til.

- Skal du skyte oss? - Ok. Nå må alle roe seg ned.

- La dem dra. - Ikke vær dum.

Det vil lage mer støy enn om jeg og ungene lister oss ut.

- Legg det ned. - Dere leder den rett til oss, vet du det?

Kom igjen, unger.

- Nei, nei... - Ikke...

Hei. La henne være.

Nei!

Skitt.

Sarah.

Kom igjen.

Vær så snill. Vennen.

For mammas skyld, vær så snill.

Vær så snill.

Hjelp meg.

- Jeg har deg. - Ok.

Fokuser på meg. Jeg har deg.

Hold deg fast.

Jeg har deg.

Vennen!

Vennen!

Vennen!

Nei! Hjelp meg! Vær så snill!

Nei!

Vær så snill. Hold deg fast!

Nei!