The Animals of Farthing Wood

Bare litt lenger!

Jeg må da være der nå snart?

Ja, her er det.

Dette er min skog vi fikk berga.

Hold ut litt lenger, så er jeg snart hjemme igjen.

Se deg omkring!

- Se hvordan det ser ut! - Det ser ikke ut.

Jeg vet ikke hva du ler av,-

- men hvor mange hjem har vi mistet i dag, ugle?

Et halvt dusin rekkehi, tre fullmøblerte ekornhull,-

- og minst 15 svært velholdne reir.

Å, 16!

De hogger løs på oss hver dag. Enda er de ikke fornøyde.

Men hva gjør vi?

Det er ikke stort igjen. Ingen ting.

Dette er nok slutten.

Ikke lenge til, ikke lenge til, for nå har de fylt opp dammen.

Ikke Dyreskog-dammen?

Den siste drikkevannskilden vår!

Stakkars endene.

Det er ikke så farlig for oss, for vi har jo elva.

Du mener lortbekken?

Der er du også.

Vi var på vei ned for å se på forholdene.

Det ser ikke bra ut, gamle venn.

Og kommer det ikke regn snart, får vi det trasig.

Det ser ut til at vi har fått et problem.

Et stort et.

Viktig nok til at vi bør holde en storsamling.

Et møte for alle dyrene?

Ikke et selskap, røyskatt.

Men er ikke en storsamling vel drastisk?

Er ikke dette drastisk, så vet ikke jeg.

Men en dyreskogforsamling har vi ikke hatt på mange år.

Slike holder vi bare i en krisetid.

Jeg kaller dette krisetid.

Uten vann vil neppe noen av oss i dyreskogen overleve.

Hvis ikke du vil kalle dette krisetid, hva vil du kalle det?

Men hva hjelper det med en storsamling?

Hva kan smådyr som oss gjøre?

Hvis du og jeg og grevling og røyskatt -

- kan samle alle dyrene i dyreskogen nå straks,-

- så kan kanskje en av oss komme fram til en løsning.

Du er lur!

Reven har fullstendig rett.

Vi må ikke få panikk.

Det er bare å rulle opp pelsen og gjøre noe.

Å overtale befolkningen her i skogen til å bli med,-

er ikke akkurat enkelt,-

- men likevel tror jeg du greier deg, grevling.

Jeg?

Hvem annen?

Når alt kommer til alt kjenner du flest i skogen.

Han blander seg bort i alt, han.

Og alle kjenner jo deg.

Du har rett i det, rev.

Det er kanskje best at du overlater arrangementet til meg.

Jeg visste at jeg kunne stole på deg!

Ikke bare stå der og skjelv, kanin, men kom deg av gårde.

Si fra til hare også.

Så var det deg, piggsvin.

Rull deg i vei og prøv å finne salamandrene.

Skal bli, grevling!

Moldvarpen dukker nok opp når han hører all tråkkinga.

Hva har du tenkt å si?

Si til alle at de skal møte hjemme hos meg.

- I hiet ditt? - Er det noe galt med hiet mitt?

Nei, ikke i det hele tatt.

Men det er greit for deg og meg og spissmus og markmus,-

vi liker oss under jorda.

Men fuglene kommer ikke til å sette pris på det.

Tenk på ugla og tårnfalken.

De kommer ikke til å like det.

Det blir ikke noe langt møte.

Og de vil forstå at det er for en god sak.

Ikke bare stå der, men gjør noe!

Si fra til jordrottene!

Reven og jeg er enige om -

- at situasjonen er så vanskelig at vi trenger å møtes.

- Hva snakker han om? - Han spør om hvem som er søtest.

Vi skal ha et møte i mitt hi!

Bare ikke prøv deg!

Møtet er ved solnedgang.

Vær ute i god tid, fru Von, og få med deg andre.

Si fra til markmusene.

Si fra til spissmusa.

Solnedgang!

Har vi glemt noen, røyskatt?

Ja, din venn og min.

Sørg for at hun forstår -

- at vi har ikke innkalt til møte for at hun skal spise gjestene.

Du hørte hva han sa?

- Hva gjør du, grevling? - Jeg utvider hiet mitt.

Alle som kan krype og gå skal inn.

- Gjør noe du også. - Hva da?

Få tak i noen sankthansormer til lys.

Der har vi de første gjestene.

Jeg tenkte at det var deg, ugle.

Du har vel aldri tenkt at vi skal gå ned der?

Det kommer ikke på tale. Du får ikke meg ned der.

Hva var det jeg sa?

Den som lever i jorda, blir sjøl jordbunden.

Den som lever i lyset, vil finne opplysning.

Jeg vet du vil gå foran med et godt eksempel.

Og hiet mitt er gullende rent.

Når du sier det på den måten...

Hun holdt ord.

God dag, ekorn, følg etter salamandrene.

Gode, gamle grevling!

Bare følg markmusene!

Jeg visste jeg kunne stole på deg.

Vi kommer vel ikke for sent?

Du vet hvordan det er med damene.

Det tar så lang tid før de er ferdige.

- Det er alltid min feil. - Selvsagt.

Var det alle?

- Jeg er sist. - Noen må være det også.

Bare gå etter sankthans- ormene, men spis dem ikke.

Det kunne ha smakt med noen små ormer.

Hør her, alle sammen.

Det er en som mangler.