Outlander: Blood of My Blood

-Tidligere... -Ellen MacKenzie. Du er spesiell.

Hvorfor gifter de meg bort til Malcolm Grant?

Må jeg forhandle med djevelen selv for å omgås deg, vil jeg gjøre det.

Det blir flere hindringer.

Vår laird, Isaac Grant.

-Vil du bli min nye rådgiver? -Ja.

Du har spurt etter en kvinne. Kanskje vi kan hjelpe hverandre.

-Jeg sier ifra når jeg finner henne. -Jeg betaler.

Har du noe å tilstå? Du er med barn.

Det var dumt å tro jeg kunne rømme.

Men barnet vårt skal leve. Så tilgi meg for det jeg skal gjøre.

Kom og varm deg, min engelske rose.

Kjære vene.

For Guds skyld, hva har du gjort nå?

-Ingen vits å gråte over spilt melk. -Kanskje ikke.

Men takk gruagach for den, enten du melket kua selv eller ei.

-Du takket vel gruagach? -Jeg takket hun som kom med den.

Det er ikke det jeg mener. Du har gjort feene sinte.

-Jeg er lei for det. -Det burde du være.

Jeg orker ikke ugagn av feene. Det er for mye arbeid som det er.

Og lairden kommer snart hjem fra handelsturen til Edinburgh.

-Kommer han tilbake til Leathers? -Ja, om alt går bra.

-Jeg trodde han ble borte lenger. -Da trodde du feil.

Lairden er dog ikke forpliktet til å holde en tjenestepike informert.

Og slik ting går, blir det kun melk til ham-

-med mindre den har surnet før han kommer.

Du er udugelig som brent mel iblant, jeg sverger.

Skal jeg legge igjen en offergave ved melkesteinen? Er det skikken?

-Jeg så den da jeg plukket bær. -Prøv, men det er nok for sent.

Vi har allerede pådratt oss feenes vrede. Gå og vær rask.

Hvis du ikke er forsiktig, vil feene lure deg,-

-gjøre deg pek, gjemme sakene dine, velte ting,-

-ta en baby fra dens seng eller gjøre melken sur.

Jeg tviler på at du tror på dem. Jeg pleide ikke det.

Men etter alt som har skjedd meg, er jeg ikke så sikker.

Foreldrene mine lærte meg å sette min lit og tro til Gud.

Men folk her tror på begge deler - lidenskapelig.

Husker du det moderne sagnet om dem, som jeg elsket?

J.M. Barrie skrev: "Da det første barnet lo første gang,"-

-"gikk latteren i tusen biter, og alle hoppet rundt."

"Og det var begynnelsen på feer."

Fra de første vingeslagene i magen min-

-pleide jeg å drømme om vår søte Claire,-

-hvordan hennes latter ville befolke et rike med magiske skapninger.

Jeg vet ikke hvordan jeg kom hit. Jeg vet ikke om jeg kan dra.

Jeg vet ikke.

Henry?

Hva er det, kjære? Alt i orden?

-Hva syns du om Peter? -Pan?

-Beauchamp, hvis det er en gutt. -Peter Beauchamp...

Er de ikke litt avanserte for en nyfødt?

Jeg vet det.

Jeg liker tanken på å dele historiene jeg elsker.

Jeg skal dra og møte Mr. Knowles.

-Du sa ikke han hadde tatt kontakt. -Jeg ville ikke gi oss forhåpninger.

Det er mulig at han tilbyr meg min gamle stilling i advokatfirmaet.

Å, kjære, det hadde vært flott.

Bare ikke splintene har påvirket evnene mine.

Det har de ikke. Du vil gjøre lille Peter stolt.

Jeg håper å gjøre ham like stolt ved å studere på universitetet.

-Kjære vene. -Hva?

Kjære vene.

Det er utrolig. Han er virkelig der inne.

-Er du sikker på at det er en gutt? -Ja. Det er min sønn og tronarving.

Ville du blitt veldig skuffet om det ble en liten jente?

Mrs. Beauchamp, jeg bryr meg kun om at du og barnet har det bra.

En liten jente ville gjort meg til verdens lykkeligste far.

Jeg mener at jeg har vært trofast mot deg, Henry,-

-at jeg ikke hadde noe valg, at da barnet ble født,-

-ville det bli tatt fra meg, eller verre.

Og det er ikke feene som ville vært ansvarlige.

Jeg har gjort det jeg kan for å holde barnet vårt trygt.

Men jeg vil aldri slutte å prøve å komme tilbake til deg.

-Jeg fant henne, kvinnen din. -Julia?

Her er hun, en engelsk kvinne,-

brunt hår, snille øyne.

Litt vin?

Eller...

-...kanskje du vil legge deg? -Nei.

Beklager, jeg kan ikke.

Jeg vet jeg ikke er den du håpet på.

Men si hvordan jeg kan glede deg.

Fruen vil ikke miste deg som kunde.

Hun har instruert meg om å gjøre alt du ber meg om.

Slutt å late som først, så jeg vet hvem jeg snakker med.

Nei, det var ikke det jeg mente.

Kvinnen du leter etter, hvem er hun?

Vet du hvordan det føles å håpe på noe,-

men samtidig frykte det så inderlig?

Som en som tjener til livets opphold på denne måten, gjør jeg det.

Da vil du forstå når jeg sier jeg var redd for å finne henne her...

...på et sted som dette.

Jeg klandrer deg ikke.

Jeg anser meg selv som heldig.

Jeg er her, tilbringer tid med en herre.

Jeg er ikke ute i den dødelige kulden.

Jeg håper kvinnen din også er på et trygt og varmt sted.

Dette kom mens du var borte, fra Grantene.

Slyngelen Isaac var ikke engang anstendig nok til å skrive selv.

Dette er fra hånden til hans rådgiver.

Jeg har vært borte i over en måned.

-Var det ikke noe annet brev fra dem? -Nei.

Hørte de på hva du hadde å si?

Rådgiveren sier at "uten tilstrekkelige bevis"-

-"er ikke MacKenzienes interesser de samme som Grant-klanens."

"Det er ikke mer å diskutere." Uten tilstrekkelige bevis, ja vel.

Hva mer trenger de?

Det er ikke godt for annet enn å tørke seg i ræva med.

Kanskje de tviler på miss MacKenzies dyd.

Hun er en gammel møy. Hvordan unnslapp hun ekteskapet?

Det må være en grunn. Hvorfor ville brødrene ellers-

-konkludere med at hun hadde stukket av med Malcolm Grant?

Jeg mistenker en moralsk svikt, en skamplett på æren hennes.

Er det en kamp du vil kjempe? Er det ikke en annen måte?

Den kvinnen er ødelagt gods.

Og jeg skal bevise det.

Skal Grantene forbli vår allierte, må du ikke skyte deg selv i foten.

Julia.

-Du er et kjærkomment syn. -Lammegryten din, mylord.

-Hva er dette, jente? -Det er et utslett.

-Jeg får det iblant, overalt. -Det er vel ikke smittsomt?

Det fins en enkel kur. Om jeg bare kunne besøke apoteket.

Men Mrs. Porter tillater det ikke. Hun sier det er feenes forbannelse.

Gjør det du må for å bli kvitt de fæle flekkene.

Takk, mylord.

Balloch følger deg til Beauly.

Jeg følger henne dit, sir.

Fint. Jeg vil ikke ha det i huset mitt.

Ja, mylord.

Maidagen er om to måneder.

Malcolm Grant ba deg følge ham til festivalen nær Inverness...

Som hans trolovede.

Dougal protesterer vel.

Som krigshøvding er han enig i at din trolovelse ikke angår ham.

Men når dere er gift, må han kanskje involvere seg.

Som laird har du nok bedre ting fore enn å kaste bort tid på en festival.

Det er sant. Det er litt under min stand nå.

Og Dougal?

Han er nok ikke så glad for det. Blir han med meg?

-Kan du stole på ham med Grantene? -Han skal på en festival her hjemme.

Ned blir med deg.

Du drar og hygger deg med mannen.

-Og med et smil om munnen. -Det gjør jeg ikke.

-Og jeg vil ikke gifte meg med ham. -Du kjenner avtalen vi inngikk.

Ja, en avtale inngått av en bestemt grunn.

Du trengte en Grant-allianse for å sikre deg tittelen som laird.

-Avtalen trengs ikke lenger. -Skal jeg bryte løftet til Isaac?

-Be ham glemme den? -Fortell ham det du må.

Si at du har ombestemt deg, eller at jeg er ved dårlig helse.

Eller fortell ham hvor hissig jeg er,-

-at du gjorde en feil da du anbefalte søsteren din som kone,-

-at du redder ham fra et liv i elendighet.

Jeg blåser i hva du forteller ham.

-Har du hørt om Graham Finley? -Nei.

Han var trolovet med Maura Grant.

Det var avtalt, de var enige om dato.

Maura er ikke den vakreste jenten i området.

Og da Finley så henne, lenge før bryllupet,-

-bestemte han seg for å finne en brud et annet sted.

Mary McLeod.

Umulig. Mary McLeod giftet seg med en Erskine. Ian, tror jeg.

Ja. Hun gjorde det,-

-for Graham Finley kunne ikke det siden han forsvant på heien.

Sier du at hvis jeg ikke går med på ekteskapet,-

-vil Isaac Grant få meg drept? -Vil du ta sjansen?

Hvordan kan du love meg til en slik familie når du vet det?

Bær nag om du må, Ellen.

Men det er en annen grunn til at du må overholde avtalen.

Du må få vite sannheten.

-Hvilken sannhet? -Du tror at far var en helgen.

Han lot deg gjøre som du ville, og du så ikke manglene hans.

Jeg er klar over at han hadde sine mangler.

Er du da klar over at på grunn av hans ubetenksomme-

-og egoistiske forbruk, døde han med en brøkdel av formuen-

-han overtok da han tok kontroll over klanen?

At han forlot denne jorden med pengekisten tom-

-og familien og klanen på randen av fattigdom?

Det er umulig. Du ville ha sagt det før.

Jeg har nettopp funnet det ut selv. La meg vise deg regnskapet jeg arvet.

Vi har en måned før vi må selge familiesølvet.

Men du kan hjelpe oss.

Grantene er rike.

En liten tjeneste fra dem ville ha hjulpet mye.

Hvis jeg gifter meg med Malcolm, må du samle inn en medgift,-

en betydelig en.

Krøtter i stedet for mynt, hvis vi er heldige.

Og så kan du være våre øyne og ører på Grant-slottet.

Når du selger en kvinne til en annen klan,-

-selger du henne fullstendig - kropp og sjel.

Og med det forsvinner lojaliteten hennes.

Som kone til en Grant vil min lojalitet være til dem.

Hvis det kommer til det, må Gud være nådig mot sjelen din.

Du har snakket med Colum.

Du tåler ikke Grantene, men vil gifte meg bort til en.

Jeg hadde foretrukket MacRannoch.

Jeg sverget min lojalitet til Colum, og dette er hans felt.

Allianser er vel feltet til en krigshøvding.

Jeg skjønner hva du prøver på, men du kommer ikke mellom oss.

-Aksepter din rolle slik jeg gjorde. -Det er litt av en tale.

Du står bare ved din brors side til han vakler.