前 200 行。
For en kickflip wallplant.
Det minner meg om mine skate-dager.
Du skatet jo bare sammen med Charlie og Henry.
Takk, det holder.
Utrolig konkurranse. Jentene er flinke.
Men Kim Matthews var dessverre ikke med.
Her har vi et klipp av henne når hun skater som barn.
Kim konkurrerte som sjuåring, og fikk sin første seier da hun var 11 år.
- Hun var pen allerede da. - Jeg sa "elleve".
Da hun var 17 år, vant hun London Trials.
Foreldrene heiet stolt på henne med hjemmelagde skilt.
Siden den gang har vi ikke sett henne.
Moren hennes døde i en bilulykke.
Vi tenker på deg, Kim. Og hvor enn du er,-
- håper vi at du nyter fremgang og lykke!
Dagens tilbud: 2 løkringer til prisen av 1.
Ikke knuff, takk.
- Var det ikke søppelpost? - Det stod jo "haster" på det.
- Det står det alltid. - Det er jo nesten 1000 pund.
Du kan ikke bare overse det. Kanskje vi kan selge Bentleyen...
Å, nei. Noen har visst stjålet den. Har vi en reserveplan?
De bløffer bare. Jeg kommer nok på noe.
Hvordan går det?
Nei, ingenting... Ennå.
- Jeg skal snakke med Les. - Hva skulle jeg gjort uten deg?
Forfalt.
Vaktlisten er...full.
Men kanskje hvis du er litt ekstra snill mot meg...
Ikke vær en drittsekk, Les.
Var det "ekstra snill"?
Hvordan ble sommerjobben hele livet mitt?
En venn av meg har fått jobb hos et cateringbyrå,-
- og serverer champagne og småretter til kakser. 12,50 pund i timen.
Kakser og champagne, eller Les og...
Du kan få nummeret, men du må være snobbete.
Snobbete? Jeg kan være snobbete.
- Hei. Jeg heter Arabella. - Henrietta.
- Isabella. - Petronella.
Kim.
Hvitvin? Ja.
Rødvin? Ja.
Dessertvin?
Nei.
Faen.
Du er en hyggelig jente, men jeg vet ikke...
Du vet ikke om jeg egner meg til denne jobben.
Det er vanskelig å forklare hvorfor.
Det er trolig fordi jeg ikke heter Arabella, eller noe med "bella".
Fordi jeg ikke har perfekte negler og frisert kjønnshår.
Selv om jeg er den eneste med ekte arbeidserfaring,-
- og du vet at jeg hadde jobbet hardt,-
- så er jeg bare ikke riktig type jente.
- Noe i den duren? - Noe sånt, ja.
Dette er Bella.
Hva gjorde hun? Gud, for en idiot.
Ja, i overmorgen. Alle er fullbooket.
Vent litt... Kim?
- Kjempebra! - Jeg takket nei.
- Hva slags jobb var det? - Matlaging og vasking.
- Var det dårlig betalt? - Nei, dobbel lønn pluss driks.
Hva er problemet, da?
Det er ved et skianlegg. I Østerrike.
I fire måneder.
- Akkurat. Vel, jeg kan jo... - Det kan du ikke.
Jeg hadde funnet et skjelett i sofaen med fjernkontrollen i hånden.
Det var harde ord.
- Du tok det rette valget. - Synes du det?
Ja. Hva er luksus og kjekke rikinger sammenlignet med dette?
- Jeg fant en tånegl i... - Ikke prøv deg.
Ser du? Hadde du fått slik underholdning i Østerrike? Neppe.
Hei, det er Kim Matthews. Jeg lurte på...
...om jeg er desperat etter en chalet-jente? Ja. Vil du?
Du må være der i morgen. Ta nattoget.
Jeg fryser ned nok mat til april. Vet du hvordan mikroen funker?
Ja. En magnetron konverterer elektrisitet...
- Nei, jeg mener "på"og "av". - Ja da.
Hva driver jeg med? Jeg sender deg til fjells, mens jeg ser etter jobb.
Du får en jobb, bare du fortsetter å lete.
- Men du er bare 19 år. - Nettopp.
Og Østerrike er ikke bare fjell.
Kjent for "Sound of Music", panert mat og psykoanalyse.
Du er så rar. Og du lurer på hvorfor du ikke får jobb?
- Ikke glem å dusje. - Hver måned.
Jeg gir opp.
- Hva skal jeg gjøre med denne? - Du kan ikke bare spise bønner.
Hør her... Vi vant to kriger og VM med bønner i magen.
Du får mat levert en gang i uken. Lexi, dette er faren min, Bill.
Hold ham i live til jeg kommer tilbake.
Lønnen går rett til huslånet. Jeg sender driks. Og husk å...
...åpne konvolutter med rød skrift. Jeg vet det. Du må rekke toget.
- Kanskje dette ikke er så lurt. - Dra. Nå.
- Jeg elsker deg, Kimberley. - Jeg elsker deg, William.
Ha det, pappa.
Vi sees. Auf Wiedersehen!
Gud, det gjør jeg aldri igjen. Jeg husker ingenting.
Alvorlig talt. Så du han fyren som stirret på puppene mine?
Kjempeflaut. For en ekling.
Han hadde hår på brystet. Kan du tenke deg?
Jeg ringer deg opp igjen, vennen.
- Seriøst? - Ja.
Greit, da drar vi. Legg bagasjen i baksetet og sett deg inn.
Faen.
- De er enorme. - Ja, fjell er som regel store.
Står du ikke på ski? Hvorfor er du her?
Det er en jobb. Jeg må tjene penger.
Tjene? Som i "spare"?
- Den rumpen kjenner jeg igjen. - Blir du med ut?
- Skal bare kvitte meg med hun nye. - Få se!
- Kim, Jules. Jules, Kim. - Hei.
Hei.
- Da sees vi senere, vennen. - Vi sees, vennen.
For et sted. Er han sjef for et slags kriminelt imperium?
- Han er bankdirektør. - "Ja", altså.
Du skjønner ingenting. Dette er den beste jobben i Alpene.
De bruker hytten til smøreturer og familiehelger.
Utenom det, er de nesten aldri her.
30 jenter tryglet meg om jobben da Millie knakk beinet.
Men byrået ville ha en de hadde truffet.
Så morsomt. Jeg hadde ikke tenkt å ta den.
Greit, så morsomt var det ikke.
Gjør som jeg sier, ellers sladrer jeg.
Du, for en uke siden vasket jeg opp spy.
Hør her, lille frøken Essex- "ingen-jakke-ingen-ski"-utskudd.
- Jeg er ikke fra... - Familien Madsen kommer i dag.
De forventer perfeksjon.
Hvis du tabber deg ut, eller stiller meg i et dårlig lys,-
- så blir vasking av spy et hyggelig minne. Forstått?
Forstått.
Da er det bare å føle seg som hjemme.
For et mareritt.
Dere skal jo ikke dele rom de neste fire månedene...
- Å, vent... Det skal du jo. - Alvorlig talt.
Det er som om hun aldri har sett snø, og er fra Afrika, eller noe.
En chalet-jente som ikke står på ski?
- Nettopp. - Vi snakkes, vennen.
Vi følger tre gylne regler. Én: Ingen venner i huset.
To: Fest så mye du vil, så lenge frokosten er servert kl 08.00.
- Forsover du deg, drar du hjem. - Venner, frokost.
Tre: Ikke ligg med kundene.
Med mindre de er kjekke. Eller rike. Eller prøver seg på deg.
Det er egentlig bare to regler, altså.
Ja, egentlig.
- Vi tar bare det viktigste foreløpig. - Skal jeg hente grønnsaker?
Seks bokser kaviar, takk. Beluga.
Kaviar, ja. Selvsagt.
Jeg er ansiktet utad, kan du si. Du hører til på bakrommet.
Ja, jeg snakker ikke "snobb". Jeg tok ikke det faget.
- Tar du deg av grønnsakene? - Gjerne.
Kom igjen, gulrøtter. Nå gjelder det. Alle må gi 110 prosent.
- Er du ferdig? - Ja. Lander de kl 17.00, sa du?
Ja, men piloten ringte. De fikk motvind.
Akkurat. Hvem var det som ringte, sa du?
Gud, nå er han her. Eierens skiguide, fikser og slusk.
Får jeg presentere den kjekke og slagkraftige Bernhard.
- Dere er sene. - Jeg sa vel "sjarmerende" også?
- Er dette den nye jenta? - Hei.
Hallo! Velkommen!
Hvem er hvem, da?
- Det finner du nok ut. - Ikke vær så innmari hjelpsom.
Regel 3... Han er uansett opptatt.
- Avviste han deg? - Nei.
Hva er det som gjelder? Hvordan tiltaler jeg dem?
Du skal ikke si noe til dem, og ser dem ikke i øynene.
Og nei når du hilser på dem.
- Alt vel, veslekuken? - Hei, tøsen.
- Alt vel der nede? - Ja visst. Jeg bare strekker ut.
- Ok. Er dette den nye jenta? - Noe i den stilen, ja.
- Hei. Jeg heter Kim. - Jonny. Kuken min er ikke liten.
- Det var den da han var ti. - Hei...
Det er så spennende å være her. Hei! Hvordan går det?
- Dette er Millies vikar, Kate. - Kim.
- Dette er Nigel, hennes bror. - Den berømte Nigel.
- Hans kuk er liten. - Det er ikke hva man har...
Men hvor man gjør av den...
- Bare overse ham, er du snill. - Dette er faren min. "Dickie."
Følg med. Du får en prøve senere.
Hei. Kall meg Dickie. Takk for at du trår til. Bare gjør som Georgie.
- Ikke med haken... - Den liker vi jo.
- Det var et engangstilfelle. - Apropos...
- Heisann. - Hei.
Min kone Caroline.
- Hun har visst en halsinfeksjon. - Tar du veskene?
- Gi henne en sjanse. - Jeg har ikke sagt noe.
...toppet med saus à la meg.
Bakrommet?
Jeg vil jo ikke overskygge deg med rosenkålen.
Strålende.
Ibble-dibble, den første av tolv.
Ibble-dibble nummer...
Jeg vil være en profiterole.
De kom hit i privatfly og har det moro-
- ved å gni hverandre i fjeset med en kork?
- Sinnsykt. - Fornuft er overvurdert.
Jeg har prøvd. Skjønte ingenting.
Bli med. Vi biter ikke. Bare mamma, vi andre bare napper litt.
- Jeg snakker tøv. Du, der. Kom. - Nei!
- Jo! - Nei, jeg vil ikke...
Georgie, Georgie, Georgie!
"Lytt til englesangens ord."
Kom igjen. Nigel...
No comments yet. Be the first to leave one.