A Thousand Blows

Vinneren er Hezekiah Moscow!

I deg ser jeg en mann jeg elsket og mistet.

Fortiden er over.

Ikke for alle.

Du har vært full i månedsvis.

Jeg trenger deg som den mannen du en gang var.

Du har vært på gata i over tolv måneder.

- Jeg sluttet å telle. - Jeg har et forslag.

Ikke glem hvem du egentlig er.

Alt du må gjøre, Hezekiah Moscow, er det du ble født til å gjøre.

Jeg har en plan.

Hvis du er med, skal jeg fortelle deg alt.

Jeg har en idé.

Angående deg og meg.

Du må være under, Mary.

For Alec.

En siste lenke.

Så kan jeg dra hjem, bror.

Dra tilbake.

Hezekiah, dra hjem.

Still deg i kø.

Ja, sir.

Fortsett.

Edward John Eyre.

Hvem er du?

Jeg leste at dronningen belønner deg for dine bidrag til imperiet.

Åpnet det et gammelt sår?

Det såret leges aldri.

Jeg visste hvor du var fra med en gang.

Jeg tilbrakte mange år på øya.

Stemmene i hver region er...

Hva husker du om Morant Bay?

Jeg husker en stor storm,

etterfulgt av den sterkeste solen jeg har følt på huden.

Minner er rare, Mr. Eyre.

Historien husker ordene dine bedre enn skrikene våre.

Ikke ved dette alteret.

Ikke foran Gud.

Jeg husker plikt.

Og kaos.

Vi mistet grepet om sivilisasjonen.

Så jeg brukte et språk folk aldri glemmer.

Makt.

Skal jeg si hva jeg husker?

Historier om en mann.

En hvit mann som styrte landet mitt.

Historier om folket mitt som kjempet mot sykdom og fattigdom.

Og denne samme mannen...

Edward John Eyre...

som sendte en milits med rifler, når alt vi hadde var huggert og stein.

Første gang jeg så frykt i min fars øyne.

Han ba meg om å løpe, og det gjorde jeg.

Kulene regnet bak meg.

Og da jeg kom hjem, var moren min borte.

Skutt ned og svelget av flammene.

Jeg var et barn og så verdenen min brenne.

Jeg heter Hezekiah Moscow.

Verden husker det kanskje ikke, men det gjør jeg.

Du skal stå til ansvar foran Gud.

- Jeg gjorde alt i hans tjeneste. - Er det løgnen du forteller deg selv?

Jeg har sett dette øyeblikket mange ganger i drømmene mine.

Gud, vær så snill.

Men du er bare en mann.

En som ikke kan unnslippe sine onde handlinger.

La skrikene hjemsøke deg

og de uskyldiges ånder ta deg om natten.

Til den dagen du blir tilkalt.

Gud vil ikke være der hos deg.

Esme, hvor er de tønnene?

...anliggender med ham, så vi drar når vi har snakket med Sugar.

Bare kom tilbake i morgen, eller dagen etter.

Ikke prøv deg.

Jeg spør pent og jeg har vært høflig.

Sugar er opptatt for øyeblikket.

Se hva katten dro inn.

Innehaveren, endelig.

Jeg sa at vi har skiftet eierskap, men de ville ikke høre det.

Jeremy-familien har vel kommet østover for å ønske oss lykke til.

Kondolerer for Indigo.

Det er nettopp det.

Vi er her fordi det går mange rykter...

Vi bryr oss ikke om rykter,

så ta etterforskningen tilbake til Elephant og jævla Castle.

Vi er her fordi det gikk mange rykter. Jeg gjentar meg selv for Sugars skyld.

Kan dere Elephant Boys lese?

Hvis dere kan det, vil dere se min brors navn over døren.

Så det holder.

Vår brors gravfølge var kanskje tre kilometer langt.

Alle kom.

Men ikke dere. Ingen herfra.

- Jeg var opptatt. Han var full. - Hva med han som drepte ham?

Vi vet ikke.

Det er det rare.

For etter drapet på broren vår, varierte hviskingen.

Men...

én detalj var den samme.

Da morderen trakk pistolen, så man litt av håndleddet hans,

og de så huden hans.

Huden hans var svart.

Det bor svarte menn overalt på havna.

Vi er interessert i han som bor i Wapping Wall.

- Bokseren. - Hvem? Hezekiah?

Jeg må høre det igjen.

Hezekiah Moscow?

Jeg er ikke sikker.

Kom igjen, dra til helvete.

- Hva slags mann gjemmer seg bak søsteren? - Respekter gavene hennes.

Se de mektige Elephant Boys, redusert til et omreisende mysterium.

Søsteren min er berørt av englene.

Hun hører et navn, og sannheten følger. Er det sannheten du er redd for?

Tålmodigheten er slutt.

- Dra til helvete! - Treacle...

Jeg ser en ravn

og en rose.

Hva betyr det?

Faen om jeg vet. Men jeg får frysninger av det.

Kan du holde seanse med de døde? Jeg vil snakke med moren min.

Er hun din nå, Treacle?

I så fall trenger hun litt jævla utdannelse.

Ja, faen ta deg, Bull.

Du blir aldri Indigo.

Det stemmer. Jeg er ikke Indigo. Det blir jeg aldri.

Dere får ett minutt.

- Ellers? - Det er en fjær.

Showet er over!

En samtale med bokseren.

Det er alt jeg ber om.

Broren min vil ha deg vekk.

Det er å skjule noen.

Jeg gir deg to dager.

Dette er din jurisdiksjon.

Snakk til meg, for faen.

Dra til helvete.

Vi har alltid fulgt deres ordrer.

Det var med Indigo. De er en gjeng med klovner.

Du ser kanskje at jeg ikke ler.

Rydd opp her.

God ettermiddag. Jeg fikk en beskjed. Du ville treffe meg?

Det føles som om alle her allerede har tapt kampene sine.

Jeg har sittet her og tenkt.

Hvorfor føler jeg fare?

Kom igjen, jeg har fokusert på å returnere kampen til Frankrike.

Men folket her trenger en seier nå, og vi har midlene til å skaffe den.

Nitroglyserin.

Ta disse skallene.

Når du maler dem fint nok, kan du kombinere dem med nitroglyserin,

og gjøre innholdet i kassen om til dynamitt.

Den fattiges mat er også redningen hans.

Bon, da begynner vi.

Denne veien.

Miss Polly Crane, her for ettermiddagsseansen.

Mr. Leighton.

Det må være en misforståelse, Miss Crane.

Dagens seanse er med...

- Tilgi meg. - Der er problemet.

Ingen glede i å male en kvinne som er så lett å glemme.

Huîtres à la chambre , rett fra markedet.

Sett deg.

Hvor har du vært?

- På en reise for å finne sannheten. - Noen vil si at det er mange sannheter.

Fikk du fred av den du fant?

Jeg vet ikke.

Når elven trekker seg tilbake, etterlater den seg mye.

Men dette, min venn. Dette er arbeiderens juvel.

Gjør meg glad.

Fristet av det ukjente.

Våre veier skulle visst krysses, Hezekiah.

Er dette en hobby, Miss Crane?

Å storme inn på steder uanmeldt og bruke sjarm for å få viljen din?

Det kan du si.

Jeg skjønner hvorfor du lykkes.

Så fortryllende som du er, skal jeg ikke male deg.

Du kom hit med en veldig klar plan, og valg er viktig for en kunstner, Polly.

Jeg må velge deg.

Ventet hun på å bli valgt?

Hun gjorde det.

Kanskje det er derfor hun ikke smiler.

Jeg har møtt folk fra alle samfunnslag.

Mange av dem hevder å ha en lidenskap for kunst.

Det handler mest om å føle seg overlegen.

Jeg fokuserer på det eneste som betyr noe i et maleri.

Og hva er det?

Historien.

Spørsmålene som henger igjen i hodet ditt når du går.

"Hvorfor dette øyeblikket? Hvorfor denne personen?

Hvorfor skal jeg huske deg?"

Min historie er verdt å fortelle, sir Frederic,

og hvis du maler meg, vil du være enig.

Kommunardene hersket i Paris i to måneder, fra mars til mai i 1871.

Folket samlet seg og tok kontrollen på fredelig vis.

De skilte kirken fra staten, avskaffet barnearbeid

og ga arbeiderne kontroll over verkstedene sine,

slik at de fattige endelig var fri fra de rikes eierskap.

Men så...

Så kom La semaine sanglante.

Uken med blod.

Franske soldater kom i sine blå uniformer

som snart skulle bli røde.

De brant ned hjemmene våre.

Hjemmene våre?