Bonjour Tristesse

Er du død?

Der borte fra så det ut som du var skylt opp fra havet.

Cécile.

Cécile.

Såpekopp.

BONJOUR TRISTESSE - GOD MORGEN, VEMOD

Respire.

Cécile, spill en sang.

Ikke en av de triste. En ekte melodi.

Elsa?

Skal jeg lese for deg?

- Nei? - Non, merci.

Hvorfor ikke?

Det høres alltid fint ut å bli lest for,

men det fungerer aldri.

- Gjør det vel? - Jeg vet ikke.

Den som leser høyt, liker det bedre enn den som lytter.

Det er pinlig når et ord uttales feil.

- Bør ikke være det, men det er det. - Jeg elsker å bli lest for.

Ja vel?

Ja.

Lytter du faktisk når du blir lest for?

Så klart. Altså, jeg prøver.

Det handler ikke egentlig om å lytte.

Raymond, alt handler om å lytte.

Hva holder dere på med?

Vi spiller kabal.

Spiller begge kabal?

Vi har alltid spilt det sammen.

Hvorfor ikke spille et spill for to?

Det føles sånn ut.

Jeg elsker denne tiden på dagen.

Man har så mange muligheter før lunsj. Jeg føler at jeg kan gjøre alt.

Som å lage middag for ti.

- Det høres bra ut. - Ja.

Cécile. Bare kast den uti.

Du klarer det.

Hun forestiller seg hvordan hun ser ut for oss.

- Hva mener du? - Som øving.

Øving til hva?

Til når hun vil bli sett.

Jeg vil helst ikke tenke på at datteren min blir sett på.

Jeg sa "bli sett", ikke "sett på".

Det er en følelse, Raymond.

Det er som makt.

Snart kan hun velge...

- Nei. - Jo. Hvem som legger merke til henne.

Jeg vil ikke vite dette.

Du får ikke det.

Da moren døde,

ble hun og jeg nære på en måte jeg ikke kunne forutsett.

- Hvor mange år siden, sa du? - Tolv nå.

Eller kanskje min forståelse av nærhet har endret seg.

Alt endret seg.

Plutselig visste vi ingenting.

Og så ble vi flinke til å vite ingenting.

Vi lot bare tiden gå.

Dere er flinke til å la tiden gå.

Det blir ikke bare oss tre lenger.

Anne kommer.

- Anne? - Anne Larsen.

Designeren?

Hun er en gammel venn.

Du nevner henne aldri.

Nei vel?

Anne har god smak. Hun har alltid sterke synspunkter.

Tipper ingen av stolene hennes er behagelige.

Så vakre klær kan bare bety at hun elsker ubekvemme stoler.

Hvor lenge blir hun?

Jeg gleder meg til å ha gamle venner.

Vi hadde det gøy.

Vi tre. Vi hadde det kjempegøy.

Hun smiler sjelden på bilde.

Anne har aldri vært rask med å si eller vise hva hun føler.

Så klart.

Det er sånn folk ter seg når de tror de har alle svarene.

Men det er åpenbart mangel på karisma.

Kanskje jeg er urettferdig. Jeg føler meg litt dum.

Jeg kjenner henne ikke.

Jeg gjør det hele tiden.

Jeg lar meg rive helt med av fantasien

når jeg snakker om kvinner jeg ikke har møtt.

Moren din var en av de få

som fikk frem Annes mer... avslappede side.

De hadde et hemmelig språk.

De kunne snike seg til et annet rom

og snakke i timevis.

Og jeg fant dem liggende på en seng av jakker

mens de gjemte seg for de andre gjestene,

fortapt i hverandre,

og jeg var kjempesjalu.

Jeg er ikke trøtt, men jeg vil være i senga.

Det kan bli fint med en fjerdemann.

Synes du ikke det?

Hva med Elsa?

Elsa elsker selskap.

Du er irriterende.

Hvorfor er du opprørt?

Overraskende at Anne ville komme.

Når ba du henne?

Vi har sendt noen e-poster.

Det er sånn av og til. Frem og tilbake en ettermiddag,

så ingenting på månedsvis.

Når man er eldre,

er det å pakke en liten bag

og besøke en gammel venn ved havet spektakulært.

Det føles godt å trenge lite

og våkne et annet sted.

Spektakulært?

Pussig ord.

Er det det?

Er du nervøs?

Nervøs? Hvordan det?

- Glem det. - Nei, si det. Jeg vil vite det.

Si det.

Glem det.

Å nei.

Har jeg ødelagt sommeren ved å be Anne?

Skal vi pakke og dra tilbake til Paris?

Kanskje du har rett. Det er en dårlig idé.

Vi stikker av.

Vil du bare rømme om natten, som tyver?

Det nytter ikke å snakke med deg.

Min medsammensvorne.

Hva skulle jeg gjort uten deg?

Hvor mange bilder av månen har du på mobilen?

Juletre?

Ja.

Italia?

En sjiraff.

Vet ikke hvorfor jeg sa det.

Jeg tegnet ikke noe.

Jeg tar en lett en.

Det er navnet mitt.

For fort. Igjen?

Navnet ditt?

Mellomnavnet mitt.

Hva er det?

Du lukter godt.

- Kjørte du fra Paris? - Nesten seks timer. For fort?

Det tar tre med tog.

Noen ganger trenger man seks.

Favorittjenta mi fra studioet laget en spilleliste til turen.

Skal jeg gi den til deg?

Dere er bortskjemte som nyter alt dette helt alene.

Elsa Mackenbourg?

Ba han henne?

Hvor lenge har de vært sammen?

Sist jeg så Elsa,

rullet hun rundt på gulvet hjemme hos Sophie.

En fest for noen. Husker ikke hvem.

Lekte med Sophies to barn.

Hun virket malplassert, men komfortabel.

Hun tok av skoene sine inne.

Alle ser sårbare ut i sokkelesten.

Til og med Elsa?

Raymond har alltid vært impulsiv.

Jeg lar deg pakke ut og hvile.

De kommer straks.

Takk.

Jeg så et av designene dine i Le Monde.

Kan bli fint på Cécile.

Så klart.

Hun kan bruke hva som helst.

Vi snakket om deg.

Kom. Snakk. Ta et glass.

Jeg trodde du ville sove hele natten.

- Skal jeg skifte? - Nei da.

Skål.

Skål.

Jeg synes han er...

Du synes Charles Webb er sjarmerende.

- En idiot. - Gi deg.

Jeg gjør det. Charles Webb er...

Er hva da?

- Usømmelig. - Usømmelig?

Herlighet. Jeg liker fyren.

Har samarbeidet med ham av og på i årevis.

Han er forretningsmann. Ikke noe for deg.

Forretningsmann? Hvilket år lever du i?

Greit. Kunst og handel.

- Jeg vet alt om det. - Jeg òg.

Han er enkel. Hva så?

Jeg er ukomfortabel med voksne som ikke kjenner seg selv.

Jeg husker at dere pleide å krangle.

Om hva da?

Se.

Han plager deg virkelig.

Jeg blir overrasket av den plutselig lidenskapen.

Du er rød. Jeg er imponert.

Får jeg se?

Takk.

- Jeg synes Charles er morsom. - Ser du?

Så han vet ikke noe om kunst eller hva som skjer i verden.

Hva så?

Og han er ekkel. Alle vet det.

- Men ekle folk er morsommere. - Akkurat.

Jeg kunne sovnet her ved bordet med dere.

Det er noe så betryggende ved dette energinivået.

Som høylytte familier.