Sister, What Grows Where Land Is Sick? (Den siste våren)

Jeg orker ikke mer.

Verden er syk. Verden er på vranga, og jeg har vrengt meg ut, men må lenger.

Finnes det en verden for meg?

Dette er søsteren min Vera.

Og dette er meg.

Hun vet ikke at jeg har begynt å lese dagboken hennes.

Jeg ville bare skjønne henne.

Jeg vet jeg ikke fikk lov til det.

Men da jeg først hadde startet, klarte jeg ikke å stoppe.

Jeg syntes jeg fortjente å få litt av det hun hadde.

Å få se det hun så.

Hva kan Norge tjene på klimakrisa?

Vi vil få en teknologisk gullalder. I dag spør vi...

Legg dem på benken, så jeg får dem tilbake.

- Det er så enkelt. - Gi faen.

Var det vanskelig å forstå? Jeg skal ha bilnøklene nå.

Det er ikke jeg som har de, ok? Kan du bare stole på meg?

- Det er ikke jeg som brukte bilen. - Jeg vet at du har dem.

- Kan du flytte deg? - Gi meg nøklene!

Det er ikke jeg som har de. Ikke fuckings ta på meg sånn!

Jeg skal ikke ta... Kan jeg bare få dem?

- Det er ikke jeg som har de. - Jeg ser dem jo!

Slutt, for faen! Slutt!

Nå tror jeg at...

Ro deg helt ned nå.

Helvete!

Du er faren min!

Nå må du skjerpe deg.

- Jeg skal ha bilnøklene! - Faen!

- Ro deg ned. - Fuck deg!

Vi begynte å løpe. Og så begynte måken å løpe etter oss.

- Bare vent her, du. - Ja.

Jeg er ikke hjemme nå, så...

Mamma?

Hun er ikke hjemme!

Si at jeg var her, da. Og at hun må komme i morgen.

Ja.

Kjære dagbok. 7. februar.

Mamma, pappa, lillesøster, -

- såkalte venner og de jeg bare ligger med.

Ingen kjenner meg.

Så jeg åpner meg. Skjærer en flenge i kjøttet og lar de stikke fingrene inn.

Her skal dere få kjenne!

Kjenner dere meg nå? Skjønner dere meg nå?

Ti fingre blir til nitti hender som river i meg innenfra.

Jeg må bort. Prøver å løpe, men jeg er lagd av leire, -

- og tusen hender river til seg deler av meg.

Jeg former restene av meg til monstre som jeg ruller i glitter -

- for at de ikke skal sprekke i solen, på skolen -

- eller i stolen der jeg sitter og spi- ser med mamma, pappa, lillesøster, -

- som måler meg med bekymret mine, og jeg er et minefelt.

Dere eksploderer rundt meg.

Jeg har ennå til gode å se noen overleve meg.

Jeg må bort. Prøver å lette, men tusen tråder strammer til.

I tidens vev går jeg meg vill.

Og da ser jeg det:

Det finnes ingen grenser.

Vet du hvor mange som ble drept for å være heks bare her i nord?

- Nei. - Nesten 200 i løpet av 1600-tallet.

Og da bodde det bare noen få tusen her oppe.

Hvis det var dårlig vær, fikk de skylden.

Eller hvis noen falt over bord ved et uhell.

Da var halshugging mye snillere straff enn bålbrenning.

Hvis de måtte hugge flere ganger for at hodet skulle trille av, -

- var det fordi Satan holdt et hardt grep rundt halsen på heksa. Sånn her!

Men hvis de virkelig var hekser, -

- hvorfor brukte de ikke magien til å redde seg selv?

Vet du hva det verste er?

Hvis du er kvinne, og du svetter og har hår og blør fra fitta...

Det må du holde skjult, for folk syns det er skikkelig ekkelt.

- Lukt! - Nei, det går bra.

Men jeg syns ikke det er så veldig fint med hår.

Hvor tror du at du har lært hva som er pent?

Lukk øynene!

- Lukker du dem? - Ja.

- Du syns nakenkatter er pene og søte? - Nei...

- Si ja. Du liker jo alle dyr! - Ja, ok.

Æsj, det var vått!

Vått og godt.

Få kjenne!

Faen!

Michael Jackson, Greatest Hits Volume 1.

Med "Billie Jean" og "Rock With You", så den er bra.

Cher.

Jeg spiller i band. Vi har mange låter nå, -

- så det er sannsynlig at vi gir ut et album snart.

Du har kanskje hørt om oss. Har du sett meg før?

Han har ikke hørt om dere.

- Hun sa du burde vite hvem vi er. - Jeg hørte hva hun sa.

Hun er grumpy fordi hun ikke kan spille elgitar.

Jeg prøvde å lære henne, men jeg tror hun er litt mer trekkspillperson.

Det er kult med trekkspill òg, da?

Hører du noen ganger på musikk og føler at...

At du smelter inn i en annen verden?

- En sånn transefølelse? - Ja, kanskje.

Nei, nei. Hvis du skjønner hva jeg mener, så skjønner du hva jeg mener.

- Da vet jeg ikke. - De som vet, de vet.

Sist det skjedde, var jeg på konsert. Foran meg var det en jente som dansa.

Hun ble nesten et vesen. Hun hadde glitterkjole, og hun så på meg.

Og jeg ble sånn... rar-trist.

Men også med en følelse av å ha vært akkurat der før.

- Ja... - ok. Hadde du tatt noe?

Nei, det er det som er greia, jeg tar jo aldri noe.

Faen, den er tom! Så jævlig nedtur.

Beach Boys, det er nice. Den var inni Cher. That will do!

Så jævlig absurd! Det høres ut som Sims-musikk!

Som Mario.

- Jeg orker ikke å gå! - Jo da.

- Kan du bære meg hjem? - Du har lengre bein enn meg.

Men du er sterkere enn meg, det vet du godt.

Hva er det?

Jeg har tenkt mye på om fluer går i dvale om vinteren.

- Vet du det? - Har du tenkt mye på det?

- Ja. - Det vet jeg ikke.

Hvorfor tenker du egentlig på det?

De beveger seg liksom hele tiden og sover aldri.

Er alltid i vinduskarmen og summer.

- Jeg vet ikke, altså. - Det virker jo veldig slitsomt.

Du, kan vi ikke sove?

Du biter så hardt.

Går det bra?

Sorry.

Du, hva er det?

Kom opp hit igjen. Går det bra?

Det er et glass der som har gått i stykker.

Du...

Hva driver du med?

Går det fint?

Kom opp hit, da.

- Gå vekk! - Ok...

Hva skjer?

- Skal vi gå? - Ja. Jeg har gått i dvale.

- Skal vi stikke? - Dere kan gå.

- Er du sikker? - Ja, dere kan gå.

Hva har hendt?

Jeg vet ikke.

- Skal vi... - Jeg sa dere kan gå! Det går bra.

Vi må bare ha klærne våre.

Det var skikkelig hyggelig.

- Det var veldig koselig. - Veldig gøy.

20. mars.

Ofte tror jeg at jeg skal dø.

Enda oftere glemmer jeg at jeg lever.

Hver dag er en ny mulighet. Men til hva da?

Hvordan skal jeg vite hvordan det skal leves?

Jeg vender på byggesteinene andre bruker.

Alltid som en utenforstående. Alltid full av undring.

Dere sier at dere ikke skjønner meg.

Det er vår felles grunn. Jeg prøver tilsvarende steiner, -

- men har ikke funnet noe sted eller noen grunn å sette dem i.

Mitt land er en sky av aske.

Med vinden flyter det finkornet sand.

Det er det nærmeste jeg kommer noe som er mitt.

Hvordan leve? Maten: Dyrket i monokultur, utarmet jord, -

sprayet ned med kjemikalier.

Hver dag utryddes ca. hundre arter.

Å bo: Vi bygger en verden i betong og asfalt.

Plankene vi bruker, var levende trær, hjem til milliarder av dyr, -

- pløyd ned og fraktet som lik til oss, sultne, grådige, fulle av frykt, -

- med økonomisk vekst som eneste løsning for alt.

Vi blir sykere og sykere, løper fortere og fortere.

Mamma ble syk av å puste eksos, av stresset i byen, så vi flyttet nord.

Vi har skjermet oss, men hva når det ikke fins noen plass å flykte lenger?

De sier jeg er sinnssyk, syk i sinnet, syk av sinne. Men jeg har -

- ingen andre steder å rette det mot. Alle jeg ser, er reddere enn meg.

De tør ikke se, lever i blinde, kjøper, dreper, strever i blinde.

Tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.

Jeg vender meg innover, imploderer, det lekker ut av meg.

Jeg vanner jorda med min smerte og håper det kan vokse noe ut av den.

Er det kaldt?

Nei?

Hva er det aller beste med å være menneske, syns du?

- Jeg vet ikke. - Du kan velge tre ting.

At man kan leve.

Men det kan jo alt av planter og dyr også.

- At man kan ha kjæledyr. - At man kan eie andre dyr?