Taking Lives

Hvor skal du?

Det er ombordstigning på 14.15-bussen til Mont Laurier ved utgang 10.

En billett, takk. Mont Laurier.

Får jeg lov? Fyren der bak slutter ikke å snorke.

Det går bra.

Jeg er Matt.

Jeg er Martin.

- Hyggelig å treffe deg. - Hvor skal du?

Så langt vekk jeg kan komme.

Det skåler jeg for, broder.

Skål.

Jeg tror vi har et lite problem med motoren. Bli bare sittende.

Det samme skjedde i St. Lawrence.

Vi måtte sitte i nesten 8 timer.

Dette er for jævlig. Virkelig for jævlig.

REPARASJONER UTLEIE

385 dollar, kontant.

Jeg har bare min fars kredittkort.

Kan du ikke lese?

Bare kontanter.

- Har du førerkort? - Jeg hadde. De tok det fra meg.

Ser ut til at du må kjøre.

Ser du det?

Kunstig.

- Hva har skjedd? - Stefaren min -

- slo meg så hardt at den fløy tvers over kjøkkenet.

Mor så på.

- Hvorfor? - Hvorfor gjør han det han gjør?

Jævla psykopat, 100 kilo verdiløst fett.

Men jeg tok ham.

Slo du tilbake?

Det fikk meg på en tur til helvete. Måtte på militærskole neste morgen.

Men jeg tror ikke på å følge folks regler.

Faen ta folk, faen ta reglene deres. Jeg hoppet over muren i forgårs.

Nå skal jeg til Seattle for å spille musikk.

Herregud.

Beklager, mann. Jeg er en idiot. Jeg var ikke oppmerksom.

Nei, glem det.

Det er flaks at denne drittkjerra har reservehjul.

Har du skiftet hjul før, Martin?

Jeg trodde ikke det. Greit.

Hva har vi her?

Ja, jeg skal få oss tilbake på veien på null tid.

Men denne gangen kjører jeg. Greit?

Jævlene sitter hardt.

Den første er alltid den verste. Etter den går de andre ganske lett.

Du og jeg er omtrent like store, mann.

Hva?

Vær stille.

GUTT DREPT BILULYKKE

DØDSATTEST QUEBEC

skade Hodeskalle

Lik funnet i Huron Ann Arbor i går

BRENT TIL DØDE

LIK OPPDAGET

INGEN MISTENKT

Offerets kropp fløt opp

UOPPKLART

OFFERETS PROFIL 1,77 HØY, 73 KG, HVIT MANN

12. JAN 1992

Lemlestede hender avdekket!

Tannavtrykk Fjernet

HENRI BISSONETTE 35 år, blond, lyse øyne, 1,77 høy, 73 kg

MONTREAL, CANADA I DAG

Konstabel, jeg trenger din hjelp.

Jeg så nettopp min sønn på fergen.

Min sønn er død.

Han døde for 19 år siden. Men dette var min sønn.

Han gikk rett foran meg. Vi hadde øyekontakt.

Han kjente meg igjen.

En mor tar ikke feil av slike ting.

Hvordan kan jeg forklare hvor farlig han var?

Nei, ikke var.

Er.

Min sønn er en meget farlig mann.

- Hva gjør du? - Forbereder brifing for agent Scott.

Agent Scott?

Hvorfor må han trekke inn andre. Vi har alt under kontroll.

- Vi har ingenting. - Fordi vi ikke har hatt tid nok.

- Vi trenger et par dager til. - Er hun her?

Hun var på flyet, men er ikke å se. Gérard sjekker bagasje-utleveringen.

- Hun skal vel bare være rådgiver? - Dette handler ikke om territorier.

Det har ikke skjedd et slikt mord på flere år.

Og så trekker du inn en annen.

Jeg har en rar følelse når det gjelder dette mordet.

Vi trenger hjelp. Vi har ingenting.

Ring meg så snart hun kommer.

Du må kødde med meg.

- Spesialagent Scott? - Ja.

Vi ventet på deg på stasjonen.

- Det der er en grav, vet du det? - Ja, jeg vet det.

- Agent Scott. - Monsieur direktør.

Jeg ser du alt har gjort deg bekvem.

Joseph Paquette og Emile Duval leder etterforskningen.

- Hyggelig å treffe deg. - Takk for at dere inviterte meg.

Vi gjorde ikke det.

Vi er temmelig sikre på at offeret ble drept et annet sted og så fraktet hit.

Jeg tror det var overlagt.

- Hva? - Jeg tror det var overlagt.

Jeg tror morderen valgte dette stedet spesielt og laget graven på forhånd.

Jeg kan vise dere. Dere kan se det på hjørnene.

De er rette. De er symmetriske.

Proporsjonene er nøyaktige.

Den er nøyaktig 1,80 meter.

- Var offeret 1,77? - Ja, nøyaktig.

Jeg tror han har spanet på ham i ukevis.

Studert vanene hans, rutinene hans.

Og han visste at han trygt kunne grave graven her.

Og hvordan kunne han vite at offeret var her når han ønsket det?

Det der er en sykkelsti, ikke sant?

På bildene dere sendte -

- hadde offeret svake merker på anklene.

Jeg gjetter at de stammer fra sykkelklips.

Det er også et seksuelt element i alt dette.

Kvelingen bakfra, avkuttingen av hendene, knusingen av ansiktet.

Det er følbart, nært. Det er det som tenner ham.

Og han ville at dere skulle finne liket.

Hvorfor begrave det på en byggeplass om han ikke ville det skulle graves opp?

Tror vi øynene hans ble fjernet, eller er de fortsatt i hodet hans?

- Vi vet ikke. - Dere får utført en...

Hode-rekonstruksjon. Ja, selvsagt.

- Den blir gjort nå. - Greit.

Er vi ferdige her?

- Ja. - Greit.

God natt.

Bry deg ikke om Paquette. Han er impulsiv, stuper ut i alt.

Det er ikke rart.

Godt å se deg igjen, Illeana.

Det betyr mye at du er her oppe.

Liggende i graven.

Etterforskerne mine tror du er en slags heks.

Jeg er blitt kalt verre ting.

- Det vet du. - Jeg vet det.

Unnskyld at jeg forstyrrer deg. En mann ble drept i går kveld.

Det skjedde på en parkeringsplass utenfor et treningsstudio i ni-tiden.

- Samme framgangsmåte? - Samme alt.

Vi fant garrotten på åstedet. Hjemmelaget.

Ansiktet er slått inn med en stein.

Men ingen tid til å kutte av hendene.

- Hvorfor ikke? - Han ble forstyrret.

Offerets navn var Clive Morin. Og dét er James Costa.

Han hevder at han så det meste av det som skjedde.

Da våre karer kom til åstedet, prøvde han å gjenopplive offeret.

Hva med blodet på deg?

Prøv å hjelpe en som blør seg i hjel...

- Er han ekte? - ...får man blod på seg.

James McKeen Costa. Født på Nova Scotia, 1965.

Alt ser helt standard ut.

Vi har blodprøver og DNA- prøver på vei til laben.

Jeg snur meg og ser -

en mann stå over en annen -

med en stein i hånden.

Og så begynte han å slå inn ansiktet på fyren.

- Så jeg ropte... - Hva ropte du?

"Stans!" Du vet, noe dumt som det. Jeg vet ikke.

Og så løp jeg mot dem.

Og han så opp på meg og siktet på meg med en pistol.

Og jeg...

Jeg vet ikke.

Jeg vet ikke hva jeg tenkte. Så løp han vekk.

Han var borte, og så ringte jeg politiet.

Og jeg prøvde å gjenopplive den andre fyren inntil ambulansefolkene kom.

Fjernet du garrotten?

Den greia rundt halsen hans? Det måtte jeg.

- Så du hvor angriperen ble av? - Ja, han løp langt vekk fra meg. Greit?

Hva slags pistol hadde han?

Han hadde en sånn som lager virkelig store hull i folk.

Jeg så den fyren.

Og jeg kan tegne litt.

Kanskje du kunne gi meg papir, så jeg kan tegne ham for deg.

Jeg er ikke sikker på fyren. Han er vrien å lese.

Det er noe med svarene hans.

Noe imot at jeg gjør et forsøk?

Nei, bare sett i gang.

Hei.

Er du også politi?

Ja, på en måte. Jeg er spesialagent Illeana Scott.

- Spesialagent? - Jeg er fra FBI. Jeg hjelper til med saken.

- Kan jeg få stille noen spørsmål? - De samme som han andre?

Antagelig.

- Har du noe imot at jeg tar en sigarett? - Nei, selvsagt ikke.

Nervøs?

Ja, jeg er det.

Ekstremt.

Takk for papiret.

Hvordan så han ut?

Han hadde ekstremt klare øyne.

Som brente, skjønner du?

Selv i mørket.

Håret hans kunne vært blondt.

Han hadde skjegg.

Ikke skjeggstubber, men noe som var stelt.

Virket han anspent, eller under kontroll?

Herregud.

Er det hva jeg tror det er?

Det der er...

Det var den han hadde rundt halsen. Har jeg rett?

- Har jeg rett? - Ja.

Gjorde du det der med hensikt?

Jeg gjør mitt beste, greit? Halve ansiktet på fyren var borte!