İlk 179 satır.
- Nå? - Ingen har sett henne.
Hvis hun fortsatt lever, så har hun forsvunnet.
Jeg sverget at hvis vi, med deres hjelp, beseiret fiendene våre -
- ville jeg innfri min bestefar kong Egberts løfter.
Her er traktaten som med kongelig samtykke gir dere -
- all jorden som utgjør det gamle kongedømmet East Anglia.
Dere får jorden i all evighet til å bosette og dyrke som dere vil.
Det er ingen stor befolkning der, men det er bosetninger og gårder.
Noen har flyttet, men andre har valgt å bli. Behandle dem godt.
De er ikke fiendtlig innstilt, men vil være på vakt og engstelige.
- Sist dette skjedde... - Ja.
Denne gangen er det annerledes.
Jeg etterlater vakter som tegn på min støtte -
- og vil bruke myndigheten min til å beskytte rettighetene deres.
Her føyer jeg til mitt kongelige segl. Det er gjort.
Nå ønsker jeg dere velkommen formelt som allierte og venner.
Det er ikke alt for i dag.
Vakter, arrester forræderne.
Nei! Det kan De ikke gjøre! Slipp meg!
- La meg gå! Nei! - Nei, jeg er uskyldig!
Dette vil du angre på, lord Alfred! Det lover jeg deg!
Jeg er uskyldig!
Nei! Nei!
Deres Høyhet! Nei!
Nå, kong Harald. Du kommer tilbake beseiret.
Etter å ha blitt gjort til narr av Bjørn Jernside.
Og uten tegn til jarl Olavsson, lederen vår.
Jarl Olavsson falt med ære...
...og er helt sikkert nå i Valhall.
Hva gjør det for oss?
Dere må tro på lederne deres.
De kan møte motgang, nederlag...
Men gi dem en sjanse til å bevise hvorfor de overhodet fikk makten.
Jeg tror ikke på å gi nye sjanser.
Ikke til fjols og fiaskoer.
Nei, nei...
Det er nøyaktig det jeg sa da jeg var yngre.
Men... man lever og lærer.
Venner, jeg fikk ikke presentert:
Magnus, sønn av Ragnar Lodbrok!
Med ham ved vår side kan vi utrette store ting!
York skal bli stor!
Senteret i et imperium, vårt imperium!
Det vil strekke seg herfra til Kattegat.
Fra Irland til Frankerriket!
Fra Skottland til steppene i Rus!
Ja!
Sitt ned.
Du drepte Heahmund, en av saksernes største krigere.
Han var allerede hardt såret. Jeg avsluttet det bare.
Hvorfor kjemper du for Harald?
Jeg var i York med min mann jarl Olavsson.
Vi var enige om å bli med i kongens hær.
- Hvor er mannen din nå? - Han ble drept i slaget.
En skam. Han var en god ektemann, en god mann.
- Jeg mistet moren min i slaget. - Moren din? Hvem er du?
Bjørn. Bjørn Jernside.
Du er berømt. Det betyr vel at du kan gjøre som du vil.
Og be folk om alt du ønsker.
- Hva heter du? - Gunnhild.
Gunnhild, jeg vil gjerne bli bedre kjent med deg.
Hva skal jeg si?
Du ser hvordan det står til med meg. Jeg er bundet, en fange.
Mannen min er død. Skal jeg avvise tilnærmelsene dine?
Jeg kunne utnytte deg.
Men det ønsker jeg ikke. Vi to er like.
Jeg kapper tauene hvis du svarer på et spørsmål.
Ja?
Etter Heahmunds død var mor såret, og hun forsvant.
Jeg må vite om du så noe som kan gi meg svar.
Jeg må vite om hun forsvant av egen fri vilje.
Jeg kan ikke hjelpe deg. Jeg så ikke noe.
Du er en fri kvinne. Gjør som du vil.
- Hvorfor gjorde du det? - Jeg brukte bare friheten min.
Vi møtes kanskje igjen. Hvem vet. Du kan gå nå.
Hva skjedde med henne?
- Hvordan forsvinner bare folk? - Det vet du.
Forsvant ikke faren vår bare?
Lagertha er ikke sånn. Hun stikker ikke bare av.
Og midt i et slag? Hvordan? Hun bare forsvant i løse luften.
- Jeg kjenner henne. - Nei, du vet ingenting.
Lagertha drepte moren din. Du ønsker henne død.
Hvorfor snakker jeg med deg?
Jeg kjenner Lagertha.
Jeg elsket henne og stolte på henne, og hun meg.
Hun hadde ikke forsvunnet uten grunn.
- Hva skal det bety? - Hun hadde kanskje ikke flere.
- Han reddet livet mitt. - Han var innblandet.
- Du må... - Jeg skal tilgi ham.
Har du fortalt ham det?
Alfred, han må snakke om det.
Han må være ærlig.
- Så kan du tilgi ham. - For Guds skyld!
Jeg forstår det godt.
Men om du ikke vil snakke med ham, gi meg lov til å gjøre det.
Vær så snill. Jeg må vite hvorfor.
Så kan jeg kanskje tilgi ham.
Forræderske avskum.
Forræderi.
Død over kongen!
- Forræder! - Lenge leve kongen!
Mat!
Hva var det?
Vent her.
Helge!
Kom inn.
Du har alvorlige forfrysninger. Du mister minst én finger.
Hvorfor reiste du så langt i dette været?
Jeg hadde ikke noe valg.
- Hvorfor ikke? - Alle dør.
Hva mener du, Helge? Hvem dør?
Like etter at vi dro herfra, ble far syk.
Vi reiste langt og bygget et hus.
Men det er så lite mat, og alle er syke.
Jeg tror at Eivind er døende.
Og søsteren min Jorunn var veldig syk da jeg dro.
Og vi har allerede måttet begrave... to eller tre av de små.
- Ikke snakk mer. - Vær så snill, hjelp oss.
Redd familien min.
Jeg vet at de ikke fortjener det, men vær så snill, Floke.
Prøv å redde dem før det er for sent.
Vær så snill.
Tenk på Mjølner, Tors hammer, for å få styrke.
Hvorfor vil du treffe meg?
Det vet du godt.
Om jeg visste det, hadde jeg ikke spurt.
Alle vennene dine er arrestert, Æthelred.
Lord Cyneheard tilsto alt.
Ja vel. Det er sant. Jeg ble kontaktet av dem.
Jeg var fortsatt sint for at jeg ble tvunget -
- til å gi avkall på tronen, som var min.
De overbeviste meg om at ingen støttet Alfred.
At han ville bli styrtet uansett.
Men hvis jeg erstattet ham, ville kuppet bli blodløst.
Og du gikk med på å bli med dem?
De ville gjøre kuppet like før vi dro i krig.
Jeg skulle gi signalet, men jeg nektet.
- Da var du innblandet. - Jeg sa jo at jeg nektet.
Jeg angrer på at jeg hørte på dem. Jeg var dum og for stolt.
Jeg ville gjøre det godt igjen og hadde ofret meg i kamp for min bror.
Jeg vil aldri forråde ham igjen.
- Er dette en gud? - Ingen gud. Det er Buddha.
Og hvem er Buddha?
Takk.
Hvitserk, jeg har fått veldig interessante nyheter.
Kong Harald ble visst beseiret i Wessex -
av den nye kong Alfred.
Men med hjelp fra Lagertha, Bjørn og Ubbe.
Da visste du at du ikke ofret Lagertha.
- Overlevde Harald? - Ja, og trakk seg tilbake til York.
Det er visst på tide at vi vender tilbake til England.
Harald har fått en lærepenge. Han kan ikke vinne uten meg.
Hva er det?
Da far tok meg med til England og ble fengslet av kong Egbert -
spilte jeg sjakk med prins Alfred.
Nå vil jeg gjerne spille sjakk med ham igjen.
Men denne gangen på slagmarken.
Kristi legeme...
Det er kongen!
- Kongen og hans menn. - De er her.
Her er grensen til besittelsene deres.
Herfra og til havet er kongedømmet East Anglia.
Jeg har disponert det, så jeg har gitt det til dere.
Se, Bjørn. Se på denne rikdommen.
De har forrådt hvert eneste prinsipp -
- hver eneste drøm, hvert eneste håp for bosetningen vår.
Men de er fortsatt familien min. De trenger hjelp, og dere kan hjelpe.
Utsetter vi det lenger, vil alle være døde.
Hva tenker du på?
At bosetningen vår endelig hadde begynt å fungere.
Det var ikke mer ondt blod. Ikke noe behov for hevn og drap.
Og nå vil du hente de folkene tilbake.
Folkene som startet forløpet.
Som ikke ville høre på meg.
Floke, jeg forstår uroen din, men det er annerledes nå.
Far har fått en lærepenge. Han er full av anger.
- Og du tror på ham? - Han er forandret, Floke.
Han er forandret. Det kan skje.
Var det ikke det du sa ville skje her?
No comments yet. Be the first to leave one.