Vikings

Når månen blir full igjen, skal vi gripe vårt ry og vår skjebne-

- og utkjempe en sånn kamp at verden vil skjelve...

...og vinneren skal arve jorden.

Hjem?

Ærlig talt vet jeg ikke lenger...

...hva som er hjem. Jeg er viking.

Men det er noe annet.

Mine barns mor, Torvi... Jeg elsker henne ikke lenger.

Det fortjener hun ikke. Jeg har dårlig samvittighet for det.

Hva vi fortjener og hva vi får, Bjørn Jernside...

...er aldri i balanse. Det virker som om gudene...

...ikke er særlig interesserte i rettferdighet.

Går det bra?

Hvor mye lengre, Floke? Vi har gått i dagevis.

Jeg gleder meg til å se huset Odin bygget til Floke.

- Om det finnes. - Det gjør det. Jeg så det i en drøm.

- Det er laget av gull. - Det er et hus bygget av gudene.

Det bør være stort nok til oss alle. Ikke bare til Floke.

- Hvorfor snakker du ikke til oss? - Dere ville ikke forstå.

Velkommen hjem, min sønn.

Hvorfor er samene her?

Kong Harald og din bror Ivar planlegger å angripe oss.

- Når da? - Ved neste fullmåne.

- Jeg kom visst hjem i rett tid. - Vi trenger enda mer hjelp.

Vi kan ikke undervurdere styrkene Harald og Ivar vil komme med.

Derfor har jeg invitert samene til å slutte seg til oss.

Kom og møt dem.

- Ubbe. - Velkommen.

Kong Svåse, la meg presentere min sønn Bjørn Jernside.

Det er en stor ære å endelig få møte deg.

Bjørn Jernside, sønn av Ragnar Lodbrok.

For meg også, kong Svåse. En stor ære.

Dette er min datter prinsesse Snøfrid.

Prinsesse.

Si meg, Halvdan, hva var det mest fantastiske du så på dine reiser?

- Ingenting. - Ingenting?

De kaller det ørken.

Det er bare kilometervis av sand. Sand så langt øyet kan se.

Og ingenting annet enn sand.

Og hva var det nest mest fantastiske du så?

Alt.

Ubbe, hvorfor har du blitt så voldsomt uvenn med Ivar?

Hvordan kan du spørre om det? Du så Ivar selv.

Og Hvitserk valgte å bli med ham, den forræderen.

- De vil ødelegge fars arv for evig. - Men vi kan kjempe for å bevare den.

Far lever gjennom oss, Bjørn. Ellers lever han ikke i det hele tatt.

Hva skal du gjøre, Halvdan?

Skal du slutte deg til broren din igjen?

Nei.

Bjørn reddet livet mitt, og jeg har sverget ham troskap.

Ingenting kan få meg til å ombestemme meg.

Mens du var borte, kom broren din hit.

Han sverget at han ikke lenger ville ha kongedømmet mitt. Men han løy.

Hvordan vet jeg at du ikke lyver?

Det vet du ikke. Men jeg sverget ved min hellige ring.

Tror du at jeg lyver, Bjørn?

Du og jeg kravlet ut fra under samme stein.

Jeg tror at du vil kjempe mot broren din.

Guthrum, jeg har noe med tilbake til deg.

Den tilhørte kommandant Euphemius.

En bysantinsk prins.

Takk, Bjørn. Den er vakker.

Kanskje jeg en dag får møte denne Euphemius.

Det vil du dessverre ikke.

Halvdan og jeg spiste ham.

- Spiste dere ham? - Ikke med vilje.

Du må forstå at det skjedde mange rare ting i den andre verdenen.

En dag får du kanskje se det selv.

Her er stedet. Her skal vi bo.

Her er hva da? Vår nye bosetning?

Jeg kan ikke se et eneste hus. Du tuller nok.

Du ser ikke ordentlig etter. Det har alltid vært problemet ditt, Eivind.

Du vet ikke hvordan man ser etter.

Jeg kan se alt med egne øyne.

Jeg trenger ikke å bli lurt. Det jeg ser... er ingenting!

Hvor er huset gudene har bygget? Det er ikke her!

Jeg burde skjære av ditt forbannede hode.

Se! Dette er Lokes og jettenes land.

Dette er ondskapens land.

Se det varme vannet spy ut. Hel er nok nærme.

Stopp dette dumme snakket.

Det er bare vann gudene har varmet for å hjelpe oss.

Her kan vi vaske klær og til og med bake brød.

Er det noen her som ikke vil ha en skive varmt brød?

Jeg kan se at hun interesserer deg.

Ta det med ro. Jeg er ikke sjalu.

Ikke nå lenger. Da du ikke kom tilbake fra England-

- visste jeg at kjærligheten vår var borte.

Jeg vil bare vite at du alltid vil sørge for barna våre.

Jeg sverger, Torvi, at jeg alltid vil ta meg av deg og barna.

Denne er til deg.

Hvorfor gir du den ikke til en annen?

Fordi jeg vil at du skal ha den.

Takk, kjære Bjørn.

Hva er det?

- Jeg vil ha henne. - Du vet ingenting om den jenta.

Spør kongen.

- Hva med Torvi? - Det er over.

Kom igjen.

Sønnen min vil gjerne ligge med datteren din.

Torvi?

Det er greit. Jeg forstår.

Han var ikke skjebnen min likevel.

- Nei. - Jeg bebreider ikke Bjørn.

Nei.

Men du har barna hans.

Barn dør. Alle dør.

Vi må ikke holde fast ved det midlertidige.

- Du er veldig vis, hva? - Nei.

Nei...

- Jeg vil at du gir den til Margrethe. - Nei.

Elsker du Torvi?

Nei. Jeg synes synd på henne.

Synes du synd på noen, trenger du ikke å kysse dem.

Vi har ikke tid til tull.

Verden vil gå under. Ivar og Harald kommer.

Vi må vite hva vi kjemper for.

- Vi må vite hvorfor vi kjemper. - Jeg er enig.

Lagertha har vært svak. Vil vi virkelig kjempe for en som er sånn?

Hun er rettmessig hersker av Kattegat.

Nei, hun drepte den rettmessige herskeren av Kattegat.

Hva er det du sier?

Ikke kjemp mot Ivar. Hvorfor skulle du det?

La dem komme. La dem styrte henne.

Ikke stå i veien for dem.

Du er den eldste sønnen. Hvis de dreper Bjørn...

Hvis de dreper Bjørn, vil du være konge av Kattegat-

og jeg vil være dronning.

For en fantastisk utgang for en trell. Å ende som dronning.

- Er det det du ønsker? - Ja, Ubbe. Det er det jeg ønsker.

Det er det jeg ønsker.

Jeg savner fortsatt Ragnar. Selv nå.

Jeg tenker ofte på da vi var bønder.

- Du har kommet langt siden. - Kanskje.

En dag vil jeg gå tilbake til å være bonde.

Leve et enkelt liv. Se solen gå opp om morgenen og...

- ...gå ned på kvelden. - Det fortjener du.

Livet ditt har aldri vært enkelt.

Men som sønnen din er jeg stolt av deg.

Av det du har oppnådd.

Kong Harald kidnappet Astrid og tok henne vekk.

Jeg savner henne også. Livet mitt er fullt av spøkelser nå.

Det virker som om du mener at det snart er over.

Men du er ikke sånn. Lagertha ser ikke bakover.

Hun ser mot det som kommer. Og jeg vet at du vil gjøre det nå.

For krigen kommer. Og det vil bli som ragnarok.

Ivar vil være som Fenrisulven, og flammer vil danse i øynene hans.

Han vil prøve å rive himmelen i filler.

Nei.

- Det vil du vel ikke gå glipp av? - Nei, det er sant.

Det vil jeg ikke gå glipp av.

- Skal vi kjempe mot brødrene dine? - Ja.

Kanskje til og med min bror Bjørn om han kommer tilbake fra reisene sine.

Skremmer de deg? Brødrene dine?

Nei. Bjørn, kanskje. En smule.

Jeg synes ikke at han er smart, men han er en stor kriger.

De kaller ham Bjørn Jernside.

Og kvinnen? Hun som drepte moren din?

Lagertha. Jeg har sverget å drepe henne.

Og hun vet at jeg vil gjøre det. Bare ikke hvor ille det vil bli.

- Hvor skal dere kjempe? - Jeg vet ikke.

Kanskje de vil forskanse seg i Kattegat, hovedbyen.

Det... ville være dumt.

Kanskje du kan hjelpe meg å legge en strategi?

Ville du stole nok på meg til det?

- Selv om jeg er likeglad? - Men du vil vinne. Det ser jeg.

Og jeg vil omgås folk som vil vinne.

- Hvem bryr seg hva de gjør etterpå? - Faktum er...

...at jeg bare vil kjempe for dere fordi jeg er sikker...

...så sikker som jeg kan være...

...på at Gud ønsker at jeg gjør det.

At jeg er en del av en plan jeg ikke kan forstå.

Så du tror som oss at du har en skjebne?

Nei. Jeg mener fortsatt at jeg har fri vilje.

Jeg velger å kjempe for dere.

Er det din skjebne, er det likegyldig om du velger eller ei.

Du har bare illusjonen om at du velger fritt.

Jeg vet ikke...

Unnskyld?

Jeg vet bare ikke, da jeg sluttet meg til deg-

om det var skjebnen eller fri vilje.

Hva betyr det?