Vikings

Sårene hans vil gro.

Du reddet livet mitt. Takk.

Men hvis jeg ikke hadde skånet deg, hadde du vært i himmelen nå.

Du er vel en kristen prest? Ville du ikke foretrekke å være der?

Jeg er prest, men jeg er også et menneske.

Jeg elsker Gud. Jeg elsker livet også.

Og hva er det med livet som du elsker sånn?

Dets glede. Dets smerte.

- Og elsker du mennesker? - Vårherre elsket alle mennesker.

Hans kjærlighet var agape, ikke eros.

En stor, omfavnende kjærlighet.

Og har du samme omfavnende kjærlighet, prest?

Elsker du menn og kvinner på samme måte?

Jeg er ikke Vårherre. Agape er for vanskelig for meg.

Jeg elsker kvinner... Ikke bare åndelig.

Vi har ingen problemer med å elske både ånden og kjødet.

Våre guder oppmuntrer det.

Og du føler ingen skyld? Ingen anger?

- Nei. - Jeg misunner deg.

Jeg har levd mange år i synd.

Til og med i tankene.

Du er morsom. Tankene dine er tankene dine.

Men hvis du gjør fæle ting... er det annerledes.

Hvorfor drepte du meg ikke?

Jeg vet ikke.

Kanskje vi finner ut av det.

Du var for smart for ditt eget beste, Ivar.

Vi hadde overtaket, men tapte.

Ifølge det jeg husker, godkjente du planen.

Frem til da hadde du vist deg å være en god taktiker.

Jeg trodde på deg.

Jeg kommer neppe til å støtte planene dine like fort neste gang.

Gjør som du finner passende, kong Harald.

Onkel Rolv fortalte en gang...

...på sitt skip på vei hjem fra Middelhavet...

Han sa at hvis jeg noensinne trengte hans støtte, måtte jeg bare...

...be om det.

Hva synes du?

Kom igjen.

Hva synes du?

Vil du at franskmennene skal hjelpe oss?

Jeg synes at dere bør dra ved daggry.

Jeg har tenkt på Eivind. På oppførselen hans.

Hva med den?

Du sa at hvis han ikke trivdes her, kunne han alltids dra hjem.

Han sa at vi brente alle broer og aldri kan dra hjem igjen.

Men det er ikke sant. Han kan alltid seile hjem.

Hva er det som hindrer ham? Ingenting.

Han har en grunn til å bli.

Han vil bli her på øya fordi han vil bli konge over den.

Han kan aldri bli konge i Kattegat.

Men her i ubebodd land... Det er en ny verden, kanskje ugjestmild-

men han kan bli konge av det hele.

Først må han undergrave din autoritet.

Han må snu folk mot deg. Det er det han har prøvd å gjøre.

Forstår du ikke det?

Jeg har holdt øye med Eivind helt fra begynnelsen.

Og sannheten er at han prøver å provosere frem en reaksjon.

Han vil at vi skal ty til vold og kaos-

hvorpå han kan stige til makten.

Vi må ikke gi ham den tilfreds- stillelsen. Vi må beholde roen.

Mor.

Aud, hva vil du?

Bare snakke. Mennene kan ikke la være å gjøre feil.

Det ligger i deres natur. For dem er det ild eller is som gjelder.

Jeg vet at du forstår det.

Kanskje, men hvilke menn er det som du snakker om?

Kjetill og Eivind.

Begge er store menn, begge fra fremstående familier-

- uten noe å vise for seg av mot eller ansvar.

Hvis vi bare kunne overtale dem til å glemme uenigheten.

Å inngå en avtale og leve i fred.

Som kvinner kan vi vel være enige om det?

Jeg er enig med deg, bortsett fra én ting.

Mor...

Kjetills far drepte broren min.

De kranglet om litt jord.

Kjetills far knuste skallen hans med øks.

Hva tenker du på?

- Tenker du på barnet vårt? - Selvfølgelig gjør jeg det.

Da er jeg glad.

Hvis vi går til krig igjen... ikke si at jeg ikke får kjempe.

Ikke be meg gå min vei.

La meg gjøre det jeg må gjøre, det jeg vil gjøre.

Jeg vil at barnet vårt skal høre kampropene.

Jeg vil at han skal bli en kriger.

Du burde være så lykkelig, men du er ikke lykkelig.

Vi tapte et slag.

Så mange døde.

Mener du virkelig at jeg burde være lykkelig?

Dra!

Dra!

Hold der!

Kom og hjelp oss, Bul. Tor er tung.

Vi vil ikke ha noe med tempelet deres å gjøre, Thorgrim.

Det er deres anliggende. Vi betaler ikke skatt for det heller.

Sånn som du snakker, høres du ikke ut som en okse.

Du høres ut som en hund, så det skal jeg kalle deg.

Hunden Bul.

Si det igjen.

For din egen skyld, Bul, rygg unna.

Si det igjen.

Hunden Bul.

- Kjetill, slipp ham. - Far! Slutt!

Slutt! Legg ned våpnene.

Gå vekk derfra, Bul.

Gutten har lært leksen sin.

Kom nå, Bul.

Er du sikker på at de var frankiske soldater?

Ja, jeg er sikker. Og det er mange av dem.

Jeg så mange. Mange skip. For mange til å telle.

Hvorfor sender Rolv soldater til Hvitserk og Ivar?

Jeg vet ikke.

Kanskje han er der. Kanskje jeg kan snakke med ham.

- Jeg blir med deg. - Nei, Ivar vil drepe deg.

Jeg drar alene.

Kanskje vi kan forhandle frem en slags overenskomst.

Kanskje tar kong Harald og Rolv til fornuft.

Ikke regn med det.

De er i en sterk stilling nå.

Hvor er Rolv?

Rolv kunne ikke komme. Han hadde for mange forpliktelser.

Men han sa at han skulle komme tilbake og feire med oss etterpå.

Han ba bare om én ting.

Og hva var det?

At vi skåner Bjørn.

Kanskje vi gjør det.

Dette tempelet er tilegnet gamle Tor.

Tor slyngeren. Tor langvandreren.

Odins sønn. Bøndenes gud.

Guden som fisket opp og kjempet mot Midgardsormen.

Guden som kjempet mot en kjempe og etterlatt-

- med en stein for alltid fanget i hodet sitt.

Tordenguden. Vanlige folks gud.

- Hør vår bønn! - Hør vår bønn!

Og velsign vårt tempel og ta imot vårt offer i ditt navn.

Gi tilbake skålen. Dette er hellig. Tor er her.

Gi meg skålen. Gi meg blodet.

Ok, vær så god.

Floke!

Floke! Nei!

Jeg vil danse med den kristne!

Ned i gjørma, kristne!

Hva gjør du?

Jeg ville snakke med deg.

Hva ville du snakke med meg om?

Alt.

Gudene, livet og døden, sjelen min, den hengte mannen...

...fortvilelse, håp, evig liv.

- Hvorfor med meg? - Jeg tror at du vet noen av svarene.

Hvorfor tror du det?

Tror du på skjebnen?

Så klart.

Skjebnen har ført oss sammen.

Ikke smigre deg selv.

Nei.

Jeg ser oss som likemenn. Jeg tror at du også vet det.

Jeg er interessert i deg. Fascinert.

Jeg vil vite mer.

Jeg tror at vi har mer til felles enn du vet.

Og denne samtalen haster til en viss grad.

Hva haster sånn, prest?

Jeg vet at vi snart kommer til å kjempe igjen.

- Du trenger ikke å kjempe for oss. - Selvfølgelig gjør jeg det.

Det var derfor du reddet livet mitt.

Du håpet at jeg skulle ta opp sverdet mitt-

og kjempe for deg mot Ivar.

Vil du gjøre det?

Jeg kommer til å kjempe for deg, Lagertha.

Jeg kommer til å dø for deg.

Til tross for at du ikke kjenner meg.

Jeg kjenner deg.

Jeg har kjent deg hele livet.

Vil du virkelig synde igjen?

Jeg skulle ikke ha giftet meg med henne. Jeg var for ung.

Hun er ikke det jeg trodde hun var. Hun har sånne ambisjoner.

Dessverre har jeg forlatt mine unge barn i Margrethes pleie.

Hun vil ikke skade dem.

Vi skal kjempe igjen snart.

Det er nesten garantert at en av oss kommer til å dø.

Jeg vil ikke dø uten å ha sagt at jeg ønsker at du bar barnet mitt.

Margrethe, hva er galt? Vi ropte på deg.

Mamma.

Så dum du er. Hva tror du at moren din gjør nå?

Kanskje hun gjør seg klar til å kjempe.

Eller kanskje hun er død. Kanskje hun allerede har dødd i kamp.

Hun er ikke død.

Mitt råd til deg er å glemme moren din.

Ikke tenk på henne. Ikke tro at hun noensinne kommer tilbake!