1917

Blake.

- Blake! - Unnskyld, sersjant.

- Velg en mann. Ta med oppakning. - Javel, sersjant.

- Ikke somle! - Nei, sersjant.

- Kom de med mat? - Nei. Bare post.

Nå er det te!

Myrtle får valper.

- Fikk du noe? - Nei.

Jeg er skrubbsulten. Er ikke du? Jeg trodde vi fikk bra fôr her ute.

Eneste grunnen til at jeg ikke blir prest.

- Hva har du der? - Skinke og brød.

- Hvor fant du det? - Jeg kan ett og annet.

Her.

Det smaker gammel sko.

Opp med hodet. Om en uke spiser du kylling til middag.

Ikke jeg. Permen ble inndratt.

- Sa de hvorfor? - Jeg aner ikke.

Det er lettere å ikke dra hjem.

Gjør plass!

Det er noe på gang.

- Har du hørt noe? - Nei.

Sikkert angrepet, ikke sant?

Ti shilling på at vi angriper.

- Det vil jeg ikke vedde om. - Hvorfor det? Fordi jeg har rett?

Nei. Fordi du ikke har 10 shilling.

Bare ta dere god tid.

- Noe nytt, sjanten? - Om hva?

Det store angrepet. Det er flere uker forsinket. Vi skulle hjem til jul.

Ikke for å lage rot i kalenderen din, men offiserene vil ikke kjempe i snø.

- Synd. Litt kalkun ville smakt. - Jeg formidler din misnøye.

- Hva skjer nå? - Tyskerne pønsker på noe.

- Aner du hva? - Nei.

Men det ødelegger nok helgen.

Hør her. Erinmore er der inne, så stram dere opp.

En vet aldri. Kanskje dere blir nevnt i frontbulletinen for dette.

Hvis dere ikke driter på draget.

Må være noe stort når generalen er her.

Visekorporaler Blake og Schofield.

- Hvem av dere er Blake? - Jeg.

- Din bror er løytnant i 2. bataljon? - Javel. Joseph Blake. Og han ...?

Lever. Så vidt jeg vet. Med din hjelp kan han leve videre.

Sersjanten sier du kan lese kart. Stemmer det?

- God nok, sir. - Jaha...

Vi er her.

2. bataljon, Devonshire, rykker frem her.

Hvor lang tid bruker dere bort dit?

- Jeg forstår ikke... - Tyskerne er i det området.

Tyskerne er borte.

Men ikke gled dere for tidlig. Det er en strategisk tilbaketrekning.

De har visst opprettet en ny linje, 14 km lenger bak.

Oberst Mackenzie har kommandoen.

Han meldte i går at han vil angripe tyskerne under tilbaketoget.

Han tror han har jaget dem på flukt, og kan snu krigens gang.

Han tar feil.

Han har ikke sett luftfotografiene av fiendens nye linje.

Kom hit, mine herrer.

Nesten fem kilometer dyp, med befestninger, -

- og artilleri vi aldri har sett maken til.

2. bataljon angriper i morgen, rett etter daggry.

De aner ikke hva de har i vente.

Og vi kan ikke advare dem. Fienden kappet alle telefonlinjer.

Dere må nå frem til 2. bataljon i Croisilles Skog, -

sørøst for byen Écoust.

Gi dette til Mackenzie. En ordre om å avblåse angrepet.

Kan dere ikke det, blir det et blodbad.

Vi mister to bataljoner. 1600 mann, deriblant din bror.

- Kan dere nå frem i tide? - Ja.

- Spørsmål? - Nei.

Din tur, løytnant.

Utstyr, mine herrer.

Kart, lykter, granater, og noen godbiter.

Gå straks vestover på Sauchiehall og så mot nordvest på Paradise Alley.

Fortsett langs fronten til dere finner Yorkshires Regiment.

Gi denne meldingen til major Stevenson i ingenmannsland.

- Der krysser dere over. - I dagslys? De ser oss.

Dere burde ikke møte motstand.

General, er det bare oss to?

'Dypt ned til Hel, eller opp til Den Ene, -'

'- han rider raskest som rider alene.'

- Enig, løytnant? - Det er jeg.

Lykke til.

- Blake. La oss snakke litt om dette. - Hvorfor?

Blake!

- Vi må tenke litt. - Nei. Det er storebroren min.

- Vi må vente til det blir mørkt. - Erinmore sa vi skulle gå straks.

Han har aldri sett ingenmannsland. Vi kommer ikke ti meter.

- Bare vi venter... - Han sa tyskerne er vekk.

Var det derfor vi fikk granater?

- Se deg for! - Unnskyld.

- Jeg sier bare at vi bør vente. - Ja, for det er ikke din bror.

Sist de sa at tyskerne var vekk, endte det ille.

Du var ikke der, Blake.

Unnskyld! Unnskyld!

- Du går feil vei, din idiot. - Generalens ordre.

Javel. Sett at Fritz er vekk.

14 kilometer tar rundt seks timer. Ikke mer enn åtte.

- Så vi kan vente til solen går ned. - Vi aner ikke hva vi finner.

Hvis vi ikke bruker hue, kommer ingen frem til broren din.

Jeg gjør.

Her er vi. Dette er frontlinjen.

Vi må finne Yorkshires.

- Unnskyld, kamerat. - Pass på hvem du skubber til.

Hvem faen tror du du er, som dytter sårede?

- Slipp meg! - Svinet dytta sjanten i bakken!

- Unnskyld! - Vi utfører generalens ordre.

- Slipp meg frem. - Flytt deg.

La gå. Men se deg for.

Duster.

- Det er jævlig stille. - Var det sånn rett før Thiepval?

Jeg husker ikke.

- Husker du ikke Somme-slaget? - Egentlig ikke.

Du klarte deg jo fint. Du kunne i det minste gå med medaljen.

- Jeg har den ikke lenger. - Hva? Har du mistet medaljen?

Ned med hodet, gutter.

Kom igjen, gutter. Grav videre!

Hold deg lavt.

Forsiktig. Du tråkker på de døde. Det er sersjanten vår.

Ville vært lettere å skylle dem ut med en slange.

- Vet du hvor Yorkshire er? - Lenger fremme tråkker du på dem.

De ble skutt sønder og sammen for to netter siden.

- Yorkshire? - Ja, visekorporal.

- Hvor er major Stevenson? - Han ble drept forleden natt.

- Løytnant Leslie har kommandoen. - Hvor finner vi ham?

Neste bunker.

Her.

- Sir? Løytnant Leslie? - Hva er det?

- Melding fra general Erinmore. - Er dere forsterkningene våre?

- Nei. - Når faen kommer de?

- Vi skal krysse her. - Det er tyskernes frontlinje.

- Vi vet det. - Ta brevet.

- Vi veddet om hvilken dag det er. - Det er fredag.

Da traff ingen blink. Idioten der trodde det var tirsdag.

Er de gale? En stille natt, og de tror prøysserne har dratt hjem.

Tror du de tar feil?

Vi mistet en offiser og tre menn, som ble skutt i laser.

Vi dro to av dem inn igjen. Hvorfor?

Generalen vet at de har trukket seg tilbake. Luftfotografier viser...

Hold kjeft! Vi har kjempet for hver eneste centimeter.

Nå gir de oss flere kilometer. Det er en felle!

Men dere får iallfall medalje. Det muntrer jo alltid opp enken.

Javel.

- Hvor er nærmeste passasje? - Det fins en slags sti.

Rushworth! La dem se.

Til venstre forbi de døde hestene. Det er åpning rett bak dem.

I mørke kan dere følge stanken.

Det henger en og bukker i det andre piggtrådgjerdet.

Det er et lite hull ved siden av ham. Tyskerne er rundt 135 meter unna.

Kraterne er dypere enn de ser ut til.

Faller du uti, kommer du aldri opp. Denne veien.

Våkn opp, Kilgour. Jævla udugelige krek.

- Noe dekning? - Nei.

Løpegraven ble sprengt, og full av lik.

Dere har best sjanse her.

Hvis dere blir skutt, så prøv å komme til gjerdet. Vi henter dere i natt.

Hvis dere ved et mirakel klarer det, så skyt opp signalbluss.

- Vi har ingen signalpistol. - Så skaff en, Kilgour.

Javel.

Må Herren med denne hellige salvelse tilgi dere alle feil og synder.

Jeg hater at tyskerne får tak i dem.

Så når de begynner å skyte på dere, så kast pistolen tilbake til oss.

Morna.

- Er du sikker? - Ja.

De eldste først.

Går det bra?

Finn dekning.

Løpegrav.

Sitt stille.

Det er våre.

Fortsett. Vi er halvveis.

Der er det et hull i gjerdet.

Sco!

Der. Frontlinjen deres.

Det var som faen. De er virkelig vekk.

1 gassvifte 1 spann 1 stang 1 spade

Hvordan går det med hånda?

Jeg satte den i tyskerpiggtråden.

Bandasje på, så kan du snart runke igjen.

Feil hånd.

Ikke lenge siden de dro.

Det går ikke.

Sperret.

Kanskje vi kommer gjennom her.

Herregud...

Se på dette.

Det er enormt.

De har bygd alt dette.

- Her er veien ut. - Sco!

Hva sier du til denne?

Fy faen!

Selv rottene deres er større enn våre.

Hva tror du det er i posene?

Så sulten kan du umulig være.

Se på den. Frekke lille jævelen.

- Du kan spise dette. - Hva er det?

Tysk hundekjøtt.

Hva er det i de andre kassene?

- Hva er galt? - Snubletråd.

- Ikke rør deg. - Hvor er den?

Den går herfra til døren.

Å nei ...!