Frasier

-God morgen, Roz. -God morgen.

Hva var det?

-Pokker, han er ikke her! -Hvem?

Han som dumpet meg. Jeg trodde han var bak meg.

Jeg ville vise at jeg har kommet over han.

God idé. Skal vi gifte oss og få barn?

-Da blir han overbevist. -Du husker han nok. Stan?

Den selvhøytidelige børsmegleren som kalte meg "Fraser"?

-Jøss. -Nettopp.

Han sluttet plutselig å ringe. Det er fælt å bli behandlet som luft.

Hører han ikke forskjell på "Frasier" og "Fraser"?

Ja, det var det som plaget meg mest. En dobbelt espresso, takk.

Jeg glemte det nesten. En invitasjon til pappas bursdagsfest.

Sherry arrangerer den, så du får unnskylde verset.

"Kom, kom inn, legg på en rem, Marty Crane blir 65."

-Gud, der er han. Vær så snill. -Ok.

-Hei. -Hei, Niles.

Det er ikke som du tror. Eksen hennes var... Slutt nå!

Du trenger ikke forklare.

På neste "Har ikke kysset Roz"-møte blir det bare meg og erkebiskopen.

Jeg kan spare deg klubbavgiften.

Alle kysser bedre enn Maris!

En til dr. Crane også, takk.

Jeg er sen, men jeg skulle finne gave.

Det gjorde jeg i formiddag.

Jeg fant ei lommebok i kalveskinn med nøkkelfutteral til.

Bravo, Frasier.

Den kostet 20 dollar mindre enn vår avtalte sum.

Det er godt at vi holder tilbake i år.

Nå slipper vi å konkurrere om hvem som gir den beste gaven.

Konkurransen ble litt... Hva skal man si?

-Ekstrem. -Nei, barnslig.

-Prangende. -Dum.

Uanstendig. Kutt ut!

-Hva kjøpte du? -Bare litt øl.

Du holder hardt i pengene.

Det er finere enn det. Et medlemskap i en ølklubb.

Man får en kasse fra et mikrobryggeri hver måned.

Jeg har undersøkt det. Det er ganske dyrt.

Nei, jeg er innenfor budsjettet. Kanskje en dråpe over med moms.

-Hvor mye? -Bare 100 dollar.

Det er øsregn! Rene syndfloden. Kutt ut!

Legg 100 dollar i lommeboka, så er vi skuls.

Jeg trenger ikke kjøpe pappas kjærlighet.

Jeg blåser i at du brøt avtalen vår.

-Vi har begge kjøpt gaver. -Ja visst.

Barnerumpe.

Bare stirr du. Du forstyrrer ikke meg.

Forsøkene dine er nytteløse. Jeg ser deg ikke engang.

Det føles så usunt. Skal hun bare servere kjøtt?

Det er det han og vennene liker best.

Til drinkene blir det minipølser.

Smårettene er en pølsepotpurri-

-og hovedretten er kjøttpudding og kjøttboller.

Er ballongene til karutvidelser mellom rettene?

-Fikk du tak i alt? -Jeg tror det.

Jeg har funnet en fyr som kan skulptere-

en kopi av Martys gamle politiskilt-

av tre kilo leverpølse.

Det minner om ostekølla som Thurgood Marshall fikk.

Vi kan ikke bruke dette bildet. Det er pinlig.

Det er derfor vi tar det.

Jeg pynter med gamle politibilder av Marty.

Det fra likhuset er for støtende.

Du har rett. Jeg hadde glemt permanenten din.

Det skal bli gøy å møte Mickey Dugan igjen.

Vi var ridende politi.

Se! Du ser så stor og kjekk ut på hesten din.

-Jøss! Når ble det tatt? -1. april.

Det forklarer hvorfor hestene har på seg bh.

Jeg elsket den hesten.

Gamle Agides og jeg jobbet sammen i åtte år.

-Vi må gå. -Greit.

-Hvor fant du en bh til en hest? -Mickey tok med en hjemmefra.

Mae Dugan var mange ting, men ikke nett.

Jeg peker henne ut på festen.

Er det bh-en hennes, ser jeg henne selv.

Vil du ha sherry?

Nei, jeg har et møte.

-Har faren din gått? -Ja.

Da pakker jeg inn gaven.

-Kjempebra, Daphne. -Vent.

-Kassen er for stor til gaven din. -Nei.

Kikkerten passer perfekt i den.

Du kjøpte lommebok og nøkkelfutteral.

Ikke nå igjen. Det er samme vise hver år.

Vi ble enige om en sum, men noen overskred den.

Ok, jeg tilstår.

Vi har brutt pakten. Nå slutter vi før det tar av.

Gavene deres utfyller hverandre perfekt.

-Daphne? -En kikkert og fotballbilletter.

-Billetter? -Sesongkort til Seahawks.

Utrolig! Du hadde en bedre gave. Likevel tar du i enda mer!

Jeg visste at du ville oppgradere.

Nå holder det. Jeg kaster inn håndkleet.

-Skal jeg tro på det? -Her er kvitteringen.

Jeg leverer ikke tilbake kikkerten for å kjøpe noe bedre.

Sånn.

Det var storsinnet av deg.

Jeg er sen til møtet mitt.

Jeg vet ikke hvor bra billettene er.

Jeg håpet på de første yardlinjene,-

-men det var bare til 50-yardlinjen.

Jeg er stolt av deg. Jeg tenkte...

Slutt å bable! Hent tapen.

Øltønna kommer klokka seks.

Jeg har avtalt med bandet, bestilt kaka,-

-skrevet på bordkortene, hentet de morsomme serviettene-

-og blomsterdekorasjonene er snart klare.

Festen sliter meg ut.

-Hei, Daphne og Sherry. -Niles!

En dobbelt latte, takk. Er Frasier her?

-Nei, han handler til faren din. -Den sjakalen!

-Hva handlet det om? -Søskenkrangel. Ikke spør.

Jeg fant et fantastisk bilde av Marty der han pågriper en mann.

Jeg forstørret det. Så fjernet jeg tyvens ansikt, så folk-

kan bli fotografert med Marty.

-Er det ikke flott? -Må jeg hente det?

Senest klokka fem. Du er best.

-Hei, mine damer. -Frasier!

-Fant du noe? -Ja.

Det tok sin tid, men dette blir nok perfekt.

-Niles glemte kaffen sin. -Har han vært her?

Ja, men da jeg sa at du handlet til faren din...

-...dro han av gårde som et lyn. -Det krypet!

-Er alt i orden, dr. Crane? -Nei.

Jeg har finkjemmet hele byen på jakt etter en gave.

Niles' gave er best.

-Hva har broren din kjøpt? -Jeg vet ikke.

Det er sikkert noe en far elsker.

Det beste med å fylle 65 er at alle spanderer middag.

-Den øverste bukseknappen er åpen. -Jeg skal til Hoppe's Old Heidelberg.

Knepper jeg ikke opp, kan den fly av gårde og skade noen.

-God fornøyelse. -Ja.

Jeg elsker denne bursdagen. Plutselig duger ikke pengene mine.

I går bød Ed Flanagan på en runde i baren.

-Hvem er Ed Flanagan? -Det lurte jeg også på.

Hva gjør du i kveld, Frase?

Ikke noe særlig. Jeg må handle litt.

Til en vi kjenner?

Hvert år strever du og Niles med å finne fine gaver til meg.

Det har ærlig talt alltid vært litt ubehagelig.

-Er det sant? -Ja.

I år skal dere vite at jeg har kommet over det.

Så slipp løs! Man blir bare 65 en gang i livet.

Det siste jeg vil gjøre-

-er å oppmuntre konkurransen mellom dere.

-Men hvis du vil glede faren din... -Ikke si det!

-Det er alt han vil ha. -Det ødelegger leiligheten!