Rob Roy

På begynnelsen av 1700-tallet,

endret sult, sykdom og adelens grådighet, Skottland for alltid.

Med den store utvandringen til de amerikanske kontinenter,

ble det flere hundre år gamle klan-systemet sakte avskaffet.

Denne historien symboliserer individets forsøk

på å stå imot disse prosessene og selv ved tap, beholde respekt og ære.

DET SKOTSKE HØYLANDET

Hvor lenge?

En dag, kanskje to.

De er langt borte, Rob, og dyrene er solgt.

Det er en liten kløft på andre siden av Beinn Dubh.

Var jeg en fant med to dagers forsprang,

hadde jeg ligget der oppe og jaktet meg noe kjøtt.

Vi ville ikke kommet dit før mørket, Rob.

Ikke om vi står her, nei.

- Du kan lukte dem gjennom kjøttet. - Ja.

Hadde de kjempet så sterkt som de lukter, hadde vi slitt.

De er ganske riktig der, akkurat som du sa, Rob.

Vi kan angripe dem når de sover.

Ti av dem mot seks av oss.

Ni. En av dem er en kvinne.

Halvparten av dem ville være død før de våknet.

Hvordan skal vi ta dem, Rob?

Jeg skal gå og snakke med dem i morgen tidlig.

Jeg begynner å bli for gammel for å ligge med rumpa våt i lyngen

og jakte andre menns kveg.

Bli med meg til Amerika.

Det sies at det er fine jorder til salgs i Virginia.

Ja, og de er sikkert like harde som disse å sove på.

Hvorfor skal du inn og snakke med dem?

Jeg kjenner en av dem.

Stå opp!

Opp og stå, dere sjuskete ku-stjelende fanter.

Robert Roy MacGregor her,

jeg har kommet for å ta tilbake 32 kveg stjålet fra lorden James Graham,

marki av Montrose.

Tam Sibbald.

Du stjeler fortsatt.

Gi dere nå, så skåner jeg dere,

alle så nær som en.

Det har sin pris å være leder over menn, Tam.

Ved Gud, MacGregor,

er det noen som skal drepes, er du den første.

Hvem tror du at du er,

som leker høvding?

Jeg vet du er en større tyv enn noen av oss.

Ja, men hadde jeg stjålet lordens kveg,

hadde ikke dere kommet inn i mine drømmer så lett.

Jeg kan kalle på Gregorach-klanen min og drepe halvparten av dere,

eller så kan det stå mellom oss to, og intet mer.

Tenk på det, mann.

Vil du ikke heller være død om morgenen, etter en god omgang

og magen full av stjålet storfekjøtt?

Eller vil du heller tvinges tilbake til Montrose,

så du kan drite på deg selv i galgen én måned etterpå?

Gi deg! Nå!

Da har du mitt ord og ingen flere må dø.

Kom, karer.

Og en hver som har et knivblad i hånda, skjær ham ned.

Er dere menn, eller hva er dere?

Han drepte Tam, og dere er fortsatt i live!

Og han er like mye røver som noen av dere!

Ikke én mann blant dere!

Mødrene dere forbanner dere! Dere er spytt!

Dere er levninger!

Hør godt etter, og husk dette:

For jeg skal huske dere, hver eneste én av dere.

Neste gang dere stjeler kveg,

se til at de ikke er under min beskyttelse.

Men er de det, stjeler dere dem ikke fra eierne.

Dere stjeler dem fra meg, Robert Roy MacGregor.

Ingen som stjeler mine dyr, tjener på det.

Tviler dere på meg, spør Tam Sibbald.

Hva skal du gjøre med henne?

Kom deg av sted. Og ikke si til en sjel at vi gjorde deg noe.

Gå.

Skjær ham ned!

Fortsett.

Ja!

Ja!

Mine damer og herrer, konkurransens vinner er Guthrie!

Montrose, rett fra hoffet til kampplassen.

Møt Archibald Cunningham, hans nåde, hertugen av Argyll.

Jeg er Deres Nådes ærbødige tjener.

En av dine likanes karer?

Archibald har blitt sendt av moren sin,

i håp om at klimaet vårt vil kjøle ned feberen i blodet hans.

Så, Mr. Cunningham:

Hva er disse hovedsyndene, som plager din mor?

Terningspill? Alkohol?

Eller rævpuler du gutter?

Det er flere år siden jeg rævpulte en gutt, Deres Nåde.

Og til mitt forsvar, må jeg si,

at jeg trodde det var en pike, da jeg stappet den inn.

Hører du, Guthrie, at Archie ikke kan skille ræv og fitte?

Jeg har hørt at mange engelskmenn sliter med det samme.

Snakket like bra som du kjempet.

Så du Guthrie her i kamp, Mr. Cunningham?

Han vet hvordan han bruker kjøttøksen, må jeg si.

Du har altså ingen høy formening om høylandets redskaper.

Måtte jeg drepe en okse,

ville jeg valgt et tveegget sverd, Deres Nåde.

Du bør helst bruke en muskett,

og redde dyret fra å dø sakte.

Jeg hadde ikke trengt å bruke en muskett på deg, Guthrie.

Å, fantastisk!

Jeg vedder hundre av hva enn du vil ha på Guthrie og kjøttøksa.

Hva er oddsen?

Nei, kom, James, du er en luring. Hvilke odds da?

- Tre. - To.

Engelske pund.

Guineas klinger bedre.

- Da sier vi det. - Glimrende.

Fyll glassene til meg og Montrose med rhinskvin.

Og vis Mr. Cunningham hvilke knivblad vi har.

For en ære, sir, å bli servert av din egen hånd.

Jeg sier deg, James,

jeg glemmer hvor mye du misliker meg, til jeg er i ditt nærvær.

Så, hva er nytt ved hoffet?

Hva annet enn tronfølgen?

Den stakkars dronningen får ikke å dø i fred.

Jeg er redd hun vil gi problemet videre, uløst.

Hadde hun bare fått seg et barn for å belage kongeriket.

Ja, en skulle trodd at en en åker som blir pløyd så ofte,

i hvert fall ville fått én god avling.

Jeg har sett sunnere kirkegårder enn livmoren til den damen.

Kom igjen!

Jeg blir stadig spurt om på hvilken side Deres Nåde vil erklære seg.

Der Argyll går, må stien være sikker og vidstrakt.

Og nå må alle se hvilken vei de skal hoppe.

En kan ikke gå på klosettet

uten at en av James sine tilhengere skryter av pisset ditt.

Og jeg må innrømme at jeg føler en usikkerhet på temaet

og ser til slike som Deres Nåde om råd.

Og alt jeg kunne svart i all ærlighet,

er at det vil være vært den tilbøyelig til å gagne ham selv.

Faen, mann. Men du snakker for mye. Kan du ikke bare passe veddemålet?

Argyll, jeg har vunnet veddemålet allerede.

Å, gid. Gid a' meg.

Faen ta, Guthrie!

Er det ikke nok at du taper, må du dolke ham i ryggen også?

Min forvalter kontakter nok Deres Nådes forvalter.

Bra jobbet, Rob.

Å, pikebarn.

Kutt et kveg til.

Hadde fantene hatt ett, kunne de spist to.

Montrose vil anklage deg uansett.

Jeg liker ikke å se barn sultne og gamle folk kalde.

Det tar mer enn en ku for å fikse det, Rob.

Ja, vel, du vil være i Amerika og leve fett,

så du trenger ikke bry deg.

- Vil du ha litt buljong, Rob? - Nei, Coll. Jeg skal hjemover.

Velsigne deg, Rob.

Og så går Rob bare inn blant dem, med sverdet i sliren.

Og sier: “Opp med dere, kom dere opp, sjuskete...”

- Hei, Rob. - Hei, Rob.

“Opp med dere sjuskete ku-stjelende fanter.”

Så går Rob opp til dem og sier:

“Si at skokken din skal gi seg, så jeg skjærer jeg bare strupen din.

Ellers henter jeg karene mine.”

Og vi er alle der. Vi er klare.

Opp med deg, gutt. Kom igjen. Kom an.

Gå. Apport. Kom an.

Jeg drømte at det kom en selkier.

Og hva gjorde han mot deg, selkieren din?

Du vekket meg før den beste delen.

Men han ville ha tatt meg hardt, det er sikkert.

Hvordan vet du at du er våken, kone?

Mr. Killearn. Jeg er på vei.

Ja ha. Godt på vei, tipper jeg.

La meg være, Mr. Killearn.

Du vekker ham. Ikke, Mr. Killearn.

Jeg antar at den unge herremannen har smøret deg godt, ikke sant?

Betty, du kommer ikke til å kjenne at jeg er inne i.

En liten duft av fitte om morgenen, Mr. Cunningham, sir.

Alt som skal til for å klarne hodet.

Mr. Cunningham, jeg håper at jeg ikke forstyrrer deg.

Visst faen forstyrrer du meg.

Tror du at jeg har lyst til å våkne til

at en stinkende skotte stirrer på meg?

Hva gjør du her?

Jeg ville bare si deg at

noen lokale handelsfolk har purret på at du skal betale gjelden din.

Og det vekket du meg for å si?

Beklager så mye, Mr. Cunningham,

men de har også skrevet til lorden.

Faen ta, mann.

Jeg har skaffet lorden nylig 200 guineas.

Hva er vel noen klager fra handelsmenn mot slike tjenester?

Dette landet er ikke på min side.

Jeg kan ikke vente til jeg kan forlate dette helvetes stedet.

Det er vi flere om, sir.

Vil du at jeg skal fjerne nattpotten din?

Jeg vet at mange skotter ville blitt glade for dette på en kald morgen.

Det er nesten ren sprit.

Men jeg er ikke pissets dommer.

Kom tilbake.

Kom hit!

Jeg drepte Tam Sibbald, i går morges.

Vi spilte ball en gang ved Crieff-markedet.