Outcome

Min første gjest er en ung mann. Og han er virkelig en veldig ung mann.

Han har hovedrollen i en ny NBC-serie.

Han prøvespilte med et sang- og dansenummer,

og han var så god at vi tenkte dere ville treffe ham.

Ta godt imot Reef Hawk.

Reef.

Ja da.

Ja da.

Reef Hawk, førti år som Amerikas mest elskede filmstjerne.

For en utrolig karrière du har hatt.

Hovedrollen i tre av tidenes største filmserier.

To Oscar-statuetter.

Og i høst spiller du inn din største film til nå.

Du har hatt fri i fem år og god tid til å tenke.

Er det det du skal si? "Tenke"?

Hvordan skal du omtale de fem årene?

Og jeg burde virkelig vært berømt intervjuer.

Selv når jeg liksom-intervjuer, er jeg

- helt utrolig. - Utrolig.

Takk. Hva skal du si om de fem årene?

Jeg tenkte jeg skulle si...

...at jeg har jobbet siden jeg var seks og trengte en pause.

Og at jeg måtte finne ut hvem jeg var uten alt dette.

- Elsker det. - Det funker.

Jeg har ikke tenkt å si at jeg har dekket over et heroinmisbruk,

og at mine beste venner fra skolen og min sinnssyke advokat

- hjalp meg med å skjule det i alle år. - Veldig smart å utelate det.

- Sterkt. - Ingen innrømmelse.

- Dette blir kjempebra. - Du fikser dette.

Jeg er heldig som har dere.

Og takk for at dere stiller opp og hjelper meg.

Selvsagt. Kom deg utpå og stepp litt for mamma nå.

Der er jazz-hendene. Der, ja.

To minutter.

Først må jeg få si at dette er karrièrens høydepunkt for meg.

Du, Tom Cruise, Denzel.

- Dere er mine yndlingsskuespillere. - Takk.

Vi begynner med billettsalget og...

- Hva? - Er det greit?

Jeg vet ikke om noen har snakket med deg, men...

- Å, herregud. Han... - Herregud.

- Å, nei. - Han spør om Oscar.

Ja, jeg ser det.

Når du presenterer meg, kan du huske å si

"dobbel Oscar-vinner" før du sier Reef Hawk?

Det hadde jeg uansett tenkt å si.

- Trodde det var noe alvorlig. Selvsagt. - Ja.

Jeg ville ikke sagt noe, men noen ganger glemmer folk det.

Hvem glemmer det?

Du er verdens høyest elskede filmstjerne.

Jeg er beæret over å ha deg som gjest. Dette blir en triumfrunde.

Hei. Står til?

Vi er Reefs bestevenner fra skolen, men vi har egne liv, altså.

- Vi er her som støtte. - Støtte, ja.

Du er så forbanna sjarmerende.

- Ja. - Nok om det.

- Kan ikke være helt på knærne. Klar? - Ja, kjør på.

Vi kjører på. Vi setter i gang.

Tre, to, én.

Kveldens gjest hadde jeg aldri drømt om å få intervjue.

Han er en legende, et ikon. Hva kan jeg si?

Reef Hawk er her.

Velkommen.

Vent. Beklager, jeg bommet. Jeg glemte det om Oscar. Beklager.

- Vi må ta det igjen. Beklager. - Nei, nei.

- Vi fortsetter. - Nei, nei. Vi begynner ikke på nytt nå.

Folk der hjemme må se dette.

Hvis jeg begynner å oppføre meg som en verdensfravendt dust

som må gjøre en presentasjon på nytt fordi du glemte en pris,

da har vi mye større problemer.

Kompis.

Det er derfor hele verden elsker deg, mann.

Den ekte Reef Hawk. Fantastisk. Reef Hawk, er du klar?

- Vi har jo begynt. - Ja.

- Vi må stikke. - Ja vel.

Jeg vet du elsker å være MAF med crewet, men vi må dra for å slippe køen.

Hva betyr MAF?

M-A-F.

Mann av folket.

Faktisk dritmorsomt.

- Takk. - Ja, vi får stikke.

Får jeg snakke litt med dere?

- Klart. Hei, dere. Tusen takk. - Ja.

- Takk. - Ha det.

Så dere sølvreven som kledde av meg med blikket?

- Hva? - Jeg mener det.

Det var helt åpenbart. Jeg vil nesten skrive en kronikk, men jeg likte det.

- Reef. - Reef.

- Reef. - Hva er det du driver med?

Vi kjenner dem ikke.

De kan gå ut på nettet og si at jeg var falsk eller MAP, eller hva det var du sa.

Og så kommer folk til å tro at jeg er sånn.

Ok.

- Så... - Så?

Det hadde vært en jævla katastrofe.

- Reef, slapp av, kompis. - Ja.

- Pust dypt, ok? - Pust dypt.

Det er bare...

Bare at man...

Man blir alltid overvåket og observert nå for tiden.

- Ja. - Overalt.

Ja, ja. Det er helt skrudd. Helt skrudd.

Men kjære deg, du må bare...

- Det går bra. - Ja.

Dette var en stressende situasjon.

- Ja. - Så bare pust dypt.

- Det går bra. - Unnskyld.

- Ja. - Jeg var dum.

- Prøvde å være morsom. - Nei, jeg er lei for det.

- Jeg har mye angst i dag. Min feil. - Så klart.

- Det trenger du ikke. - Nei.

- Så glad i dere. - Du er glad i oss.

- Glad i dere. - Glad i deg.

- Forresten var du fantastisk. - Han er fan.

Ja?

IRA KRISEADVOKAT

Skitt.

- Hallo? - Det er Ira.

Vi har et stort problem. Det er skikkelig kaos.

Et skikkelig mareritt.

Jeg kommer kl. 10.30 i morgen.

Assistenten min sender frokost- bestillingen til assistenten din.

Har jeg noe i fjeset?

- Ja. - Har jeg?

- Ja. - Herregud. Så jævlig flaut.

- Jesus. - Ira, fortell hva faen det er som skjer.

Det er en video.

Herre Jesus.

- Hva viser den? - Aner ikke.

Jeg trodde du fjernet alt, og at ingenting skulle lekke ut.

Da jeg ble nykter for fem år siden, startet jeg et nytt liv.

Gudskjelov. Men nå er alt helt annerledes.

Men du er tidenes største. Virkelig den største.

Du var den beste av alle. Jeg sverger.

Synd å si det, men det er fint å være i gamet med deg igjen.

Vi var jo ute på gatene her, smadret betong og ble skitne på hendene.

Hollywood var et forbanna glory hole. Dagens unge aner ikke hva vi gjorde.

Du og jeg, Rourke og lille Chucky Sheen.

Stephen Hawking. Det var vi som var Pussy Posse.

Dere gutta ga meg mye å gjøre.

Kan du ikke bare trylle vekk dette som du gjorde før?

Kan ikke. Internett forandret alt.

Jeg vet du er stressa, og vi pleide å løse sånt med en koffert med sedler.

Sånn er det ikke lenger.

Du kan melde eller ringe meg

døgnet rundt akkurat som i gamle dager.

Unntatt tirsdager fra kl. 15 til kl. 22.

- Hva skjer på tirsdager? - Personlige greier. Ikke tenk på det.

Hva?

Går det bra?

Må jeg være her? Kan jeg ikke bare vente til du er ferdig?

Jeg har det kjempetravelt. Forresten.

- Jeg elsker homotapetet her. - Takk.

- Det er Xander som har kjøpt kunsten. - Fargerikt. Veldig homofilt og stilig.

Det er ting vi kan gjøre mens vi venter på at dette skal roe seg.

Men da må du være helt ærlig. Ingen flere hemmeligheter mellom oss.

Se meg i øynene. Ikke bryt øyekontakten.

Har du noen gang drept noen?

Nei, Ira. Jeg har aldri drept noen.

Jeg kan ikke tørke meg med dette.

Miljøvennlig dopapir som sier: "Jeg er et godt menneske."

- Hva heter assistenten din? Sammy! - Sammy.

Kom hit.

Kan du hente dopapiret fra master-soverommet?

- Det gode papiret. - Ja.

- Ja. - Og det heter hovedsoverom.

- Hvilken trådtetthet er det? - Jeg vet ikke.

- Det er fra butikken. - Kast det hit. Få se.

Jesus Kristus.

Det lukter som baksiden av en øredobb.

Det betyr at du er frisk.

Hva faen?

- Hold deg for munnen! Så ekkelt. - Unnskyld, jeg...

- Så uhøflig. - Unnskyld.

Jeg kan bli syk, og så er det så uhøflig.

- Partiklene går inn i nesa mi. Kan du... - Sammy, bare...

Er det sykt å si at jeg liker dette litt?

Snu deg hit. Øyekontakt. Kom nærmere.

- Har du drept noen? - Nei, Ira.

Ok.

Jeg dømmer ingen.

Jeg tenker mer: "Du gjør greia di, og så gjør jeg min."

Ira!

Jeg har aldri drept noen!

Seriøst!

Du gjør meg ubekvem når du er så sint.

Og jeg syns det er noe vi bør se på.

Bare ta restene.

- Unnskyld? - Du kan bare ta restene.

Så snilt av deg, Ira. Takk.

Hun er faktisk flink. Jeg liker henne. Har du sett noen bli drept?

Har du betalt noen for å drepe? Har du pult et lik?

- Nei. - Blitt pult av et lik?

Nei!

Hvordan går det an?

Det begynner med Mel Gibson og masse poppers,

og slutter med sen frokost på Nate'n Al's. Du får regne det ut selv.

Så du sier at et lik som puler et menneske

begynner med at Mel Gibson tar poppers?

Det er det du som sier. Jeg ville aldri sviktet en klient.