The Bride!

I 1818 SKREV MARY SHELLEY FRANKENSTEIN

ETTER EN UTFORDRING.

Bank, bank.

Hvem der?

Det er meg.

Mary Shelley.

Forfatter av Frankenstein.

Jeg vet at alle elsker den.

Men kjære dere, det var langt fra hele historien.

Det jeg ønsket å skrive...

Det jeg hadde behov for å si...

Det kunne jeg ikke.

Jeg kunne ikke engang tenke det.

Så fikk jeg kreft på hjernen og kunne ikke skrive, og så døde jeg.

Rett etterpå våknet jeg opp her...

Hvor faen det nå er.

Og her har jeg oppholdt meg i århundrer...

...og prøvd å få denne svulsten, denne drømmen, denne...

...historien ut av hodet.

Kjære dere, noe er i ferd med å åpne seg.

Ordene begynner å komme.

Er det en spøkelseshistorie?

En skrekkhistorie?

Eller det mest skremmende av alt...

En kjærlighetshistorie?

Den begynner med hun der...

...Ida.

Jeg kaller henne Ida foreløpig, til hun finner ut hva hun heter selv.

Hun prøver å være snill.

Prøver å være stille.

Men hun har det helt jævlig.

Kjære dere, se, se! Det er noe...

Det er noe som åpner seg opp i henne også.

Og i den åpningen tror jeg nok at jeg kan lure meg inn.

Ta eierskap.

To sjeler i stedet for én.

Ja, jeg tror det er den eneste måten å få fortalt denne uhyrlige historien på.

Her kommer den jævla fordømte bruden.

Ida, hvor er du? På en annen planet? Vi feirer her borte.

Ida og... Mable, få et kyss da.

Gjør det! Gjør det!

Kom igjen. Vis oss hvordan, søta.

Ja!

Jeg prøver å få noe igjen for pengene!

Jeg hater å se en dame gjøre mannsarbeid.

Vet du hva som skal til for å åpne en stram, liten østers?

En sterk klo!

- Jeg vet om et bra sted. - Jeg får ikke Clyde vekk herfra.

Ingen skal hjem. Det er der alle er.

- Vis dem støvlene dine. - Dette er de nye støvlene mine.

- Jøss! - Splitter nye.

- Ser dyre ut. - Sånt får du når du er ei snill jente.

Kom hit, rødstøvel. La meg spandere en østers.

Nei, takk. Jeg har mitt eget kosedyr.

- Du kan aldri ha for mange kosedyr. - Nemlig!

Du... Kan du ikke bare si: "Ja, takk"?

Tror ikke Ida liker østers.

Ida, kan du ikke bare si: "Ja, takk"?

Ja, takk.

- Tusen takk. - Vær så god.

Hvor ble det av den?

Mjau.

Kom hit.

- Putt den i munnen min. - Flink jente.

Sånn skal det gjøres.

- Skjorta mi, for svarte. - Spar litt til meg, ok?

Tvetydighet.

Utspekulert!

Utspekulert og slu!

Bedrageri!

- Du godeste. Hva er det hun sier? - Aner ikke.

- Våkne opp, kjære. - Går det bra med henne, Mable?

Hva er det med henne?

Unnskyld, jeg bare...

- Går det bra, Ida? - Ja da.

- Østers, ikke sant? - Jo.

Jeg skjøn...

Sitter dønn fast i gjørma, med kjeften full av jord.

Du må sitte sidelengs i salen for ikke å ødelegge utsiktene dine.

Du, sir, ville knullet en mann hvis han ville hatt deg.

Ingen skam. Det lærte jeg på gravlunden.

Mannen min elsket Keats' poesi.

Men jeg hadde hjertet hans, svøpt i et likklede, i skrivebordsskuffen...

...og tro meg, jeg vet hva som satte det i brann.

Jo da!

Datter av en hotshot...

...full gass, livet som innsats, ut som et lys...

Herregud, hva er det som skjer?

Hva faen driver du med? Runker du ham under bordet?

Du vet, du kan alltid si: "Jeg foretrekker å la være."

- Melville. - Hva snakker hun om?

- Jævla genialt. - Slutt, Ida! Lupino sitter rett der.

- Mr. Lupino. - Rolig, Ida.

- Der har du et ekte monster. - La oss spise ferdig.

Pass på hva dere sier rundt ham, damer.

Kom ned derfra, kjære.

Jeg er sladrehanken!

Kneblet i årtier...

...men de døde kan alle de skitne historiene.

Vil noen høre en sang?

Jeg ble gjort stum. Føtter i betong! Gift i kjøttboller!

- Ta henne! - Carbonara med et snev av arsenikk.

Skal du skjære ut tunga mi også?

Selv politimesteren kan ikke stilne de døde.

Jævla mafiaboss!

- Hei! - Nei, jeg kan ikke. Nei, jeg...

- Hva faen var det? - Beklager.

Har du et dødsønske, Ida? Snakke sånn foran Lupino!

Jeg vet ikke hva som skjer.

Hva i helvete er dette?

Mine herrer, jeg har en ubehagelig, kriblende fornemmelse.

Det bruser og klør, et satyrisk begjær, nesten mer enn jeg kan bære.

- Hun er hysterisk. - Jeg er som besatt!

Nå er det nok!

James! Det holder!

Greit, det var...

Jeg mener, "Jeg er som besatt" er en total klisjé.

- Slå meg en gang til for den, da. - Kutt ut, Ida.

Jeg er fylt til randen.

Det er en perle i skjellet mitt.

- Dette er en slags ånd. - Ja, ikke bra.

- Kom til deg selv, Ida! - Kutt ut!

Jøss.

Mine øyne er overveldet. Pikken din er på størrelse med en navle.

Gjemmer seg bak testiklene. Blir den større når den blir ivrig?

James, kan du ikke se at hun er besatt? Gå og hent en lege.

- Munnen min! - Eller en prest.

Arbeidet mitt! Min gjerning!

Tynt, magert, spinkelt, tannløst.

Ta for eksempel "Minner fra Italia". Eller også kalt:

"Beretning om en reise rundt Genfersjøen."

Men så... Ja da, jeg vet det!

Selvfølgelig er det min skrekkroman...

Frankenstein.

Fattigslige smuler fra et forkvaklet sinn.

Og de blir slukt, svelget, spist, fortært...

Hva... Hva er dette?

Hva er dette? Hvem er dere?

Kjære dere, vær advart.

En oppfølger er på vei.

Ulydig!

- Ustyrlig! - Ida.

Alt vil forandre seg.

Jeg har mye mer på hjertet. Er dere klare?

Ida, du skremmer meg.

Ida!

Mine kjære.

En revolusjon er på vei.

Hvis Frankenstein skremte dere...

...vil den neste historien min få dere til å reise dere og skrike:

"Hjelp!"

Min herre! Frue! Kjøp aviser her!

Les siste nytt! Kjøp en avis!

Sir, kan du vise meg veien til Rivers.

Nei, hold deg unna meg! Jøss...

- Kan jeg hjelpe? - Ja, jeg skulle treffe dr. Euphronious.

Det er en ganske presserende sak.

Navnet er Frankenstein, frue. Etter min far.

- Kan du vennligst ta av deg hatten? - Ja, selvfølgelig. Unnskyld.

Hvor er du født, Mr. Frankenstein?

"Født"?

Skapt. Gjenopplivet.

Ingolstadt i Bayern.

Rundt 1820?

1819.

Nå er det 1936, sir.

Da ville du vært over 100 år gammel.

Det er sant. Men jeg kan ikke forklare det.

Kan du ta av deg halstørkléet?

Vel, jeg... Nei, helst ikke.

Hvorfor ikke?

Jeg mente ikke å skremme deg.

- Jeg vil gjerne ta noen prøver. - Kunne det være mulig, frue...

...å få treffe doktoren?

- Hvilken doktor? - Dr. Euphronious.

Forfatter av Hendelseshorisonten og Singularitetens fødsel.

Og også Kunsten å gjenopplive det døde.

Jeg har skrevet ganske mange ganger.

Men jeg har aldri fått noe svar.

Jeg er Euphronious, kjære.

Cornelia.

Jeg utgir bare under C. Det er enklere.

Hyggelig å treffe deg, Mr. Frankenstein.

Unnskyld lukten.

Pust.

Hold pusten.

Jeg har lest alt du har skrevet om gjenoppliving.

Det er genialt det du har gjort med markmus og muldvarper.

Og katter.

Er det sant?

Det er ikke utgitt ennå.

Jeg rev ut sidene.

Jeg abonnerer på tidsskriftet ditt.

- Gjør det vondt? - Vet ikke. Jeg er vant til det.

Jeg er glad for at du fant meg.

Jeg vil gjerne invitere deg til å bli her på instituttet.

Til observasjon.

- Observasjon? - Ja.

Det var ikke akkurat derfor jeg kom.

Nei vel? Hvorfor kom du da?