The Righteous Gemstones

Tar du nytt brød istedenfor det gamle?

- Jeg vil ha ferskt. - Greit.

Da kaster vi det gamle. Ha det, penger. Kaksen vil ha ferskt brød.

Hva gjør du hjemme nå? Skal du ikke på jobb i kirken?

- De trengte meg ikke. - Du var hjemme i går òg.

- Er det noe galt? Dette er uvanlig. - Nei.

Ja. Jeg ble sparket. Nei, avskjediget.

- Hva? Hvorfor sparket de deg? - Ikke sparket. Avskjediget.

- Hvorfor det? - Ikke noe spesielt. Nedskjæringer.

- Er det kokain igjen, Stephen? - Du ripper alltid opp i det.

Herregud, det er det! Du skal på avrusning.

- Nei, aldri! - Jeg skulle ha sett tegnene.

Rar oppførsel, og du snakket stygt om frisyren min.

Herregud, frisyren igjen? Det har vi alt kranglet om.

Jeg er lei for at jeg ikke liker frisyren din.

- Den ser teit ut. La det gå! - Den passer alderen min.

Dine blekede tupper gjør deg gammel og desperat.

Du tror du er en kul rockestjerne som tar kokain. Trist.

Faen ta deg.

Og du hvisker "faen ta" til kona di. Patetisk.

En arbeidsløs kokainist som ikke kan forsørge barna.

Men du har hullete jeans og øver på "Kings From Leon" som en tenåring.

Vil du terge meg? Greit.

Jeg skal si det høyt og tydelig: Faen ta deg!

- Pappa! - Det går bra. Det går bra.

Faen!

Oi da, avslørt!

Gideon, når fikk du den uvanen? Ikke her i huset, vel?

Jeg begynte på settet, mamsen.

Jeg er glad for at du ikke omgås den slags folk mer.

Slutt å røyke. Og sarkasmen også!

-"Mamsen", du liksom. - Beklager, jeg vet ikke hvorfor.

Vi trenger en tjeneste. Du må bidra, siden du ikke lager film mer.

- Jeg vil ikke preke. - Det skal du ikke.

Vær pappas sjåfør.

Jeg er lei av å se deg sture hjemme som en krigsveteran.

Jeg er alvorlig skadet. Og ja, jeg sturer!

Jeg kan ikke sykle, ikke trene kampsport...

Kanskje aldri stunt igjen.

Aldri stunt igjen, sier du?

Vi rakker ikke ned på deg, men du trenger å komme deg ut.

Kjør bestefar rundt til apoteket og prostatasjekker.

- Hvor ofte er det? - Ofte. Den vokser.

Du har ikke noe valg, så slutt å sutre.

- Venner om dagen, elskere om natten. - Slå den av.

Håper ingen finner ut av det.

Slutt. Og slå den av.

- Du elsker den sangen. - Hold opp.

Vi har ingen sang. Hva har skjedd med ansiktet ditt?

- Det er konas verk. - Dæven. Hva skjedde?

Jeg sa at jeg fikk sparken, men ikke årsaken.

- Hun tror det er kokain. - Det er strålende!

Jeg må på avrusning. Det er helt på trynet!

Hei, jorden kaller Stephen. Kom tilbake fra rommet og ro deg ned.

Tror du ikke jeg har tenkt gjennom dette?

Derfor vil jeg gi deg 10 000 dollar.

I 20-dollarsedler, for du liker å handle på bensinstasjoner.

- Så du ber meg pelle meg vekk? - Kanskje litt.

Jeg lar ikke den andre fyren vinne.

- Hvem da? - Mannen din. Jeg vil kjempe for deg.

Det låter ikke som en tatovert mann. Du har kone og barn.

Vi to har ingenting sammen.

- Men jeg vil. - Slutt.

Jeg hadde forlatt familien.

- Jeg hadde drept dem. - Jeg tror deg.

Jeg vet at jeg gjør menn gale med denne musa-

til og med bare løftet om den.

Men å ødelegge et ekteskap, det kommer ikke på tale.

Oss to? Å nei, du. Jeg vil ikke se deg mer.

Judy. Vent.

Ikke gjør dette.

Kjør rolig, Gideon. Pappa liker ikke høy fart.

- Han duger, eller hva? - Ja da. Takk, Gideon.

Bare hyggelig, bestefar.

Hvorfor kjører en skadd? Han kan ikke vri på hodet.

Så hjelp ham, ikke vær en kødd. Klar bane.

- Klart? - Ja, sett på blinklyset.

Hvorfor ble vi med? Vi hater familien Montgomery.

Og nå skal vi se til fiendene våre.

Mamma hadde ikke likt det. "De innavla snålingene."

Det hadde hun ikke sagt om søskenbarna deres.

De er dumme og rare.

- Rart at dere ikke ble rumpevenner. - Jaså, vil du prate om rumpevenner?

- Så dra på turne igjen. Kyss litt. - Skrive en ny kjærlighetssang.

- Hva prater dere om? - Ingenting. Slutt!

Gideon, ta til venstre.

De venter i messa. Hold til venstre.

Ikke kjør av veien.

De har jo soldatvakter her.

- Hva er dette? - Det er som en milits.

De er såkalt preppere. De tror at enden er nær-

og vil ikke gå tomme for dopapir.

Kom igjen!

- Hva gjør du? - Jeg aner ikke.

- Skal jeg vente i bilen? - Du er sjåføren.

- Akkurat. Så jeg venter i bilen? - Bingo. Vent der.

Pappa, still krav til ham.

- Ikke la ham slippe lett unna. - Han klarer seg.

Greit.

MESSE

Onkel. Fettere og kusine. Velkommen.

- Hva gjør du her? - Moren din er bekymret.

Hun vil vite om dere har det bra.

Mamma har ikke peiling. Ikke på lenge.

Det kan jeg ikke si noe imot.

Men tampen brenner. Hvem er disse karene?

- Brødrene av morgendagens ild. - Det er en milits.

Dette var dumt. Jeg vil ikke havne i en beleiring.

Mens FBI meier oss ned, som i Waco? Nei takk.

- Hva driver dere med? - Det blir krig.

Gud har valgt ut oss. Jeg vet hva min oppgave er.

- Vet dere hva deres er? - Ja, sang.

- Prekener. - Ungdomsprest.

Jaså.

Er det ikke den berømte familien Gemstone?

- Hei, Peter. - Eli.

- Og vesle Karl. - Hei, onkel Eli.

Jeg mener: God dag, sir. Søskenbarn.

Hele familien. Hva skyldes besøket?

Det har vel ikke å gjøre med min kjærlige, rause kone?

Hun ba meg se hvordan du og guttene har det.

Vi har det bra.

- Eller hva, Karl? - Ja, sir.

Der har du svaret.

Vi tar igjen tapt tid nå som far er ute.

Ikke for å være frekk, men vi skal ha ettermiddagstjeneste.

Har dere kirke? Så la oss be med dere.

- Det er jobben vår. - Jeg er ladet med en preken.

Den kan lette stemningen. Judy kan ta en trall.

Gjerne det. Men Karl må holde vakt. Karene ser ut til å ville ete meg.

Er det smårollinger her, kan jeg prate om styrke.

Koble det til Jesus.

Dere er så selvgode. Vi gjør det litt annerledes her.

Følg med!

Karer, her er den berømte familien Gemstone.

Eli har en flott kirke. Den er stor som et slott.

Han hadde en vakker kone som sang som en engel.

Ja, det gjorde hun.

Og hun elsket å dele begavelsen.

Hun hadde delt den på hvert gatehjørne.

Bare gitt den bort.

Men gamle Eli måtte selge den!

Disse menneskene kommer ikke med en gave.

De vil selge dere noe!

Det vet jeg, for jeg kjøpte det en gang!

De er ikke Guds tjenere.

De er underholdere. Utøvere. Sjarlataner!

Når endetiden kommer, skal vi tro at disse svindlerne-

kommer inn i Guds rike?

- Nei, sir. - Nei.

Så kom dere til helvete ut!

- Jeg kan ikke tro at vi er i slekt. - Så sant. De er spenna gærne.

Superreligiøse, elsker våpen og bor i en leir.

- Jeg er flau over å være i slekt. - Jeg også. Superflau.

- Denne fargen? - Judy valgte den.

Hun er ikke her. Skal vi nedlegge veto?

Percy, om dette blir styrerommet-

vil jeg ha stolen på en plattform, så jeg sitter høyest.

God idé. Det samme med stolen min.

Greit. Percy, kan du gi oss høyere stoler?

Vi vil at folk skal føle seg mindre.

- Noterer du? - Ja, gutter.

Jesse og Kelvin! Beklager avbrytelsen. Pusser vi opp?

Ja, Martin. Veldig viktige kirkeledergreier.

Martin, nå er penisen din 6,95 meter unna meg.

- Greit. - Hva trenger du?

Pastorene i kirken har tatt kontakt.

Pastorene?

Percy? Pell deg til helvete ut.

Ha det. Takk.

- Hvilke pastorer? - Alle. De vil møte dere tre.

Ja vel. Det kan vel være normalt?

De vil vite om kirken er på rett vei.

- Og det skal vi overbevise dem om? - Av kirkens ledere er det forventet.

- Rått. - Kult. Helt enig.

Ja, det er rått. Og svært dårlig nytt.

- Skjer 'a, pappa? Biter det? - Pappa slapper av.