Frasier

Kom inn! Det er over nå. Han tuller ikke med deg mer.

Er du sprø? Det var en dobermann!

-Kjære vene! Hva har skjedd? -Eddie har slåss.

Vi tok heis med hunden ovenfor, og Eddie snuste bare litt.

-God morgen. Hva har skjedd? -Eddie er blitt angrepet.

Lukter det kaffekake?

Det er bare en liten skramme, men jeg tar ham med til veterinæren.

-Hvorfor er du våken så tidlig? -Den nye sjefen innkalte til møte.

-Er den nye sjefen en kvinne? -Ja, hvordan det?

Det er vanskelig for menn å ta imot ordrer fra en kvinne.

Hvis jeg hadde problemer med det, ville Frederick aldri ha blitt født.

Brødrene mine hatet mine ordrer. "Rydd rommet, Billy!"

"Ikke søl, Reginald! Ta med den tilbake til sykehuset, Nigel!"

-God morgen, Niles. -Hei, Frasier, pappa og Daphne.

Jeg kan ikke bli. Jeg vil bare låne pappas revolver.

-Tar Maris sangtimer igjen? -Nei, men alarmen vår er ødelagt.

Jeg føler meg tryggere med en skyter.

Skyter? Du klarer ikke engang å treffe en ball.

Maris er redd fordi alle naboene dro til Florida denne vinteren.

Glem det! Du vet ingenting om våpen.

Det må være kuler i rundingen før man skyter noen.

Han har ingen revolver, men en Colt kaliber 45 med enkeltmatet magasin.

Da jeg kom til USA, jobbet jeg i en matbutikk.

-Sivile bør ikke ha skytevåpen. -Maris fikk en av moren sin.

Da kan Maris' mor vaske når hun skyter huet av deg.

Ikke tull. Maris' mor har aldri vasket i hele sitt liv.

Fysj! Jeg jobber ikke for ei dame. De styres bare av hormoner.

Det kommer aldri til å gå.

-Jeg vet litt mer om vår nye sjef. -Skal hun sparke meg?

Det viktigste først: Er hun heit?

-Hun eter sånne som deg til frokost. -Jeg blir aldri så lenge.

Hun skal visst være perfeksjonist, og folk er livredde for henne.

Tenk om hun sparker meg? Jeg har lovt mamma en pacemaker.

Jeg kan lure henne til å tro at jeg sa "peishylle".

Vi trenger ikke å bekymre oss. Vi lager gode programmer.

Vi kan ikke vite at hun er en hjerteløs medusa.

Hun sa at lyttertallene synker, og at jeg ikke er hipp.

-Hvordan går det, fader Mike? -Hun ga meg sparken.

-Jeg beklager. -Sa hun noe mer?

Jeg skulle sende inn Frasier.

Be flyttefolkene om å plassere sofaen rett foran bokhylla.

Bare sett deg.

Ikke der! Foran bokhylla.

Jeg sitter i møte. Kan vi flytte møblene senere?

-Dr. Frasier Crane! Kate Costas. -Hyggelig å møte deg.

Jeg har hørt på programmet ditt og liker det du gjør.

Jaså? Takk så mye.

Jeg anser programmet som et fristed fra dagliglivets malstrøm.

Jøss! Så du snakker sånn på ordentlig.

Lyttertallene er gode, men de kan bli bedre. Noen forslag?

Til hvordan programmet kan bli bedre?

Det er lettere sagt enn gjort.

Men vi kan spille klassisk musikk i ingressen.

Bartóks orkesterkonsert i D-moll.

For snobbete. Jeg elsker klassisk, men folk syns at det er kjedelig.

-Bartóks orkesterkonsert går i C. -Er du sikker?

Jeg har jobbet med klassisk musikk. Men nå snakker vi om reklame.

Du har et godt ansikt. Jeg vil se det på t-skjorter, benker og skjenebrett.

Alle i Seattle skal kaste det, ha det på seg og sitte på det.

Flott! Unnskyld, men jeg er sikker på at orkesterkonserten går i D.

-Jeg studerte musikk på Harvard. -Den går i C.

Serge Koussevitzky bestilte verket i 1943, og det er spilt inn 30 ganger.

Hver gang i C.

Kanskje du har rett. Eller så har jeg rett.

Jeg foreslår temasendinger, som en hel sending viet til utroskap.

Eller en sending om folk med seksuelle avvik.

-Vil du flytte esken for meg? -Klart det.

Kate?

Reklamemateriell er en veldig god idé-

-men temasendinger er en mindre god idé.

-Faktisk en skikkelig dårlig idé. -Hvorfor det?

Jeg vil ikke at mitt seriøse arbeid skal svertes av kommersialisme.

Men du har ingenting imot skjenebrett?

Jeg vil ikke være helt samarbeidsuvillig.

Jeg har vært i bransjen en stund og kan en del om radio.

Så jeg vet godt hva som gjør programmet mitt bra.

-Jøss! Har du seks radiopriser? -Takk for at du merket det.

Jeg vil at du skal gi mer plass til dristige innringere.

-Det er jo utnyttelse. -Og det der er en Peabody-pris.

Hva vil du at jeg skal si?

"Trist at du fikk sparken. Ligg med noens kone og ring på mandag"-

-"for da har vi utroskapsdag på programmet."

Jeg kan dette. Psykiateren ved min forrige stasjon ble rikskjendis.

Jeg forblir lokalkjendis hvis jeg slipper sensasjonalisme.

Jeg er sjefen din, så bit tennene sammen.

Jeg endrer ingenting. Med mindre du vil forklare eierne-

-hvorfor du sparket radioens stjerne, så er det ingenting du kan gjøre!

Klokka nærmer seg...tre om natta.

-Hvem er på tråden, Roz? -Hvem bryr seg?

De andre innringerne tar feil. Folk avhenger av arbeidet vårt.

Jeg må legge på og gi smultringene melisdryss.

Det er synd å avslutte dette fengslende symposiet-

-men kan vi snakke med noen som ikke er baker?

-Nå er vi endelig ferdige. -Takk og pris!

Snart kommer nyhetene og sporten. Jeg er Frasier Crane og så videre.

Der forpestet vi eteren.

Se for deg senere i kveld, en gang etter midnatt.

Dennis Abbot og jeg har spist middag på Le Ralée.

Han inviterer meg til takleiligheten for å vise meg silkelakenene sine-

-og jeg hvisker: "Jeg kan ikke. Jeg skal på jobb om en time."

-Finn feilen i det scenarioet! -For det første er du på Le Ralée.

-De har to ukers venteliste. -Dennis Abbot også!

-Vi må få tilbake sendetida vår! -Hun prøver bare å knekke oss.

Hun kan sale på meg og ri meg rundt i pauserommet. Jeg orker ikke dette!

God morgen. Trives dere med den nye sendetida?

Det er faktisk ganske forfriskende.

Husker du damen i natt som hadde stormannsgalskap?

Hun forsto ikke hvorfor ingen likte henne.

Da sa du vel at folk ikke behøver å like henne...

-...bare de respekterer henne. -Selvrespekt er også viktig.

Men enkelte vet ikke forskjell på selvrespekt og stahet.

Og noen er stive demagoger og vet ikke forskjell på fortjent respekt-

-og respekt som er... uten hensyn til hva andre forventer.

Det er synd når fæle ting rammer fine setninger.

Jeg syns at jeg var tydelig nok.

Jeg må finne noen til deres gamle sendetid, nå som den er ledig.

-Lykke til! -Nå kommer hun aldri til å gi seg.

Hun har skremt andre radiofolk, men her på KACL har vi ryggrad!

Hei! Har hun gått?