முதல் 200 வரிகள்.
Tidligere:
Alt dere gjør, er å banke på dørene. Banke på de jævla vinduene våre.
Vil dere leke? Kom og ta meg.
Mitt blod er ditt blod nå, din jævel.
Du drepte en av dem.
Jeg trodde barna ville skremme meg, men hva om de ber om hjelp?
Victor sa at moren ville redde barna i tårnet.
Beklager. Dette er eneste måte.
Hun er døv! Hvor fikk du den fra?
-Du er Victors far. -Min kone Miranda begynte å se syner.
Hun sa det var som om hun var utvalgt til å befri barna.
Det er en by lenger fremme. Fortsett fremover, vær så snill.
-Victor! -Jeg kom meg ikke hjem.
Gutten i hvitt sa til Christopher at for å redde barna,
måtte han gå gjennom treet.
Christopher gikk til treet,
så jeg fortalte moren min hva gutten i hvitt sa.
Det var min feil. Jeg var grunnen til at hun døde.
Hun prøvde å beskytte deg. Det er jobben min nå.
Vi trodde du var død. Barna dine trodde du var død.
Du skylder barna dine å være her nå. Dette stedet vil gjøre oss redde.
Hvordan vi tar vare på hverandre, er det som betyr noe.
-Du er ikke gravid. -Jeg er gravid. Jeg kan føle det.
Jeg spiser ikke søppel fordi jeg er redd. Det tvinger meg.
Det som er inni meg, blir sterkere.
Hjelp meg. Jeg kan redde dere alle. Jeg kan hjelpe deg hjem igjen.
Elgin, vær så snill.
-Fatimas baby skal redde oss alle. -Han vil ikke si hvor hun er.
Du sa du ikke skulle la stedet knekke deg.
Dette stedet er for deg.
Hva faen gjør du?
Boyd forstår ikke hvor langt han må gå.
-Sarah? -Hun er i jordkjelleren.
Jeg vil ikke bli overrumplet igjen. Jeg må se det.
De tingene som kommer ut om natten, de ofrer barna sine
fordi det lovet dem at de skulle leve evig.
Miranda hadde syner om dette stedet.
Bare hun hadde en forbindelse til stedet lenge før hun kom.
Det var ikke bare Miranda. Da jeg var liten, så jeg også det.
-Anghkooey. -Jeg husker det.
Du store!
Jeg følte det Miranda følte fordi jeg var Miranda.
Da Jade var Christopher, kom vi tilbake igjen og igjen
fordi vi mislyktes første gang. Jeg trenger litt tid, kjære.
Da jeg gikk inn i ruinene, var jeg plutselig i et kammer.
Jeg tror jeg faktisk var der.
Du er en minnevandrer, en som kan besøke minner
som allerede har skjedd, men som ikke kan endre dem.
-Det var nå det skjedde! -Rolig.
Nei, hør på meg. Jeg må endre historien!
Det var litt av en sang. Dette trengte ikke å skje.
Kunnskap har sin pris.
Kona di burde ikke ha gravd det hullet.
Folk er så skjøre. Vi må slutte å møtes slik.
Når kom du fra denne tiden? Har ingen fortalt deg det?
Du kan ikke endre en historie når den er fortalt.
Det er bare oss to nå.
Jeg likte deg.
-Jeg gjorde virkelig det. -Faen ta deg.
Du prøvde alltid så hardt. Du bar på så mye.
Det er synd du ikke får se hva som skjer nå.
For det som skjer nå er favorittdelen min.
Vil du vite hvorfor?
Hva mener du med at de ofret barna sine?
De tingene i skogen... De var mennesker en gang.
De gjorde en avtale med noe forferdelig.
-Men jeg kunne ikke se det. -Det går bra.
-Hei, det går bra. -Vi må få henne ut herfra.
-Vi må dra, ok? -Nei. Boyd var her.
-Hvor er Boyd? -Jeg finner ham.
-Vi drar ikke uten ham. -Vi må dra.
-Kom igjen. -Ellis!
-Vær så snill. -Nei, det går bra.
Hei. Hjelp meg. Jeg vet det.
-Går det bra? Kom igjen. -Vi kan ikke gjøre det.
Han klarer seg. Han klarer seg.
-Kom igjen. -Greit?
-Vi må dra. -Vi kommer til å klare oss.
Det går bra. Kom igjen. Jeg har deg.
-Ja. -Ok, kom igjen, så går vi.
Boyd.
Boyd!
Boyd!
Hei.
-Vi må ut herfra, ok? -Ok.
Vi må gå den veien.
Hallo, Kenny.
Hyggelig å se deg igjen.
Gå. Nå! Gå!
Fortsett! Vi klarer det. Fortsett!
Kom igjen!
Hva faen?
-Vi brente ham, for faen. -Jeg vet det.
-Hvordan fikk han tak i dette? -Babyen.
-Hva? -Babyen.
Jeg så den vokse, og jeg så den reise seg og smile.
Sier du at Fatima fødte den tingen? Er det det du sier?
Ja.
-Går det bra? -Ja.
Kan du bare si hva som foregår?
-Det skal jeg. -Donna!
Noe nytt fra Boyd?
Folk begynner å komme tilbake.
-Jeg burde gå. -Ja.
Det er nok best.
-Donna, hva faen skjer? -Kom inn hit.
Herregud.
Hei. Legg den fra deg. Den er her for å hjelpe.
Vi vet alle at den ikke er ladd. Bare legg den vekk.
Gå nå. Du har ikke noe annet å gjøre her.
Greit, så bli.
Elgin? Kristi er her for å hjelpe deg. Hører du meg?
Du må rulle rundt. Ok?
Kom igjen. Kom igjen. Sånn, ja.
Fortell meg hva som skjedde.
Sarah tok ut øyet med en skrutrekker. Hun hadde sine grunner.
-Kan du hente en stol til meg? -Ja, ok.
Takk. Hei, Elgin.
Kan du ta bort hånden? Ok.
-Kan du lappe ham sammen? -Ja, jeg kan gjøre mitt beste.
-Donna... -Vi tar det senere.
-Donna! -Ja, bare vent litt.
Fatima og Ellis kommer nå.
-Hva skjedde? -Nei, ingenting. Gå unna.
-Kan jeg få litt is? -Ja, gå.
Boyd? Hva? Boyd, hva gjør vi?
Burde vi ikke...
Hva faen er det?
Hva? Hva er det? Boyd!
Boyd...
Hva faen gjør du?
Dette er alle kulene vi har,
tatt fra alle våpnene som har gått gjennom her.
Jeg må bare være sikker.
Jeg må bare være sikker på at hvis det gjelder, har vi nok.
Nok til hva da?
Mellom Kyle, huset og byen, hvor mange er det her nå?
Jeg trenger en opptelling. Takk.
Uansett hva du gjør nå, må du slutte.
-Boyd, du må slutte. -Hei! Vi har én seier, Kenny.
Én jævla seier.
Og allikevel kunne vi ikke få én jævla... Ok.
Det vi nettopp så der nede,
betyr at det ikke er noen måte å kjempe imot de tingene på.
Det er ingen måte å vinne på.
Dagen kan komme når det eneste vi får bestemme,
er hvordan vi velger å dra.
Vi kan enten la de tingene rive oss i filler, eller...
Eller...
Vent.
Jeg må bare sørge for at vi har nok.
Bare i tilfelle.
-Kan du være så snill? -Greit.
Takk.
-Førtisju. -Hva?
Jeg telte da vi intervjuet om Tilly.
Vi har 47 personer.
Førtisju.
Ok, vi går denne veien.
-Du må syns jeg er en fæl person. -Kanskje på et tidspunkt, ja.
Og nå?
Dette stedet gjør fæle ting med gode mennesker.
Jeg skal bare bedøve øyet ditt med en spray, ok?
Det vil føles litt vått. Det går bra.
Hei.
-Kan jeg få hjelpen din? -Ja.
Hold hodet hans stille. Her.
-Ok. -Ta på disse.
Kjenner du dette? Ja? Ok. Gi det litt lenger.
-Ok. Hold nakken hans helt stille. -Sånn?
Ja, sånn. Og så vipp ham.
Da babyen var født, skulle vi dra hjem.
Hvis Fatima er tilbake, er det kanskje over.
-Kanskje det fortsatt vil fungere. -Hør her, Elgin, noe her løy til deg.
Du er ikke den første, og du blir neppe den siste.
Dette vil aldri ordne seg.
Greit. Er du klar?
Jeg skal være så rask jeg kan, ok? Pust dypt inn. Hold denne.
-Jeg passer på deg. -Hold denne, Elgin.
-Klem den godt og stramt. -Sånn, ja.
Ok.
Du er kjempeflink. Ok, én til. Du er kjempeflink. Fortsett slik.
Ok.
-Ok, hold ham fast igjen. -Ok, skal bli.
Det går bra. Jeg passer på deg.
Du er kjempeflink.
Mamma!
Hei, kompis.
-Hvor er faren din? -Han er ikke tilbake ennå.
-Var han ikke med deg? -Jo.
Jo, men vi kom fra hverandre.
-Hva er galt? -Ingenting. La oss dra hjem.
Hva faen?
MOTELL
Ok, bli hos søsteren din.
-Hvorfor det? -Bare bli her.
Pokker!
Hva i...
-Pass på glasset. -Ok, ja.
Hei, sir. Hører du meg? Kan du...?
No comments yet. Be the first to leave one.