Outlander

- Sist: - Du kan ikke kidnappe meg!

- Du er vår eneste sjanse. - De tok Claire!

Kapteinen leverer henne tilbake på Jamaica.

Noen på skipet hadde gjenkjent Jamie.

Jeg vet hvem du er. Mannen din er ettersøkt for drap og høyforræderi.

Gjett hva vi fant i en tønne med myntelikør!

Det er min plikt å melde fra om din manns lovbrudd til politiet.

Dere kan gifte dere på Jamaica.

Mannen min får problemer, og jeg brukes som lokkedue.

Vannet tar deg til Cockburn. Hopp.

- Hopp? - Nå er den eneste sjansen.

Herre min skaper!

Jeg var lettet over å være på land. Men hvor jeg var, ante jeg ikke.

Det var ikke Grand Turk, iallfall.

Det var for stort til det, og jeg hadde drevet for langt.

Og enda verre: Jeg ante ikke hvor eller hvordan jeg kunne finne Jamie.

Jeg husket treer-regelen.

Mennesker kan overleve tre minutter uten luft-

- tre dager uten vann og tre uker uten mat.

Akkurat nå var det vann jeg trengte mest.

Jeg gikk videre inn i landet i håp om å finne en vei.

En vei betød sivilisasjon og en by.

Kanskje det var en havn et sted på øya så jeg kom meg til Jamaica.

"Tjen Herren med glede."

"Kom frem for ham med jubel."

"Kjenn at Herren er Gud."

Det nytter ikke. Jeg bandt deg for ditt eget beste.

Vann.

Vær så snill... Slipp meg løs.

Jeg måtte hindre deg i å klø deg. Du må hvile.

Jeg skal vaske disse.

Utmerket! Ludo, hun er våken.

Ludo fant deg på stien forleden. Han var bekymret for deg.

- Hvor er jeg? - En engelsk kvinne. For et hell.

Pater Fogden. Til tjeneste, frue. Velkommen til Hacienda de la Fuente.

- Slipp meg løs. - Selvsagt.

Mamacita mente det var best å binde deg-

så du ikke klødde deg til blods.

La meg hjelpe deg, kjære. Opp.

Jeg tenkte at du kunne trenge litt næring.

- Takk. - Ikke drikk for fort.

- Jeg vet det. Jeg er lege. - En kvinne...?

Fra koloniene i Amerika. Det er mer vanlig der.

Helbreder av de syke. Som St. Brigid.

- Jeg er ingen helgen. - Tilgi at jeg ikke tror på deg.

Det virker som dine krefter har skjenket oss en ny tilvekst.

I morges fødte en av geitene en levende unge. Den første på lenge.

Hvordan kom du hit?

- Hvor er jeg egentlig? - Øya Saint-Domingue.

Det er mot øst. Mannen min er på vei til Jamaica. Jeg må finne ham.

I landsbyen Saint-Louis-du-Nord-

- er det fiskebåter som kan ta deg til Cap-Haïtien.

- Hvor lang tid tar det dit? - Landsbyen er en dagsmarsj herfra -

- og turen til Jamaica tar to dager med god vind.

Jeg kan nå Kingston i tide om jeg drar i morgen.

I morgen... Nei nei, kjære.

Coco sier at det er altfor farlig. Selv for en så evnerik dame som deg.

Coco minte meg på at hvis du går over land, kan du møte på marooner.

- Marooner? - Rømte slaver.

Når de rømmer fra herren sin, gjemmer de seg i de fjerne åsene.

De kan være ganske uforutsigbare.

- Møtte du noen på vei hit? - Nei.

- Hva med pirater? - Jeg så ingen.

De råtampene er en pest på øya. De plyndrer og raner alle de møter.

Coco, ikke stirr! Det er uhøflig.

Jeg beklager så mye.

Ja, hun er en pen dame.

Ikke som min Ermenegilda. Men pen likevel.

Mamacita?

Du trenger vel rent tøy?

Jeg antar det.

Har vi noe som legen kan ha på seg? Ermenegildas kjole, kanskje?

Nei. For liten til den kua. Gi henne din gamle drakt.

Du stinker. Du må vaske deg.

Til deg.

Stekt kokebanan med maniok og røde bønner.

En av Mamacitas spesialiteter.

Det er veldig godt.

Så... hvordan endte du opp på Saint-Domingue?

For 15 år siden reiste jeg til Cuba for å gjøre Guds arbeid.

Hjelpe de fattige og frelse syndere.

Frem til jeg møtte henne.

Ermenegilda Ruiz Alcantara y Meroz.

Til min forbauselse attrådde hun meg like mye som jeg attrådde henne.

Kjærligheten vår kunne ikke undertrykkes.

Det må ha vært vanskelig.

- At du som prest forelsket deg. - Helt riktig.

Derfor rømte vi. Langt bort fra don Armando-

- hennes onde ektemann, en rik og mektig mann.

Det var Guds vilje at vi slapp helskinnet unna.

Hvordan det?

Britene invaderte Cuba den dagen vi rømte.

Don Armando kunne ikke finne oss i alt kaoset.

Jeg vil gjerne tro at det var min lojalitet til kronen-

som var grunnen til slumpehellet.

Vi red til Bayamo og skaffet oss båtskyss hit.

Men kort tid etter at vi kom hit, ble min Ermenegilda syk...

Må hennes sjel hvile i fred.

Så leit å høre.

Kan jeg få by på -

- litt yupa? Det kan få en til å føle seg euforisk.

Nei, ellers takk.

Den landsbyen du nevnte, hvordan kommer jeg dit?

Jeg vil dra i morgen tidlig.

La deg dra alene? Milde himmel.

Da ville Coco og jeg aldri kunnet tilgi oss selv. Nei, jeg følger deg.

Så snilt.

- Neste uke. - Neste uke?

- Jeg kan ikke vente så lenge. - Du må hvile.

Jeg må til Jamaica.

Selv om du virker mye bedre, er du ikke frisk nok til en slik reise.

- Kanskje om to uker... - Jeg er lege, for pokker.

- Jeg vet når jeg er frisk nok. - Ikke bann i mitt hjem.

Du er nok irritabel fordi du er utmattet.

Reisen vil forverre tilstanden din.

La henne dra. Vi har gjort vår katolske plikt.

- Den hora må dra. - Hva...

Hun er velkommen her. Hun har brakt oss hell.

Hvorfor vil du ha henne her? Skal hun bli Ermenegilda?

En slik Jesabel kan aldri erstatte mitt barn.

Det har jeg ikke sagt, men geitene har blitt friskere...

Du er en tosk! Hun må dra! Jeg vil ikke ha henne i huset!

Jeg bestemmer her. Jeg vil ikke se henne mer.

- Forstått? - Forstått.

Mamacita?

Jeg aktet å dra til Saint-Louis-du-Nord-

med eller uten pater Fogdens hjelp.

Jeg ser at du er forbløffet over synet av dette.

Et svært iøynefallende klesplagg.

Det var Ermenegildas.

Det er en nydelig kjole.

Jeg beklager krangelen du overhørte.

Ermenegilda var -

Mamacitas eneste barn.

Datterens død plager henne ennå.

- Jeg forstår. - Så en gjest, særlig en kvinne...

Mamacita frykter at jeg skal glemme datteren hennes.

Men det ville jeg aldri gjøre.

Når man elsker noen så høyt som jeg elsket henne, går det aldri over.

Nei, det gjør det ikke.

Du har elsket noen så høyt at du ville våget alt for dem.

Mannen min.

Hvis jeg ikke kommer meg til Jamaica -

kan jeg miste ham for alltid.

Da må du gjenforenes med ham.

Kanskje vi kan dra til Saint-Louis-du-Nord i morgen?

For en god idé.

Jeg skal høre med Coco i morgen. Han vet om det passer da.

Klærne mine var vasket og reparert.

Mamacita ville åpenbart at jeg skulle dra.

Men jeg måtte fortsatt overbevise pater Fogden.

Ja, jeg føler meg mye bedre. Takk for at du spurte.

Jeg skal være forsiktig.

Pater Fogden vil ta godt vare på meg.

Morn. Coco sa akkurat at i dag passer det bra å dra til landsbyen.

Pater! Pater! Herregud!

Pater! Skynd deg, pater!

- Hva er det? - En kineser drepte Arabella!

Stekte henne på spidd.

- Han spiste henne. - Arabella.

Min stakkars Arabella.

Hvis Herren har omsorg for selv en liten spurv-

hvordan kunne han svikte Arabella?

Glupske små skapninger. Fra en hellig hule kalt Abandawe.

Abandawe vil sluke deg! Abandawe! Abandawe!

Abandawe?

Den er hellig for Jamaicas innfødte. Et sted med mektige krefter.

Det sies at folk forsvinner der.

Hvordan kunne noen gjøre det mot Arabella?

Drepe henne og steke henne på spidd som om hun var et vilt dyr.

Tenk at hun ble spist av en kineser!

- En kineser? - Ja. Han drepte Arabella.

Mamacita så ham.

Var skipet hans i nærheten? Hva mer så hun?

- Hva mer så du på stranda? - Mange sjømenn og ødelagte seil.

Mange sjømenn og ødelagte seil på stranda.

- Hvor er skipet nå? - Hvilken rolle spiller det?

- De hedningene spiste Arabella. - Og det beklager jeg.

- Men jeg må dit. - Djevler, hele gjengen.

- Hvordan kommer jeg til skipet? - Den veien. Løp! Til høyre.

Så fortsetter du rett frem! Løp! Ja, den veien!

- Havet rommer utallige farer. - Ja, mylord. Både kjente og ukjente.

Selv kyndige sjømenn må være på vakt i uutforsket farvann.

Og stormen gjorde det ikke bedre.

Godt at bare fokkemasten falt, og at skroget er intakt.