Main Street

Du har en ny beskjed.

Hei, Harris her. Jeg har undervisning i kveld. Jeg ringer rundt åtte.

-Når har du undervisning? -Klokken åtte.

-Kommer du hjem etterpå? -Nei, jeg skaI kanskje treffe Mary.

Du har ikke møtt henne denne uken, hva?

Nei.

Hun har hatt andre ting å gjøre. Og jeg også.

Moren hennes sa at hun møter en annen.

Han bor i Raleigh. De liker ham ikke.

-Gjør de ikke det? -Nei.

-Hvordan Vet de at de ikke Iiker ham? -De Iiker deg.

De vil hun skal være sammen med deg.

Dere var jo sammen.

På high school.

Nå går vi ikke på high school lenger.

Blir det ikke for mye med juss-studier om kveldene?

Nei, mamma.

Jeg vil ikke Være politi hele liVet.

En juristeksamen er verdiIøs om du ikke har helse til det.

Nå må jeg gå, mamma.

Huset ble bygget i 1923 av faren min.

Da hadde han alt bygd det første aV sine tobakkslager.

Han kjøpte og soIgte tobakk. Og ble rik på det, i begynnelsen.

Han var sin egen auksjonsutroper. Og han var fantastisk dyktig.

ldolet hans var James Buchanan Duke.

Målet hans var å bli like rik som mr Duke.

Han vilIe at jeg skulIe oppkalles etter mr Dukes datter Doris,-

men mamma nektet.

Her er et bilde aV mr Duke og datteren hans Doris.

Og her er et bilde av meg og pappaen min.

-Traff du Duke-familien noen gang? -Nei. Pappa gjorde selVsagt det.

Jeg gikk aldri lei av å høre om dem. Framfor alt om Doris.

Jeg samIet på alle bilder og artikler om henne som jeg fikk tak i.

Det var mange av dem i aVisene.

Senere, da tobakkshandelen bIe en tapsbransje,-

ble alle, deriblant pappa, ruinert.

Bortsett fra familien Duke. Pappa sa: "Sånt skjer ikke en Duke."

-HVa mente han med det? -At de var usårIige, antar jeg.

Men det var de selVsagt ikke.

Det er vel ingen?

På kontoret fikk jeg høre at du overveide å selge huset.

Det gjorde jeg. Jeg vingIer fram og tilbake.

Det er dyrt. Skattene er høye.

Det er altfor stort for én person,-

men jeg har bodd her hele mitt liv.

Når jeg tenker på å flytte herfra...

Jeg kan bare ikke.

Du har lageret også. Jeg har forstått at det er i god stand.

Ja, det har holdt seg bra.

Jeg har leid det ut, men det er ingenting jeg blir rik aV.

-Om du tenker å seIge, ringer du meg? -Ja visst.

Representant EarIy, har du noe å si når det gjelder sentrumprosjektet?

HVa med de som kjøpte aIle lagrene til Liggett og Meyers?

Det sies jo ofte at de skal rive dem og bygge bolighus eIler noe sånt.

-Så går det ett år til. -Vi holder kontakten med dem, men...

Jeg pleier å besøke dem ibIant og spørre om det går framoVer.

De sier at man ikke kan forsere så store prosjekter.

Men nå har det Vel gått nesten ti år?

Enda mer. Og i denne konjunkturen...

Å få foIk til å flytte inn til sentrum igjen, er probIemet.

Butikkene er borte. AlIe flytter ut, til kjøpesentrene.

Det er synd og skam.

Skal vi ha thanksgiVingparade i sentrum i år?

ElIer skaI vi ha juleparade i desember i stedet?

Det begynner å bli traVelt om vi skal ha thanksgivingparade.

Skal jeg være ærlig, så tror jeg ikke vi skal ha noen parade oVerhodet.

ThanksgiVing, jul, nyttår...

l fjor var oppslutningen trist. lkke engang mine egne barn vilIe gå dit.

Må vi aVgjøre det i kveld?

Kan vi ikke utsette avgjørelsen til neste møte?

-Jeg ViI gjerne tenke litt mer. -Det funker for meg.

-Utsettes spørsmålet til neste møte? -Jeg stemmer for det.

-AlIe som er for, opp med hånden. -Ja!

Hei, Harris, jeg skulIe akkurat til å ringe deg.

- Jeg har bestilt til i kveld. -Beklager, jeg er opptatt i kveld.

Det er en kamerat fra jobben.

-Jeg savner deg, Mary. -l like måte.

Ha en hyggelig kveld.

Så fin du er.

-Er hun ikke fin, Frank? -Det er hun alltid.

Takk.

-Når skaI han hente deg? -Howard skal ikke hente meg.

Vi skaI møtes på en restaurant halvveis til Raleigh.

Jeg blir gal av dette.

Hun Iar ham behandle henne som han vil.

-Hun kommer tiI å gifte seg med ham. -Hva får deg tiI å tro det?

-Det kan du ikke vite. -Jo.

lblant tror jeg at jeg skal bli sprø av uro.

-Hva kan jeg stå tiI tjeneste med? -Et bord i Howard Mercers nevn.

Han har ikke vist seg ennå. Vil du sette deg ved bordet?

Dette er Mary. Legg igjen en beskjed.

Hei, Mary, det er Harris igjen.

Har du noe fore i morgen kveld?

Beklager at jeg er sen. Det var noe som dukket opp i siste øyeblikk.

-Er det noe som ser godt ut? -Tror det. Jeg skaI bare ta en salat.

Vil du ha en drink?

Nei takk, jeg tok en cola.

-Tenker du å flytte tiI RaIeigh? -Ærlig talt, nei.

Kan du IoVe meg at du tenker over det?

Ja, det skal jeg.

-Det var deg... Ringte du Mary? -Ja.

-Hvor mye lenger skaI du lese? -lkke lenge. Gå og Iegg deg igjen.

Mrs TayIor sa at det er viktig innen jussen å ha gått på riktige skoler.

-Jeg gikk på den skoIen jeg kunne. -Det er for mange advokater, sa hun.

-De har det Iike tøft som alIe andre. -Gå og legg deg, nå.

-Jeg ViI bIi ferdig her først. -Jeg er så uroIig for deg.

Jeg Vet det. Det trenger du ikke Være.

Jeg kommer til å kIare meg fint.

Du er alt jeg har, Harris.

Det er ikke sant, mamma.

Du har Pete også.

Og hvor er Pete?

Reiserjorden rundt.

Når traffjeg ham sist?

Gå og legg deg nå, Harris. Det er sent.

-At du sitter oppe sent, uroer meg. -Jeg skal snart gå og legge meg.

-Lov det. -Jeg lover.

-Tante? -Willa?

-Lå du og soV? -Er det noe galt?

-Nei, det er ingen fare med meg. -Gudskjelov.

Når sannheten skaI fram, så føIer jeg meg litt uroIig.

-Er det noen grunn til det? -Nei, egentlig ikke, men...

-Vil du at jeg skal komme bort? -Jeg føler meg dum som spør,-

-men jeg vilIe sette pris på det. -Jeg kommer med en gang.

Takk, skatten min.

Forbannede idiot, skaI du brenne ned stedet?

Hvis du vil røyke, får du gjøre det utenfor.

Unnskyld, men jeg er litt nervøs i kveId.

SeIskapet ViI etablere seg her. Hvis vi hjelper dem med det,-

så stiller det oss aIle i godt lys.

-Hvordan fant du dette lageret? -Det var ren flaks.

SeIskapet ViI at jeg skal finne byer som kan tjene på å ha oss der.

Durham er med på den Iisten.

Og her fant jeg alIe disse tomme tobakksIagrene.

Jeg sendte biIder til hoVedkvarteret og de Ville at jeg skuIle leie her.

Eieren ViIle gjerne Ieie ut, men vi fikk absolutt ikke røyke her.

Hun hadde sett flere nedbrente lager på grunn av uforsiktig røyking.

lkke snakk noe annet enn spansk mens vi er i Durham!

StilIer noen et spørsmål til dere på engeIsk,-

-så får dere late som om dere ikke forstår.

HVa om de stiller et spørsmål på spansk, da?

Kom og hent meg, så sVarerjeg.

Selskapet vil at jeg skal ta meg av snakkingen.

-Hvor er mamma? -Hun la seg. Hun er bekymret for deg.

Hun tror at du skal bli foreIsket og gifte deg med feil person, som henne.

-HVem har pratet om å gifte seg? -Hvor traff du, hVa-han-nå-heter?

-Howard. -Hvor traff du ham?

Han erjurist. Jeg traff ham på jobben.

Vi kan vel få treffe ham? Moren din tror at du skjems oVer oss.

-SkuIle jeg skjems over dere? -Moren din tror det.

-Det gjør jeg ikke. -Moren din liker Harris.

Det gjørjeg også.

Moren hans sier at det er for din skyld at han studererjuss.

Tante?

Tante...

Er det ikke helt idiotisk?

Ei kvinne på min alder som har leVd her alene størstedelen av livet sitt.

Plutselig erjeg helt skrekkslagen.

Jeg skammer meg sånn.

Det er ikke noe å skamme seg for.

-Jeg er her nå og du er helt trygg. -Gud velsigne deg!

-Tante..? -Ja?

Hvem leide du lageret til?

Jeg husker ikke hva han het. Han virket hyggelig.

Var han meksikaner?

Nei, det tror jeg ikke. Hvordan det?

Da jeg passerte lageret nettopp, sto det to meksikanere utenfor.

-De satt og røykte og drakk øl. -Men kjære vene!

Jeg sa ifra at røyking er forbudt i elIer utenfor lageret.

Jeg skal ringe ham og gjøre det klart for ham.

-Klokken er toIv om natten. -Da vekker jeg ham. Det er viktig.

Dette er Georgiana Carr. Se til at mr Leroy ringer meg straks!

Det gjelder Iageret mitt.

Jeg la igjen en beskjed.

Leroy heter han. Jeg får snakke med ham om saken i morgen.

-BetaIte han med sjekk? -Nei, kontant.

-Kontant? -Det var sånn han viIle ha det.

Jeg er utmattet. Er du trøtt?

Ja.

Du har én ny beskjed.

Hei, Mary. Det er Harris igjen.

Har du noe fore i morgen kveld?

-Frokosten din er straks ferdig. -Jeg rekker det ikke.

Jeg forsov meg.

God morgen, hvem er det som bestemmer her?

Er mr Leroy på lageret?

-Hva er mr Leroys fornavn? -Vet ikke. Han sa bare: "Leroy".

Han er fra Texas. Det fortaIte han.

-Nær Brownsville. Vernon, trorjeg. -Vi får få poIitiet hit.

Gus Leroy, takk for at du tok deg tid.

Vær så god og sitt.

Jeg jobber for et firma med virksomhet i Texas og Louisiana.

-Og hva driver du med? -Jeg er i avfallshåndteringsbransjen.

Hva Vil du meg? Jeg har ikke så mye å si.

Jeg krever ingenting aV deg.

Jeg har leid Georgiana Carrs Iager for et haIvt år.

-Firmaet ditt? -Ja visst.

-Hva tenker du å gjøre med det? -Vi lagrer helsefarlig avfalI der.

-Herregud! Vet miss Georgiana om det? -Jeg prøvde å forteIle det,-

-men hun sa at det Var det samme hva vi oppbevarte der.