The first 200 lines.
Grekenland år 13 F.K.
Magera!
Magera!
Magera!
- Magera! - Vær stille.
Hva har skjedd med deg?
Nei, vær så snill.
Magera!
Magera...
KONGERIKET ENOS 10 ÅR SENERE
-imponerende. - Du slåss som en jente.
Som en jente?
Det virker som om du ble beseiret av en jente.
- Gir du deg? - Jeg overgir meg.
- Imponerende, Horatius. - Bortsett fra at jeg tapte.
- Ingen skam å tape mot den beste. - Din arrogante drittsekk.
Ikke noe galt med arroganse. Hvis den sameksisterer med talent.
Som den gjør hos deg, Arius.
Jeg ser min innflytelse i alle dine bevegelser. Du blir min nye kaptein.
- Du mener... - Ja, jeg forfremmer deg, min venn.
- Takk, general. - Din skurk.
Så det er sant? Du sa at det bare var et rykte.
Hvis alle hadde vært ledere, fantes det ingen følgere.
Er du ikke enig, Horatius?
- Gikk jeg glipp av kampen? - Det gjorde du, elskede.
- Hvem vant? - Jeg, selvsagt.
- Vel, fortell den store nyheten. - Store nyheten? Hva er det?
- Jeg er forfremmet til kaptein. - Gratulerer!
Spar det til bryllupet, dere to.
Unnskyld, Horatius, jeg mente ikke å såre dine pripne følelser.
Pripne? Du burde kjenne meg bedre enn det.
- Så dere to skal gifte dere? - Ja.
Og som forlover kan jeg bare si... hun burde gifte seg med meg.
Er dere sultne? Mor har invitert dere alle til forlovelsesfest.
Det høres hyggelig ut. Jeg kommer. Vi ses der. Horatius.
General.
Godt å bli kvitt ham. Arrogante aristokrat.
Han er bare misunnelig.
Vær så snill, misunnelig på eselet i generalsuniform?
Han ble født med sølvskje i munnen.
Jeg forstår ikke din blinde hengivenhet til Nikos.
- Hvor ofte må vi snakke om det? - Til du lytter til fornuften.
Hva er fornuften i å erobre en helt fredelig landsby?
Vil du ha en grunn til å angripe Haon kan jeg gi deg tusener.
- Millioner. - Er gullet i deres gruver din grunn?
Ja. Selvsagt.
De oppdager mer for hver dag og blir stadig rikere, mens vi...
Mens vi hva? Sulter? Har du ikke nok mat på tallerkenen din?
Ulikt deg, Deres Nåde, vet jeg hvordan det er å være fattig.
Hvis vi ikke ekspanderer, blir vi det igjen.
Nikos, jeg angriper ikke en landsby og lederne for å ta deres rikdommer.
Og legge beslag på noe vi ikke har rett til.
Det gullet tilhører den som har styrken og viljen å ta det.
- Til deg? - Til oss.
- Det må gjøres nå, mens vi har makt. - Vår makt kommer av folkets respekt.
Det gagner oss. Vi risikerer å miste alt. For hva da? Noen gullklumper?
Hvem er du til å lekse opp for meg om grådighet...
Hvem er du som snakker sånn til din dronning?
- Unnskyld min frekkhet, Deres Høyhet. - Møtet er avsluttet.
- Gå nå! - Gjerne.
- Forstyrrer jeg? - Fetter!
- Lona, skatt, en tallerken? - Bry deg ikke, lona. Takk.
Erasmus. Jeg spiser med kongen og dronningen i kveld.
Selvsagt. Du spiser ikke med vanlig folk.
- Jeg har nytt jeg vil dele med dere. - Theodora er vel ikke gravid alt?
Selvsagt ikke. Jeg skal bli kaptein i kongens hær.
Gratulerer. Jeg er stolt av deg, fetter.
Hæren trenger en mann med dine lederegenskaper.
Da må du holde et sverd mot ryggen min. Jeg er lykkelig her.
- Er den ikke vakker? - Bare utfordret av din skjønnhet.
Arius. Si meg. Gleder du deg til bryllupet?
Jeg tenker ikke på annet. Hvorfor spør du engang?
- Menn verdsetter sin ungkarstid. - Hvem sa det? Horatius?
- Kanskje. - Han er ikke ekspert på kjærlighet.
- Og hva gjør deg til ekspert? - Jeg har elsket deg siden vi møttes.
Det er mange år siden.
Og gudene har velsignet meg.
Vi visste at denne dagen ville komme.
Dagen da vi skal ta tilbake vår makt og kongedømmet vårt.
Kong Demetrius er svak, og folket vårt fortviler.
Er han uvillig å gjøre noe må vi ta kontroll over vår egen skjebne.
Vi må stå samlet og ta tilbake det som rettmessig er vårt!
I dag skal vi vise vår styrke.
Og jeg skal lede Enos inn i framtiden!
Dere vet at vi må ødelegge før vi kan gjenoppbygge.
Nåde er for de svake!
Brødre! Til våpen!
Dette er deres skjebne!
Hva er det?
Vi blir angrepet!
Jeg må finne Horatius og de andre. Se hva som skjer.
- La meg bli med. - Nei.
- Jeg er redd. - Det er altfor farlig.
Bli hos familien din.
Vær forsiktig.
Jeg kommer snart tilbake. Hvis ikke, må du flykte.
Gå til min fetter Tymek, han hjelper deg.
Far!
- Hva er det som skjer? - Jeg vet ikke, min kjære.
Dere to! Løp! Løp!
- Gjem dere! - Løp! Løp!
- Hva er dette? - Jeg fratar deg kommandoen.
- Skandaløst. Jeg tillater det ikke. - Nei.
Jeg trodde ikke det.
Demetrius!
- Folket vil ikke å respektere deg. - Det trenger de ikke.
De lever under mitt styre, ellers dør de.
Jeg vet hva jeg velger. Demetrius.
Du! Hva gjør du? De er sivile!
Arius!
De er Nikos soldater.
Tror du fremdeles at velgjøreren din er en ærens mann?
- Det fins sikkert en forklaring. -La oss finne det ut.
Hogg av deres hoder. Heng dem på byportene.
Prinsesse.
På andre siden av fjellet, i byen Sagev...
Ja?
Det ryktes at mannen kjent som Herkules bor der.
- Herkules... - Herkules igjen.
- Arius, eventyr fra barndommen! - Folk har sett ham.
- Andre enn general Nikos? - Herkules har hjulpet de trengende.
Han har 20 manns styrke.
Vi kan kanskje få ham til å gå med oss.
- Tymek. - Fred, brødre.
- Har du nyheter fra slottet? - Du vil ikke like dem.
- Kongen og dronningen. - Lever de?
Dessverre ikke. Nikos drepte kongen, dronningen begikk selvmord.
Forræderi.
Deres hoder sitter på påler utenfor slottets porter.
- Prinsessen? - Hun lever.
- Hun er trygg? - Nei. Nikos holder henne fanget.
- Med eller uten dere, jeg går inn. - Jeg tillater det ikke.
Hvordan hjelper det Theodora om du blir drept?
Men da går vi til Sagev. Og vi skal finne Herkules.
- Jeg blir med deg. - Nei, Tymek. Bli hos familien din.
Samle så mange menn du kan. Led motstandsbevegelsen!
Hold folkets håp levende.
Vi er med deg, fetter. Lykke til. Alle sammen.
Og til deg også, Tymek. Vi kommer til å trenge det.
Godtfolk i Enos! Jeg er dere nye konge!
Hvor er Arius Dudunakus?
Før ham hit, så belønnes dere rikelig.
Hvis dere ikke gjør det, straffes dere, hardt.
Jeg forsikrer dere at jeg er en mann som holder ord.
General? Sir?
Deres Høyhet.
Unnskyld meg, Deres Høyhet.
Jeg så din mann, Arius, flykte fra landsbyen med noen andre menn.
Arius!
Kom fram, ellers spiller jeg denne manns blod!
Helten deres har forlatt dere.
Husk denne dagen. Husk denne mannens skjebne.
Tross meg ikke.
SAGEV DE TAPTE SJELERS BY
Vanskelig å tro at noen halvgud ville bo her.
Han er her. Jeg føler det.
Det må han være.
Hvor skal vi begynne?
Mine herrer.
Ved alle guder.
Jeg tror ikke det fins guder her. Kanskje ikke engang halvguder.
Han ser ut som et beist. Spør ham. Han er kanskje halvguden din.
- Vi søker en mann ved navn Herkules. - Og hvem er du?
Jeg er Arius Dudunakus fra Enos. Jeg søker en mann ved navn Herkules.
Jeg har en velfylt pung til den som sier seg kjenne ham.
Noen her som heter Herkules?
Jeg er Herkules!
- Nei! Jeg er Herkules. - Selvsagt er du det.
Jeg er den ekte Herkules. Gi meg pungen din nå.
- Jeg er Herkules! - Jeg er Herkules!
Du har iallfall funnet din hær. Håper du har råd til alle halvguder.
Stille, tåper! Bruk pengene deres eller gå.
Farvel, Herkuleser, det var en fornøyelse.
Her er hun, Deres Høyhet. Hun er vasket som beordret.
- Forlat oss. - Ja, Deres Høyhet.
Unnskyld at du har havnet her. Neppe passende for en dronning.
Jeg skal ikke skade deg.
Gjør aldri det igjen.
Du burde vite bedre enn å slå en konge.
- Du er ikke min konge. - Så feil du tar.
At du støter meg bort betyr ikke at jeg ikke tar det jeg vil ha.
Du skal få betale for det du gjort, Nikos. Ved gudene, du skal betale.
Ingen guder har makt over meg.
De kommer til å utslette deg, men gjennom Arius.
De sender ham hit for å gjøre slutt på dette, og på deg.
Hvor er din Arius?
Hvor er din Arius?
Hvor er din Arius?
Jeg vet bare at han kommer tilbake.
Ja.
Han kommer tilbake. Ikke for å redde deg.
Eller denne landsbyen. Ikke engang for å drepe meg.
Han kommer tilbake for å knele ved mine føtter.
Han skal knele ved mine føtter, og jeg skal ta hodet hans.
Tispen tok mine mynter. Jeg så deg, stinkende hore!
Jeg kommer tilbake i morgen!
Ikke kom tilbake før du har betalt gjelden din, din skitne fyllehund!
- Ta min hånd, venn. - Forsvinn fra meg.
- Du er full. -Det er jeg.
La meg være nå, før jeg...
No comments yet. Be the first to leave one.