The Best Offer (La Migliore Offerta) (La migliore offerta)

Brudekiste av furu med not og fjær-kledning-

-og håndsmidde hengsler formet som tulipanknopper.

Skjenk av valnøtt.

1500-talls franske dekorasjoner som søyler og griff-formede kartusjer.

Elendig pyntet på på 1800-tallet.

To skap av eikefinér i flamsk stil.

Øvre del har utskårne menneskelignende figurer og karyatider.

Noe i veien, Mr. Oldman?

Er det noe viktig?

Om dere er så vennlige å gi meg denne som gave, tar jeg gjerne imot den.

Det ser ut som muggent tre, men for århundrer siden, under muggen, -

må det har vært et maleri.

- God kveld. Hvordan har De det? - Meget bra.

Fra ledelsen og staben ved Styrorex med de beste ønsker.

Gratulerer med dagen, Mr. Oldman.

Til din ære har kokken laget en gammel renessansedessert.

Den er laget av vannbakkelsdeig og bitre mandler.

Vel bekomme.

- Trolig et utslett... - Det må være det.

Falt den ikke i smak, Mr. Oldman?

Tvert imot. Jeg har fødselsdag i morgen.

Klokken er 22.35, og jeg er svært overtroisk. Lat som jeg tok den imot.

I overmorgen.

Direktøren for vatikanmuseet ber deg ringe ham.

Relikvien som tilskrives Cellini, antar jeg.

Rapporten er ferdig. Det er mange gaver. Hva gjør vi med dem?

Send dem hjem til meg, men ikke mobilen.

- Bare én i år. - Fint. Det ryktes at jeg avskyr dem.

Du bør svare. Det er den første telefonen på fødselsdagen din.

Tradisjon.

- Hallo. - Jeg vil ikke kaste bort tiden din.

- Hvem er det? - Det er meg. Claire Ibbetson.

Ikke legg på igjen. Du er Mr. Oldmans sekretær, ikke sant?

Du kan snakke med meg. Det er uvesentlig.

Du skjønner... Jeg kjenner ingen.

Dette er ingen hjelpetelefon.

Jeg snakker dårlig for meg. Jeg er ikke så vant til å snakke med folk.

Da er du sannelig heldig. Å snakke med folk er risikabelt.

Men du ringte, så du tar risikoen.

Det gjelder møblene i mine foreldres villa. De... For rundt et år siden.

- Forstår du? - Ja da.

Et gods av stor... Det ble alltid omtalt som svært verdifullt.

Svært sjeldne gjenstander. Maleriene inkludert. Jeg har ingen fotografier.

- Og så? - Jeg har ikke bestemt meg...

Men jeg trenger en... Hva er det det heter?

- Prisvurdering. - Nettopp.

Derfor ba jeg om å få snakke med Mr. Oldman.

- Kjenner Mr. Oldman deg? - Overhodet ikke. Han kjenner meg ikke.

Men jeg vet mye om ham.

Mr. Oldmans assistenter tar seg av innledende taksering. Et øyeblikk.

Jeg var ikke tydelig. Jeg må snakke med Mr. Oldman personlig.

Mr. Oldman tar seg aldri av tidlig taksering.

Men før far døde, sa han at hvis jeg bestemte meg for å selge alt, -

-skulle jeg overlate auksjonen til Mr. Virgil Oldman.

Solgt! Mine damer og herrer, det er en glede å presentere nummer 231:

Et uttrekkbart teleskop konstruert av Galileo Galilei.

Det er i perfekt stand. Skal vi begynne på 1 million euro?

- 1 100 000. - 1 100 000.1 200 000.

1 300 000. 1 400 000 over telefonen.

1 500 000 bakerst i rommet. 1 700 000.1 800 000 her i rommet.

1 900 000.2 000 000. 2 000 000!

Prosit. Var det et bud, sir?

2 000 000.2 100 000.

2 300 000 over telefonen.

2 500 000. Jeg kan selge. 2 700 000.

2 700 000. Noen flere? Er alle ferdige?

2 700 000! Solgt. Gratulerer, sir.

Nummer 232. Av en elev av Boris Gregoriev. Olje på lerret, 60 x 70.

Denne går til det beste budet.

1000.2000 euro.

3000.4000.5000 på nettet.

6000.7000.

8000.9000 over telefonen.

10 000 her i rommet. 11 000 på nettet.

12 000.13 000 på nettet. 14 000.15 000.

Dette er ikke bra for nakken min.

15 000!

20 000.20 000 euro. Noen flere? Solgt!

- Vakkert, ikke sant? - Ja, veldig.

Du går ikke glipp av noe, gjør du vel?

- Hvem har malt det? - Jansky.

En russisk maler som døde sent på 30-tallet. Enestående landskapsmaler.

I tillegg til sine mange landskap, malte han tre portretter.

- Bare tre gjennom hele livet. - Og dette er ett av de tre.

Det er det doble. Greit?

- Hvor lenge har vi kjent hverandre? - En god stund.

Vi har gjennomført fiffige svindler gang på gang. Husker du Milo Hensen?

Bare vi visste at han ville bli stor.

Vi fikk portrettet av moren hans for en fillesum framfor nesa på de idiotene.

- Det er vel verdt en formue nå. - Bitter for at du ikke fikk mer?

- Har vi noen gang snakket om penger? - Ærlig talt ikke.

Det har vært bra nok for deg. Og det har vært bra nok for meg.

Jeg angrer bare at jeg ikke klarte å overbevise deg-

-om at maleriene mine vitner om stort talent.

Kjærlighet til kunst og å kunne holde en pensel gjør en ikke til kunstner.

Man trenger et indre mysterium. Det har du ikke hatt.

Du har rett. Det dobbelte var ikke nok.

I mine 36 år i bransjen-

-har ingen hatt mage til å la meg vente 40 min!

Det er en skam. Dårlige manerer!

- La meg forklare. Jeg prøvde å ringe. - Det er ingen unnskyldning.

- Ikke kontakt meg igjen. - Ingen svarte.

- Og jeg har ikke mobilnummeret ditt. - Jeg har ikke mobiltelefon.

- Lbbetson-kvinnen på telefonen. - Be henne ryke og reise.

Hun gråter. Hun sier hun ble påkjørt av en bil da hun skulle møte deg.

Det angår ikke meg.

Hun sa hun ble slått bevisstløs. Hun lå i en blodpøl da ambulansen kom.

Ja vel. Sett henne over.

- Ja? - Tilgi meg, er du snill.

Jeg hadde ikke til hensikt å være respektløs.

- Ikke noe altfor alvorlig, håper jeg. - Nei. De skriver meg ut i morgen.

Fint. Jeg håper du kommer fort til hektene.

Vil du gå med på å gjøre en ny avtale? Vær så snill.

Ja vel. Men jeg sender en assistent.

Jeg håper det er den samme som jeg snakket med sist.

- Hva mener du? - Jeg kan ikke forklare det.

Men jeg visste med en gang at stemmen bare kunne være din, Mr. Oldman.

Overraskende, ikke sant?

Vi tror vi kan få fram hele ansiktet, deler av kjolen og noe av bakgrunnen.

Utrolig. Men hva fikk Mr. Oldman til å tro det?

- Hvilken periode er det fra? - For tidlig å si.

Mr. Oldman kan kanskje finne ut av det fortere og bedre enn oss.

- Det er falskt. - Hvordan er det mulig?

- Det er vakkert! - Jeg sa bare at det ikke er autentisk.

Ut fra pigmentene og treet trodde vi det var fra før 1600-tallet.

- Eller eldre. - Da må det være verdt noe.

Det er laget av Valiante, en kvinnelig falskner fra 1500-tallet.

Hun kopierte mesterverk, men kunne ikke signere dem.

Så hun merket dem med en kode skjult i foldene på gardinene.

Eller i dette tilfellet: i personens blikk.

Lysstrålen i iris er intet annet enn en V. Det er Valiante.

Det er verdt noe, men ingenting sammenlignet med originalen.

- Er du Mr. Oldmans assistent? - Ja.

Jeg heter Fred. Forvalter. Hyggelig å møte deg.

- Kom inn. - Takk.

Og Miss lbbetson?

Hun beklager, men hun fikk feber i løpet av natten.

Hun burde ha ringt. Jeg kunne spart meg en bomtur til. Hils henne fra meg.

Hun ba deg sette i gang med takseringen. Jeg skal vise deg rundt.

Alt står til din disposisjon. Bli med meg.

- Hun håper å få møte sjefen din. - Fruen dukket heller ikke opp.

Greit nok. Jeg antar at jeg får gjort jobben fortere.

Beklager rotet. Alt har forfalt fullstendig-

-etter at Miss lbbetsons foreldre døde. Vi går ovenpå.

Når døde eierne?

Skulle det var århundrer siden, men det har bare gått et år.

Først Mrs. Ibbetson og så, 45 dager senere, stakkars Mr. Ibbetson.

Ta en god titt. Ta deg god tid. Jeg skal dra til side gardinene.

Altfor mange vinduer i dette rommet.

- Hvor mange søsken har Miss lbbetson? - Ingen. Hun er enebarn.

- Gift? - Nei.

- Har hun vært det? - Nei, nei.

Hun har neppe kjæreste.

- Besteforeldre, søskenbarn...? - Overhodet ingen.

Så vidt jeg vet, er Miss lbbetson helt alene.

Så mange rom. Jeg har ikke klart å telle alle.

Er ting blitt taksert før?

Absolutt ikke. Du er først.

Miss lbbetson er svært glad i huset. Kanskje for glad.

Hun ville beholdt alt, men hva skal man gjøre?

Imperiet faller samen. En ensom kvinne takler det ikke.

- Vurderer hun å selge huset også? - Vet ikke. Kanskje en del av det.

- Hun vil ikke kvitte seg med hele. - Hva jobber hun med?

Jeg vet ikke. Jeg hadde bare med hennes foreldre å gjøre.

Kan jeg få se kjelleren?

Denne veien. Det er langt ned.

Sett i gang.

Jeg skjønner det ikke.

Jeg har aldri sett deg tvilrådig.

Du har laget alle slags utrolige innretninger av dårlig metall.

Optiske og matematiske innretninger.

Selv hårtørreren som tørket lokkene til Jules Vernes kone.

Har du ikke noe å si om dette underlige apparatet?

Tenk at en kunstkjenner blir så revet med av litt jern.

Det er ikke objektet som vekker min nysgjerrighet, men motsigelsen.

Se her. Jeg fant denne liggende slik på det fuktige gulvet.

Men rusten er øverst på tannhjulene, langt fra fuktigheten.

- Hva betyr det? - Den har ikke ligget der lenge.

Den rustet et annet sted. Eller noen snudde den.

Ikke annet enn en fånyttes øvelse i deduksjon.

- Hei. Klarte du det? - Har du noensinne tvilt på meg?

Den fungerer perfekt nå. Jeg transkriberte opptaket på båndet.

- Du er et geni. Hvor mye skal du ha? - Ingenting. Du kan kanskje be meg ut.

- Regn med det. Får jeg gi deg et kyss? - Det kan du! Det er noe jeg kan.

Adjø.

William-Adolphe Bouguereau. "Venus' fødsel".

Autentisk.

Umberto Veruda, "Den sannferdige", 1890.

Du er blitt populær i det siste. Jeg håpet å se deg på tv...

- Jeg holder meg helst i skyggen. - Da er vi ganske like.

Men ikke nødvendigvis enige. Sekretæren min har lett etter deg.

Hvordan vet man om en ukjent maler blir verd å samle på?

Intuisjon. Den får meg til å tvile på dine intensjoner.

Beklager. Men jeg har betrodd deg mine eiendeler.

Vi må ha en underskrevet kontrakt før vi kan lage en inventarliste.

Det tar tid, og med mindre du trer fram, kommer det ikke til å skje.

Sett i gang med inventarlisten. Når du begynner, møter jeg deg ved villaen.

- Ta imot. - Ja.

- Forsiktig! - Det ser ut som den er tysk.

Østerriksk. Forsiktige med den.