The first 200 lines.
-Hei! -Hallo, alle sammen!
Hallo.
-Går det bra? -Det går bra.
For en overraskelse.
Tusen takk.
-Sånn ja. Takk. -Takk
Tusen takk.
Velkommen. I denne episoden...
Abbie er sidelengs på is i en 911 Turbo.
Richard kjører Jim Clarks vakre Lotus 25.
Og jeg ramler nesten.
Det ser ut som en god episode.
Ja.
Alt det kommer. Nå...
Vent nå litt, kommer ikke Howard og Adrian?
Nei.
Har ikke tid.
Vi begynner med franskmennene.
De lager ikke sportsbil så ofte, men når de gjør det,
kjøper ingen den.
Vi hadde Venturi Atlantique,
så kom Matra Murena
og så Simca Sport.
Og alle falt bak historiens sofa.
Ja, men du glemmer å nevne
den beste franske sportsbilprodusenten.
Det er som å si den beste dråpesmitte-pesten.
-Hvilken er den beste? -Nei.
Nei, det er ikke det. Det finnes én fransk produsent som har vært gode
til å lage sportsbiler,
og de har laget en ny en som jeg har testet.
Den heter A110.
Og den blir produsert av Alpine, et fransk sportsbilmerke
som tidligere har gjort det godt.
Den opprinnelige A110, for eksempel, vant Verdensmesterskapet i rally i 1973.
Og det er den bilen som gir denne nye ikke bare navnet,
men også utseendet.
Så det vi har her, er en liten, ren, sportsbil uten noe tull
laget for å konkurrere med Porsche Cayman og Audi TT.
Og det er dessverre her problemene begynner.
Denne lanseringsmodellen av Alpinen koster 51 000 pund.
Femtien tusen pund. For bare tusen pund mer
kan du få en TT RS.
Det var den Clarkson kjørte i forrige sesong,
og den er kraftigere og raskere.
Og Porsche Cayman koster 51 000 pund, og den er kraftigere enn denne
og det er en Porsche,
mens dette er en Alpine.
Det er noe du vil måtte forklare på puben.
Selv motoren høres litt teit ut.
Jeg mener ikke lyden den lager. Når noen spør deg:
"Hva slags motor har den, mister?" Fordi svaret er:
"En fire-sylinders 1,8 liters turbo, gutt."
For over 50 000 pund? Er det alt?
Og jeg er litt usikker på utseendet.
1960-modellen var et mesterverk,
men den moderne gjenskapingen funker ikke helt for meg.
Problemet er at moderne biler
har regler for ting som hvor høyt oppe frontlyktene kan være,
og hvor mye panseret skal gi etter om du kjører på en fotgjenger.
Men når man strekker moderne lovgiving over 1960-tallets designspråk,
får man en litt dårlig hyllest.
Så har vi noe godt å si?
Heldigvis, ja.
Til å begynne med, selv om Alpine er eid av Renault,
er ikke bilen bare en deilig Megane kledd opp i et fint ytre.
A110 er faktisk en sportsbil med midtmotor og bakhjulstrekk, designet
fra grunnen av med blanke ark.
Karosseri og chassis er laget av bare aluminium
av en enkel grunn. Det er lett.
Og fra det utgangspunktet nerdet Alpines ingeniører seg
gjennom resten av bilen og ble kvitt hvert eneste ekstra gram de fant.
Setene veier halvparten så mye
som dem man finner i enhver Renault.
Håndbremsen er bygget inn i bremseklavene, heller enn å være separat,
noe som sparer dem 2,5 kilo.
Selv anlegget er et spesiallaget lettvekter-design.
Og så har vi dette bagasjerommet fremme, det er akkurat dypt nok
til en liten koffert som denne.
Men når jeg tenker på det, å legge kofferten der,
ville bare legge til vekt.
Så jeg vil bare pakke overnattingstingene mine rett ned der.
Den eneste ulempen er at
jeg må gå ut om jeg vil ha rene underbukser om morgenen.
Takket være Alpines vektbesettelse
er denne bilen 300 kilo lettere enn en Cayman eller en Audi TT,
og det har stor innvirkning.
Plutselig gjør det ikke noe at du bare har 1,8 liter
og 248 hestekrefter.
Den raser av sted.
Null til hundre på fire og et halvt sekund.
Toppfarten er begrenset til 250 kilometer i timen.
Og når du kommer til en sving,
da finner du ut hvor smidig den er.
Det er som å styre en fjær.
Det er som en bil fra en tegneserie.
Det burde følge med små bobler der det står...
Men selv om A110 er bygget etter minimalistiske prinsipp,
føler du aldri at du er i en slags stakkarslig, tom løpsdagsbil.
Den har klimaanlegg, satnav, kan kobles til telefonen.
Alle de moderne tingene man vil ha.
Alt dette med lettheten og hvor liten den er,
strømmer ned som en foss av glede.
Lavere vekt gjør at man ikke trenger så store dekk,
man trenger ikke så mye veigrep. Det gir bilen mer følelse.
Lav vekt gjør at du bruker mindre drivstoff, du forurenser mindre.
Alt er bra.
Dette er den mest intelligente bilen jeg har kjørt på mange år,
og jeg elsker den for det. Elsker den.
Takk.
Så til tross for den vanlige motoren,
utseendet jeg er usikker på, og den høye prisen, likte du den?
Ja. Jeg elsket den.
Ja, men ville du ha kjøpt en?
Jeg har gjort det.
Kjøpte du en av dem?
Ja, og det har også Gordon Murray.
Jeg har med et bilde av ham.
Han designet McLaren F1, så han kan sakene sine.
Ja, så det er den sportsbilen eldre menn med grusomme skjorter velger. Se.
Så det er godt å vite.
Tydeligvis, men la oss se hvor rask den er rundt Eboladromen.
Og hun har startet.
God start og et smell fra eksosanlegget når hun girer.
Rett inn på Er ikke rett, og der blir den ikke lenge.
Kanskje James hadde rett om fordelene ved hva enn det var han sa.
Hyler rundt den siste svingen på Er ikke.
Kommer nå ned i Ditt navn her,
som et olja lyn.
Dekkene blir torturert, men den ser ganske så smidig ut.
Og nå moderat galopp ned Er ikke.
Farten øker,
et lite trykk på bremsene på midten.
Nå, mye hardere på bremsene.
Girer ned litt før Gammel dames hus. Noe understyring?
Nei, ikke verst for en bil med midtmotor uten vekt over nesa.
Jeg liker faktisk stilen her, og jeg har rett.
Bare Sauejordet gjenstår nå.
Her kommer det.
Og ja, det er en fin drift mot mål og over streken.
-Det var bra. -Greit, skal vi se.
-God kjøring. Fin form. -Ja.
Ja visst.
Greit. La oss se hvor den ender på resultatskjermen.
Vil den ende på topp ti?
RESULTATER
Nei, det gjør den ikke.
Beklager, det er grusomt for en bil med midtmotor.
-Det er det. -Dette handler ikke om
ting som rundetider. Jeg har sagt det før.
Den første skal bli den siste.
Og den siste skal bli den første.
-Ja, men den er nummer 15. -Den er det, ja.
Den er det.
Så?
Det er bilenes Romain Grosjean.
-Romain hvem? -Grosjean.
-Hvem er han? -Han er en fransk racerbilsjåfør,
verdens 15. beste Formel-1-sjåfør. Du ville likt ham.
-Det gjør jeg allerede. -Bra.
Bra. Så vi har funnet ut av dette.
Det er på tide å gå videre, for akkurat nå er det på tide
å gå på slang for å finne oss en eple-prat
fra samhandlingens eplehage som er på
Samtale-veien.
Samtale-veien
-Ja, jeg tenkte meg det. -Jeg liker den godt.
Det passer så godt for deg.
Nå for tiden er det mange som kjøper gamle biler,
og vi tror vi skjønner hvorfor.
Ja, fordi en gammel Jaguar E-Type eller Alfa Spider er mye mer interessant
å se på enn alle moderne biler, og de vil ikke gå ned i verdi.
Faktisk vil du tjene penger på det.
Ja, men problemet er at du setter deg i din gamle bil...
-...og den er grusom. -Ja.
Ja. Han har helt rett.
Vi glemmer hvor grusomme gamle biler virkelig var. Altså,
om du kjører i mer enn 60 kilometer i timen,
løsner vindusviskerne fra frontruten.
Ja.
Og frontlyktene er som lys i syltetøyglass og...
-Ja, og defrosteren virker ikke. -Det gjør den ikke.
-Og ikke varmeelementet. -Nei.
Og alt rister, og bremsene virker ikke.
-Nettopp. -Sånn er det med gamle biler. De var...
Jeg snakker av erfaring. Jeg har en 40 år gammel Ferrari.
En 308. Og i tillegg til de tingene
er den katastrofalt treg. Helt utrolig.
Jeg kjører ut fra huset og folk bak meg tuter, for de tror:
-"Det er en Ferrari, den..." -Ja. De tuter.
Skjer ikke det uansett hvilken bil du kjører, James?
-Jo. -Nei, dette er...
Kom deg av veien.
Ikke sant. Du...
Men det er utrolig.
-Bare hvor dårlig den er. -Den er veldig treg.
Det er poenget vi prøver å få frem.
Det er nå mange firmaer
som tar en gammel bil og så forsiktig moderniserer den.
Jeg har noen eksempler på hva vi snakker om.
No comments yet. Be the first to leave one.