Normal People

Vi ses.

For en utsikt!

Det er kjempefint.

Førstemann til toppen? Kom igjen!

- Bare løp, du. - For treg.

Herregud.

Tror du vi får hvert vårt rom?

- Er vi tidlige? - Heller sene.

Backpackerne er her!

Kom inn.

- Så godt å se dere! - Deg også.

- Fy faen for et sted! - Ganske bra, hva? Hei.

- Stig på. De er på baksiden. - Grazie.

Så fint.

Det er kjempefint.

- Noe å drikke? - Et glass vann, takk.

Fint sted.

Det er rolig her.

- Hallo. - Hei.

Der er hun jo!

- Fint å se deg. - Deg også. Takk for invitasjonen.

For et fantastisk sted.

- Dere er vel trøtte etter reisen? - Nei, vi sov hele veien.

- Virkelig? - Nei, Niall sov hele veien.

Vi skal lage middag.

- Jeg skal lage mat! Gled deg. - Det gjør jeg!

Jeg skal vise hvor dere skal sove. Så kan dere slappe av eller dusje...

- Akkurat. Beklager det. - Gjør som dere vil.

- Jeg nekter å krangle om dette. - Om du bare...

Connell, du kom!

- Alt bra, Jamie? - Ikke verst, takk.

- Noe å drikke? - Gjerne en øl.

- Bra sommer? - Ja, og du?

Den har vært grei.

Takk.

- Har du et wifi-passord? - Ja, på boksen i gangen.

Nettet er ikke så bra. Ville du ringe?

- Jeg lovte Helen å ringe. - Jeg tviler på at Skype funker.

- Dekningen er best ute ved bassenget. - Takk.

- Skal jeg hjelpe deg med middagen? - Nei takk.

- Er det fint der? - Ja.

Er det enormt? Har hun et slott i alle land?

Jeg ville ikke kalt det et slott, men det er bedre enn vandrerhjemma.

Hva er planen, da? Ut og feste i landsbyen?

Det tror jeg ikke. Vi spiser nok bare middag her.

- Hva skal dere spise? - Vet ikke. Jeg så noen fikener.

Typisk Marianne. Fiken.

Selvsagt serverer hun fikener i sitt italienske slott.

- Var det artisjokker der også? - Jeg tror det.

Jeg håper du har det gøy.

- Jeg savner deg. - Jeg savner deg også, Helen.

- Ha det. - Ha det.

- Hvordan hadde Helen det? - Bra.

- Hun sa hei. - Hei.

- Og Jamie? - Hva med ham?

Vil du ha et hei fra Jamie?

Han sover.

Skal jeg hjelpe deg?

- Nå har jeg renset alle de rakkerne. - Gratulerer.

Jeg skal sykle og handle. Vil du bli med?

- Hvis jeg får låne en sykkel. - Du kan ta Jamies.

Jeg kan heve setet litt. Mye...

Kom igjen!

Dette er fantastisk.

Ikke tull!

- En pose? - Nei, vi har med en.

Jeg håper han bærer den.

Han er veloppdragen, så det gjør han nok.

- Flink gutt! - Grazie.

- Grazie mille. - Arrivederci. Ciao!

- Alt endret seg med stipendet. - Hva da?

Alt dette.

Det er virkelig.

Byer i utlandet, berømte kunstverk.

Rester av Berlinmuren.

Å spise is på et italiensk torg med deg.

Det er penger, ikke sant? Det som gjør verden virkelig.

Ja.

Så korrupt. Og sexy.

Stipendet gjør at alt føles mulig.

- Jeg er glad på dine vegne. - I like måte.

Ja, men du fortjener det mer.

Hvorfor? På grunn av det økonomiske?

Ja, men jeg mente at du er en bedre student.

Jeg tenker ikke så mye på penger.

Unnskyld.

Det var dumt sagt.

Jeg burde vel tenke mer på dem.

Jeg er klar over at-

-vi ble kjent fordi moren din jobber for familien min.

Og mor er neppe noen god arbeidsgiver.

- Hun betaler vel ikke så mye. - Nei, knapt noe.

Hvorfor har du ikke sagt dette før?

- Jeg forstår det om du forakter meg. - Hvorfor skulle jeg det?

Jeg takler nok bare ikke endringen særlig bra.

Vel...

Du må bare finne ut hva du mener er rettferdig.

Hvis du mener at folk bør kunne gå på college, studere engelsk-

-og dra til Europa og se på kunst, skal du ikke ha dårlig samvittighet.

Lett for deg å si. Du har aldri dårlig samvittighet.

Er det det du tror om meg?

Jeg elsket mailene fra deg.

De var kjempefine. Du skriver veldig vakkert.

- Hyggelig å høre, Marianne. - Hvordan går det med novellene?

- Jeg vil gjerne lese dem. - De er ikke like bra som mailene.

Hei.

Takk.

- Takk. - Takk.

- Kan du åpne? Hendene mine er våte. - Gjerne!

Livet. Lev det til fulle, og sug det i deg.