Not Like Others (Vampyrer)

Hvem var det i telefonen?

Hvorfor kan du ikke si hvem det var?

Vanja! Jeg vet det, det spiller ingen rolle.

Jeg vet uansett hvem det var. Ok, jeg vet ikke hvem det var.

Er det her eller neste?

Vet du ikke?

Det er til deg også.

Jeg vet ikke nøyaktig. Halvannen, maks to timer.

Det blir bra. Rekker du å hilse på etterpå?

Ja...

Jeg har ikke rukket, jeg tror hun sover. Men snart skal jeg gjøre det.

Ok, ha det. Jeg også. Ha det.

- Har du skaffet telefon? - Ja.

- Hva trenger du den til? - Kan være kjekt å ha.

- Til hva? - Å ringe.

- Jeg tenkte å gå på kino i kveld... - Det vil ikke jeg.

Du trenger ikke bli med.

Jeg vil gå og danse. Kan vi ikke gå hit?

Så kan vi gå på kino siden.

Ok.

Du tergespiser. Det gjør du faktisk.

- "Tergespiser." Er du fra 50-tallet? - Bare spøk du.

Du trenger mindre mat enn du tror.

Du som alltid er deppa blir jo ikke sulten.

Du kan også bli tjukk om du spiser for mye.

- Det er nok trygt. - Du vet hvordan det gikk for mamma.

- Hun hadde anlegg! - Hvordan vet du at ikke du har det?

- Jeg har fått pappas anlegg. - Jaså?

Som du spiser, kan man alltids håpe.

Hva, syns du at det synes?

Hallo!

Hallo!

Stans!

Lov å si ifra om jeg begynner å legge på meg!

Kanskje.

Hvorfor kanskje?

Kanskje...

- Slutt å klage. - "Kanskje"?

- Derfor. - Så du ville ikke si noe?

- Vi er kanskje ikke sammen. - Klart vi skal være.

- Du er ikke liten lenger. - Hvilken rolle spiller det?

Jeg vet ikke om jeg vil fortsette sånn.

Hvordan det?

- Leve sånn. - Det fins ikke mange andre måter.

- Jeg vil forsøke. - Hva?

- Å leve som dem. - De oppdager hva du er og...

Kanskje, men det er verd et forsøk. Andre har lykkes. Det har jeg hørt.

Hvordan skal du leve? Hvordan skal du spise?

Det fins annet. Det er ikke godt, men det går an å leve på.

- Vent! - Stikk, jeg klarer meg.

Det er masse vi kunne gjøre. En masse.

- Vi kan gå til en klubb. - Kan vi?

- Et sted med gratis inngang. - Jeg vet ikke...

- Vil du ikke? - Jeg sa bare at jeg ikke vet.

- Kan du ikke bare svare vanlig? - Skal vi bare sitte et sted?

Kino da? Vi kan snike oss inn når filmen har begynt.

Det pleier alltid jeg å gjøre.

- Hva skal vi gjøre da? - Jeg vet ikke. Nyte naturen!

Hei.

Hei.

Takk for at du bare dro.

Hvor mye fikk vi?

Jeg vil også ha litt.

- Hvorfor skal du passe pengene? - Du bruker jo opp alt straks.

Det gjør jeg ikke!

- Se! Toget. Vi skriker. - Gi deg.

Jo, kom!

Vil du ha drosje, jente?

Hvor skal du?

- Bare kjør rundt litt. - Ok.

Er du sikker på at du ikke skal noe sted?

Du kan kjøre rett fram her.

Har du noen penger, da?

Nei.

Hva? Fant du på det nå?

- Det var bare... - Tror du jeg kjører på gøy?

Nei, det var bare det at jeg...

- Så hva gjør vi nå? - Vet ikke. Har du noe forslag?

Nei, ok...

Jeg er lei for det. Unnskyld.

Skal jeg ikke kjøre deg et sted?

- Sikkert? - Ja, si hvor du skal!

- Kan du kjøre meg over broen der? - Ingen problemer.

Jeg beklager, men sørg for å ha penger neste gang.

Mest for min skyld. Jeg er gift.

Jeg kan ikke ta betalt i hvilken som helst valuta. Det går ikke.

- Du da? Har du noen kjæreste? - Nei.

- Kjæreste? - Nei.

Jeg forstår. Ingen "attachments". Bare familien. Det er det beste.

Bare en søster.

Ingen foreldre? Unnskyld, det er ikke min business. Unnskyld.

- Så, bor dere sammen? - Ja.

- Og det går bra? - Ja.

- Dere kommer overens? - Ja.

Jeg kranglet alltid med mine søsken.

Men dagen derpå var alt glemt, iallfall når man var mindre.

Da er man bestevenner igjen. Hva?

- Krangler dere aldri? - Hele tida.

- Og likevel bor dere sammen? - Ja.

- Vanskelig å finne leilighet? - Nei, men vi vil ikke bo alene.

- Aldri? - Aldri.

Det blir annerledes når dere gifter dere og får barn.

Dere kommer ikke til å henge sammen slik hele livet.

Hvorfor ikke?

- Ser søsteren din like bra ut som du? - Hva...?

- Nei, hun ser mye bedre ut. - Å faen!

Ok...

Da er vi framme.

Du, vent litt.

Jeg måtte kjøre et godt stykke med deg-

og du har ingen penger...

Syns du ikke at jeg er verdt noe lite?

Ikke mer enn det?

Hva?

Du er søt. Veldig søt.

Som en liten dukke.

Jeg måtte kjøre ganske langt, så...