What We Do in the Shadows

Men man kan spørre seg:

"Hva skjer etter at vi erobrer Tri-state-området?"

Til det svarer jeg: "Første tanke, beste tanke."

Vi går vestover.

Kjapt spørsmål. Hvor lenge varer presentasjonen?

Jeg planla en lunsj midtveis, der ute i foajeen.

Ring, ring.

Lei for det, Jerry. Må ta denne.

Hallo? Sier du det?

Du trenger meg nå, sier du?

- Unnskyld meg. Straks tilbake. - Jeg ser at du ikke har en telefon.

Øyeblikkelig? Greit, person i enden av denne mobilen.

Han sa: "Ring, ring."

Ingen ledning. Utrolig respektløst, men vi går videre.

Flott presentasjon, Jerry.

Dessverre har Nandor og jeg et møte klokka ni på jobben i Cannon Capital.

- Så tusen takk. - Ja.

Ok.

Ha det, da.

Ha det.

Jeg trodde dere tok vampyrherredømmet på alvor denne gangen.

- Vi gjør det. - Vi gjør det.

- Å ja? - Vi må ha til smør på skiva, Jez.

Så nå snakker jeg til spøkelsesdokka og energivampyren.

- Colin Robinson. - Akkurat.

Kan du ta det fra begynnelsen?

Jeg elsker jobben min hos Cannon Capital Strategies.

Hver dag smører jeg de skitne hjulene i forretningslivet

og lærer meg næringslivets mørke kunster

mens jeg hjelper Guillermo med å stige i gradene.

Jeg har til tider måttet strekke meg langt

for å, du vet, hjelpe disse kjøterne med å verdsette Guillermo.

- Herregud. - Ja.

- Guillermo reddet livet hans. - Hei, Guillermo.

- Men jeg tror de begynner å se det. - Jøss.

Jordan har en stor kunngjøring om 15 minutter.

Så ikke gå noe sted, ok?

Ser dere hvordan han snakker som en liten småkonge?

Aldri fred å få.

For en måte å tjene til livets opphold på!

Det går veldig bra for meg her.

Å bli ansett som en viktig del av teamet gjør godt for humøret mitt.

Det minner meg om det gamle folkeeventyret fra Al Quolanudar

om den ydmyke sauegjeteren som egentlig var en prins.

En dag vil folkene her bli overrasket når de får vite

at vaktmesteren som skyller ut spyet i søppelbøttene deres,

i virkeligheten er en mektig kriger.

Der er han. Hva skjer, Andy?

Noen har bæsja på toalettsetet igjen.

Jeg fikser.

Ålreit, hør etter!

Jeg har store nyheter.

Det er offisielt.

- Vi har kjøpt opp Hancock & Sons. Ja! - Ja!

Dette er et navn som er synonymt med klassisk amerikansk stil,

og det har en vanvittig merkevareverdi.

- Ja! - Det er et fremragende oppkjøp.

Jeg er så stolt av dere.

Og ekstra kudos til det føkkings LBO-teamet her borte.

Fantastisk. Nå fester vi!

- Ok. Få den opp. - Ja!

- Ja. - Forretninger!

- Penger! - Tilbake til...

- Jordan. Gratulerer. - Klar for...

Takk.

- Vi klarte det. Ja! - Så i all hovedsak

låner vi ut Hancock & Sons-navnet til høystbydende som lager klærne

billig i Asia, noe som er en flott jobb for en unge i den tredje verden.

Alle fabrikkene vi legger ned her i USA, blir omgjort til rusklinikker.

Det er ganske smart.

- Hei, Guillermo! - Ja, herre...

- Ja, Jordan? - Hei. Jeg visste ikke at dere filmet.

Kule sko.

Ordnet du bord på Gage and Tollner?

Ja visst. Halv åtte, vindusbord.

Ok, det må endres til åtte. Og jeg går kanskje ikke.

- Greit. - Så noter det.

- Ok. - Alltid bedre.

- Alltid bedre. - Der, ja.

- Nei, vi eksploderer ikke. - Beklager.

Ja, vi får jobbe med det.

Hett tips. Denne dumskallen er partnermateriale.

- Tro meg. - Hva? Det er lett når du har

- en kul sjef som Jordan. - Gi deg!

Jeg har lært så mye av ham.

Jeg hører han er litt av en forhandler. Så jeg ser på ham mer som en mentor nå.

Han kan også være krevende.

Hva i helvete er dette? Hva er det der?

Plukk opp. Pell deg ut.

- For helvete. - Men ikke noe jeg ikke er vant til.

- Hei, Guillermo. - Ja?

Én ting til. Du vet den vaktmesteren du er venn med?

Han som trenger seg på støtt? Andy?

Jeg vet ikke. Nandor?

- Ja. - Jeg kjenner ham ikke.

Hver gang han kommer for å tømme søpla, innleder han en ti minutter lang samtale.

- Jeg skal prate med ham. - Nei. Si ham opp.

Ser bra ut. Vi bør prøvekjøre ham.

Se hvordan han klarer seg i en konfirmasjon eller noe.

Kommer ikke på tale.

Denne skapningen ble skapt for drittarbeid.

Laszlo, Sean er her.

- Faen. - Laszlo?

- Hei, kjære. Si at jeg kommer opp. - Han er allerede på vei ned.

Faen. Dekk ham til.

Du tar feil.

Dette monsteret kan gjøre så mye mer enn bare drittarbeid.

- Det får jeg bedømme. - Natta, lille venn. Vi ses senere.

Seanay!

Hva i svarte er dette for et sted? Et torturkammer?

Nei, nei. Velkommen til vaskerommet.

Lukter eggerøre og piss.

Nadja insisterer på at vi bruker økologiske vaskemidler.

Kult. Så dere to jobber fortsatt ved jernbanen, ikke sant?

Selvsagt. Ja, jeg jobber ved jernbanen.

Jeg også.

Vi har sagt til Sean at vi jobber ved jernbanen.

Det forklarer de rare arbeidstidene våre.

Han spør aldri om noe,

hvilket er bra, for vi vet ikke en døyt om jernbanen.

- Kul jobb. - Den kuleste.

Et flott selskap.

Sean er ikke det man kan kalle nysgjerrig.

Seanay!

Jeg ble nettopp sagt opp hos TBA.

Charmaine maser om at jeg må spørre

om jeg kan få et jobbintervju hos jernbanen.

- Men faen heller. - Vil du ha et intervju, får du det.

- Seriøst? - Ja.

- Fantastisk. - Hva som helst for en venn.

Du er den beste vennen jeg har hatt.

Jeg sverger, jeg skal ikke skuffe dere. Ikke engang deg, Dilbert.

Jeg må si det til Charmaine, så jeg får sove i senga igjen.

- Faen. - Vi jobber ikke ved jernbanen.

Ja, det vet jeg.

Bare hypnotiser fyren så han glemmer intervjuet.

Gid jeg kunne. Han er nesten hjernedød.

Han er uthypnotisert. Han er en skikkelig idiot.

Han er helt talentløs. Han er virkelig dum.

Men jeg kan ikke svikte ham.

Hei, heisboksen virker ikke.

Du må trykke på en av knappene, Sean.

Sånn, ja.

Du milde.

Hei, Big G.

- Hva er det, te? - Ja.

Ja vel. Kan du bestille bakrommet på Modus for fredag kveld?

Vi skal meske oss på biff med teamet. Det inkluderer deg.

- Å? - Ja. Du betyr mye for meg, dumskalle.

- Ok. - Se det smilet. Du har fortjent det.

Hva i svarte?

Hei, er han her ennå? Jeg sa du skulle si opp den hippien.

Å, ja. Jeg har hatt så mye å gjøre. Jeg har ikke fått...

Alle har mye å gjøre.

Hvis du ikke er klar, må jeg få vite det nå.

Jeg er klar.

Hei.

Velkommen til Staten Island and Southwestern jernbaneselskap.

Vi brainstormet oss frem til flere løsninger på Sean-dilemmaet,

men til syvende og sist var det enkleste det beste,

nemlig å leie en hel kontoretasje

og hyre skuespillere som later som de jobber i et jernbaneselskap.

Christine, vi trenger flere telefoner.

Derryberry, ikke West Brighton.

Dere to skal ha en kontorromanse.

Jeg vil føle spenningen.

- Får jeg ekstra betalt? - Nei. Du er heldig som får være her.

Ikke tenk for mye, folkens. Lat som om dere jobber ved jernbanen.

Iblant ser dere på klokka. Iblant ser dere på et kart.

Dere prøver alltid å få arbeidsskadeerstatning

så dere kan sitte på ræva.

Det er alle jernbanearbeideres drøm.

Guillermo! Hva står på, min venn?

Å, du vet, gjør en kjempejobb, fyker opp i gradene.

- Du vet hvordan det er. - Ja visst.

Jeg gjør også fremskritt på vennskapsfronten.

Ok. Nå skal du høre.

Jordan har bedt meg om å si til deg...

Råd fra den store Jordan. Få høre.

Vel, Jordan har bedt meg si til deg...

Er jeg månedens ansatte?

Han ba meg si til deg at han syns du bør

gå mer i ett med omgivelsene.

Omgivelsene? Jeg...

Være mer usynlig, på en måte.

Usynlig?

Ja, så klart.

Som en mektig kriger

er jeg ikke så vant til å måtte dempe min naturlige hang til kjølig myndighet.

En slik personlighet gjør seg bemerket.

- Nettopp. - Takk for rådet, Guillermo.

- Det blir som om jeg ikke er her engang. - Greit.

Fortell mer.

- Togene våre flytter enheter. - Ja vel. Hvor mange enheter?

To tusen enheter.

Svære saker.

Lokomotivene. Elektriske eller diesel?

Elektrisk diesel, og litt damp.

Lave utslipp.

- Kun natteaktive. - Jeg kommer til å elske dette selskapet.