The first 200 lines.
...14-7 på upstate ball med seks minutter igjen
i andre kvartal her i delstaten New York.
Temperaturene stuper ned i enkeltsifrede
etter en uvanlig varm desember.
På statlige baller starter de denne kjøreturen fra Newton 27.
Jimmy Chitwood under midten med Tyron Diggs på bakfeltet
og tre mottakere brede.
- Chitwood tar snappet. - Slår av til Diggs,
men han gjør en hovedmiss på linjen før pivoten hans ble brakt ned
rett rundt 30...
Stopp bilen.
Beklager. Jeg ber om unnskyldning, frue?
Hørte du hva jeg sa?
Er alt i orden der, frue?
Jeg sa: "Stopp bilen."
Jeg fikk din avlevering hos Marshall's og 3rd, frue.
Herregud! Jeg sa, trekk den jævla bilen over.
Nå!
Psykopat.
Ikke rør meg. Drittsekk.
Michael, hun har ideer.
Du vet? Hun blir kastet ut Philippe Starck.
Nei, salongbordet.
Sier at det ikke går med tingene hennes.
Tuller du med meg?
Du burde se dette Golran-teppet hun hadde med seg.
Jeg vet ikke, Michael.
Jeg får en jævla svulst mens vi snakker.
Ja.
Ja, fem til.
Tre, to. Trykk!
En. En til. Ok, en til!
Ja! Faen det, mann!
- Du drepte den, bror. - Takk kompis.
- Hei. Beklager. - Herregud!
– Hva tok deg så lang tid? - Kom igjen!
- Jesus. Faen. - Blæren min dreper meg.
Jo, kom igjen. Du bør ikke spise den dritten.
Det er ikke bra for deg.
Så lenge det ikke er malt kjøtt her inne, er jeg, eh,
Jeg skal spise den. Jeg er veldig sulten.
Jeg er sulten hele tiden.
Faen henne.
WHO?
Janis.
Du betaler min jævla lønnsslipp, kjerring.
Jeg sjekker inn. Jeg jobber.
Jeg ringer opp kundenes skitne bearbeidede kjøtt og rare rabattdritt,
de trenger ikke engang, men de kjøper likevel. Og jeg klager ikke.
Jeg går tilbake og jeg gjør det igjen neste dag. Og vet du hva hun forteller meg?
"Smil. Smil. Du smiler ikke nok.
Du utsetter kundene."
Ja. Så, da er det bare å smile, ok?
Du skal ikke klage så mye. Du har en god ting på gang.
Ja.
Ja. 'Sup?
Ganske søt, ikke sant?
Ja.
Gud.
Babyer får bare frekke ut av hva de vil.
Noen ganger vil jeg sparke og skrike og skremme ut.
Er dette søtt?
Samme det. Hvem kan bestemme hva babyer liker?
Det er en jævla luring.
Vil du bare komme deg ut herfra?
Hvorfor?
Fordi føttene mine gjør vondt, og jeg blir svett,
og jeg vil bare hjem og sette meg ned.
Yo. Yo, sjekk dette ut.
Hva-- hva gjør dette?
Det får melken ut.
Nei seriøst?
- Ja. - Som...
- Ja. - Egentlig?
Det er så jævla ekkelt.
- Nei, det er det ikke. - Å, det er litt ekkelt.
Ja. Jeg tror ikke vi trenger det.
Det er $285,14.
Tuller du med meg? Faen.
Åh...
Kan du bare ta av disse tingene?
Jeg må hente manageren min.
- Greit. Vi venter. – Vi vil gjerne minne deg på
at våre handletider i morgen
er fra 7:00 til 23:00
- "Ikke glem å smile. - " - Takk, og ha en flott dag.
Gå østover på Columbus Avenue,
- ta deretter til høyre på 4th Street. - Greit.
- Om en mil, ta avkjørselen. - Har det.
Deretter--
Og noen ganger føler jeg at det ikke spiller noen rolle
enten du har en jobb eller ikke
fordi livet kunne suge like hardt.
Føler du meg, Ralphie?
Ja. Ja.
Å hei. Jeg-jeg har noen, eh, noen nye ting her.
- La oss se. Jeg har... - Eh...
- Vicodin, Percocet. - Ja.
Jeg kobler deg til. Hva enn du vil.
Ja, nei. Bare gi meg Percocet.
- Percocet? Ja, søt. - Ja.
Å hei. Jeg har noe annet til deg. Se.
Sjekk det ut.
– Det er joggeskoene du ville ha. - Shit, mann.
De er i størrelsen din også, bror.
Yo, kanskje neste måned.
- Ja? - Ja.
Greit. Ja, ingen svette. Jeg vil bare...
Jeg vil bare... Jeg skal holde dem for deg.
Ja, neste måned.
Er du flink, bror?
Jeg mener, alt er bra med deg,
eller jobber du fortsatt med vedlikeholdsjobben?
Nei nei. Jeg er bare, liksom, eh...
Jeg prøver bare å holde alternativene mine åpne akkurat nå.
- Ja? - Du vet, jeg er bare, liksom,
tar deg tid til å bare være fokusert og holde deg sentrert, vet du?
Ja. Sluttpakke
- Det er ikke verdt dritt uansett. - Ja.
Hei. Jeg, eh, jeg-jeg kjenner noen, eh, noen gutter.
Hva gutter?
Det er som gutter med penger og dritt. Som--
De liker å hjelpe folk som oss.
Hva, de er, liksom, kompiser av deg?
Ja. Hvis du vil, kan du møte dem.
- Jeg mener, de hjalp meg... - Ja.
...stå på bena igjen. Så ja,
- hvem vet? - Ja.
- Ok? - Ja.
Rått. Ok. Hei? Godt jobbet i dag.
- Ok. Takk kompis. - Ok.
Jeg vil se deg, Ralphie.
-...- snakk om å klippe plenen. - Alle vet om
– klippe plenen, men hvem bryr seg? - Men hvis jeg snakker om barn...
Hei.
Hva faen feiler det deg?
- Hei. - Hei.
- Går det bra? - Ja.
Går det bra?
Beklager.
Hvor gikk du?
Ingen steder.
Jeg var til legen i dag. Bare--
Han vil bare at jeg skal ta en haug med tester.
Å, shit. Tester er så dyre.
- Du vet, ingenting var galt. - Bare... rutine.
Og av en eller annen grunn liker jeg bare,
ble redd eller noe.
Jeg vet ikke. Jeg begynte akkurat å gråte
midt på legekontoret, som...
som en ødelagt kran.
Hvorfor?
Jeg vet ikke. Det bare skjedde.
Hva, de-de fortalte deg ikke kostnadene?
Vil du fortsatt gå gjennom det?
Hu h?
- Hei. - Hei. Hvordan har du det, mann?
- Ja, greit. - Godt å se deg.
Gutter, dette er vennen min, Ralphie.
Ralphie t-dette er gutta.
- Hei. Hei. - Hei. Hvordan har du det, mann?
- Å, hei. Hva skjer? - Greit.
Flink. La oss få plass, folkens. Skyt over.
Hei. Kom, sett deg ned.
En kompis av Jason er en kompis av oss.
Jaja. Akkurat her. Men hva er reker og hva er svinekjøtt?
Jeg kan ikke ha reker. Jeg er allergisk.
Åååå, det er meg.
Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne.
- Kan du gi meg en reke? -- Gutter,
du må prøve disse wontons.
Ralphie, sørg for at de får noen wontons.
Værsågod.
Jeg kunne få dem til å steke en biff
hvis det er mer din stil.
Å nei, jeg er flink. Takk. Ja.
Vel, Ralph, jeg håper du ikke har noe imot det, fortalte Jason oss
om at dere alle blir permittert hos Brandt.
- Å, ja. Beklager så mye. - Åh.
Det må være tøft der ute for dere, ikke sant?
Ja. For jeg mener...
Ja, det skjedde så fort, så...
Det er som en dag du er klar for en forfremmelse,
og neste dag er du bare, liksom, ute på rumpa eller hva som helst.
Corporate America bryr seg ikke om sin menneskelige kapital.
Det er som når du først er høstet,
du er ikke til nytte for noen.
Greit.
Så, Ralph, har du folk som er avhengige av deg?
Å, ja. Som, jenta mi.
- Ja. - Å, riktig.
Han venter også en baby. Ikke sant?
- Wow. - En oppdretter.
Ja. - - Men det er mye.
Har du noen familie å falle tilbake på?
Jeg prøver bare å være positiv nå, mann.
- Selvfølgelig. - Jeg prøver bare å holde alternativene mine åpne akkurat nå.
- Et blankt ark. - Jeg liker det.
Vel hei...
Ralph...
No comments yet. Be the first to leave one.