The Asset (Legenden)

Slå opp bordplaten.

Nok en gang velkommen om bord.

- Går det bra? - Ja.

Går det bra?

Hei! Han trenger hjelp!

Det går ikke så bra, skjønner jeg. Har du vondt i magen?

Jeg har kola i magen.

Vi trenger hjelp. Og oksygen. Skynd dere!

Få tak i bakkemannskaper.

- For noe dritt. - Ja.

- Hva sa flyvertinnen? - Ikke noe vi allerede ikke visste.

- Hvorfor faen hadde han kokain i magen? - Jeg snakka med rettsmedisinsk.

De vet ennå ikke hva det er, men det var ikke kokain. Flere poser hadde hull.

- Hadde de avslørt ham? - Noe tyder på det, ja.

Jeg vil ha en ny mann på innsiden. Så fort som mulig.

Jeg mista en agent. De drepte ham.

Kanskje ikke riktig tidspunkt å få inn en ny fyr.

- Har du mista rettferdighetssansen? - Nei, selvfølgelig ikke.

Jeg vil ha den mannen stoppa. Koste hva det koste vil.

Det var din agent, så det er ditt ansvar.

- Politi! - Ned! Politi!

- Hei! Legg deg ned! Legg deg ned! - Stopp!

- Jeg har ham! - Rolig. Ligg stille.

Politi!

Nei, Nielsen. Vent!

Nielsen! Død.

Øvelse slutt. Vi samles her.

Hva skjedde?

Ja, ja. Dere har gått her lenge nok til å vite at det ikke var bra nok.

- I dag får dere rydde opp selv. Kom igjen. - Det var deres feil. Sett i gang.

Alle hjelper til med å rydde opp!

- Er dere med? - Folke?

- Hva skyldes denne æren? - Er det dine nye elever?

- Ja. Tredje semester. - Noen naturtalenter?

- Vanskelig å si. Hvordan det? - Jeg trenger en agent.

- Har dere ikke alt det dere trenger? - Dette er en veldig spesiell sak.

- OK. Hva må han kunne? - Hun skal være ung.

Hun?

Disse tre er de beste jeg har.

Sanne. Hun er 29. Svært disiplinert.

Fysisk og viljesterk. Driver med kampsport.

Så har vi Sonja. Hun er 31. Svært pålitelig. Knallgod kondis.

Den siste er Lind. Hun er en litt annen type.

- En annen type? - Yngre. Ikke like sterk som de to andre.

Men hun har skarp psyke. Svært skarp.

Hun har hatt en tøff oppvekst og har klart seg på egen hånd.

- Kan jeg beholde mappa hennes? - Ja.

Hei.

- Unnskyld? - Jeg sa bare hei.

Hei.

- Hva gjør du? - Jeg leser.

- Hva leser du? - Ei bok.

Spennende. Jeg heter Emil.

Spennende.

Har du lyst til å ta en øl mens vi venter?

- Tror ikke det. Ellers takk. - Hvorfor ikke?

Fordi du nettopp vaska din kjærestes BH på 60 grader.

Jeg syns ikke at du skal ødelegge mer for henne i kveld.

- Hei. - Hei, Tea.

- Godt å se deg. - I like måte.

Har noen lyst til å dele?

Jeg kan godt det.

Jeg heter Tea, og jeg har vært nykter i seks år.

Jeg trives fortsatt godt på politihøgskolen, og jeg løper en del.

Jeg tar vare på meg selv. Jeg syns det går veldig bra, egentlig.

Men jeg kjeder meg litt. Akkurat nå savner jeg...

...å feste og drikke.

Å danse og alt det der.

- Pappa. Jeg vil ha en blå. - Selvfølgelig. Vær så god, vennen.

Ikke den, pappa.

- Unnskyld. - Er dere nesten klare?

- Ja. - Ja.

- Hva gjør dere? - Perler.

- ...rutefly til Kastrup lufthavn. - La meg se.

...anses som et drap. Flere kilder bekrefter...

- Jøss. Er det til meg? - Ja.

Takk, vennen.

- Ta på deg skoene, du. - Ja.

- Hei. - Hei.

- Er alt i orden? - Ja, vennen.

- Vi må innom broren min. - Kom, jeg er sulten.

Ja, din luring.

- Skal vi kjøpe sushi eller pizza? - Sushi.

- Hva skulle pappa? - Jeg vet ikke, vennen.

Han kommer straks tilbake.

Kom igjen. Over innsjøen.

- Jeg hopper. - Hva faen er det for spill, Omar?

Hva skjer?

- Dere to. Ut. - Hva?

- Ut, sa jeg. - Slapp av, mann.

Jævla psykopat. Kom. Vi stikker.

- Gjorde vi det? - Hva?

Bambi. Ikke spill dum, for faen. Flyet. Si at det ikke var oss.

Du sa at han var tyster. Hva skulle jeg ellers gjort, Miran?

Bruke hjernen, for faen. Og være diskré!

- Det er overalt i nyheten. - Fikk det til å ligne en ulykke.

Ulykke? Hvorfor snakker du?

- Miran! - Hæ?

Hold kjeft, for faen!

På grunn av dere må jeg sette alt på pause,

for nå får jeg politiet opp i ræva. Forstår du det?

Hvem sin idé var det?

Bambi. Se på meg når jeg snakker til deg. Hvem sin idé var det? Din?

Du skal være glad for at du er lillebroren min.

Deg vil jeg ikke se igjen. Og skru av den dritten der.

Du burde skamme deg over denne leiligheten.

Tea Lind. Fra politihøgskolen.

Hun har perfekt bakgrunn. Riktig innstilling.

- Hun vil passe godt inn. - Som agent?

Hun har bein i nesa og noe mellom ørene. Men vi har aldri noen garanti.

- Sikker på at hun er den rette? - På så kort varsel er hun det.

- Den brokete fortida er en fordel. - Hvordan?

Hun har ei alkoholisert mor. Noen tvilsomme forhold som ung.

Selv har hun rent rulleblad,

men hun var kjæreste med en langer som tenåring.

Han ga stoff og dyre gaver med én hånd, men slo henne med den andre.

Hun har fått livet på rett kjøl og vil bli politi for å bekjempe det hun kom fra.

Du syns ikke egne agenter er egna,

men satser alt på en ung rekrutt uten opplæring?

Ingen av våre erfarne agenter har riktig profil, men det har hun.

Hun er ung og upåvirket. Og så kjenner hun miljøet.

- Hva mer vil du ha? - Når får jeg møte henne?

Vi bytter!

- Kom hit, Jensen. - Lind.

Sett deg ned.

- Hva skjer? - Jeg ble kontakta av juridisk avdeling.

De har bestemt seg for å trekke sikkerhetsklareringa di tilbake.

Hva mener du?

Sikkerhetsklareringer blir vurdert fortløpende,

og nå dukka det opp noe som har blitt oversett tidligere.

- Hva da? - Jeg kan ikke gå i detaljer.

- Jeg har aldri holdt noe skjult. - Vel...

- Hør her... - Du kjenner bakgrunnen min.

Ja, det gjør jeg, Tea. Jeg er lei for at dette har skjedd.

Jeg vil hjelpe deg videre om jeg kan.

Videre? Hva faen snakker du om?

Hallo?

Ja, det er meg.

Går det bra med henne?

Ja, selvfølgelig. Takk for at du ringte. Jeg skal prøve å komme innom senere. Takk.

Hallo?

- Hei, mamma. - Hei.

- Hva gjør du her? - Naboen sa at du hadde falt.

Hun blander seg i alt.

- Skal jeg ta en titt? - Trenger ikke det.

Nå er jeg her. La meg ta en titt.

- Gjør det vondt? - Det går bra.

- Hva er det med deg? - Ingenting.

Det ansiktsuttrykket kjenner jeg. Hva har skjedd?

- Ingen har skjedd, mamma. - Hvorfor lyver du?

Fortell meg hva det er, da.

- Hallo? - Jeg ble sparka ut av politihøgskolen.

- Hvorfor det? Hva har du gjort nå? - Ingenting.

- De mener at jeg ikke er egnet. - Det var jo det jeg sa.

- Du kan alltids bli kassadame. - Jeg orker ikke dette.

Er det kanskje ikke bra nok for deg?

Du tror at du er så mye bedre enn oss andre. Men det er du ikke.

- Vi ses. - Gi meg fjernkontrollen.

Vær så god.

- Tea Lind? - Ja?

Jeg må også be om å få skapnøkkelen din.

Les dette og skriv under.

- Hvorfor kaster de deg ut? - Det får du spørre dem om.

Hvor er du fra?

- Hvorfor spør du? - Hvorfor svarer du ikke?

- Hvem faen er du? - En du ikke bør snakke sånn til.

- Aalborg. - Hvor ellers?

Forskjellige steder her og der.

- Hvorfor det? - På grunn av jobben til mamma.

Hvorfor lyver du?

Dere flytta bare rundt fordi barnevernet ville ta deg.

Hvorfor har du lest mappa mi?

Det er godt mulig du lurte saksbehandlerne for å få bli hos mora di.

Men det er ikke like lett å lure politiet.

- Vet du om Café Rosengården? - Nei.

Møt meg der om en halvtime.

Ja, de er veldig fine.

Du er for sein.

- Jeg gjorde mitt beste. - Hvis du sier det, så.

Der du kom inn, satt to kvinner i baren. Beskriv dem.

Midt i tjueårene. Begge to hadde langt hår.

Den ene hadde blomstrete bluse, den andre en brun topp.

Hva mer kan du si om dem?

- De er opptatt av fasaden. - Er ikke alle det?

Ikke på den måten. De liker å bli sett.

Hadde du kjøpt tre ulike ting og fått tre ulike poser,

hadde du lagt alt i én pose for å bare bære den, ikke sant?

Det ville de fleste ha gjort. De valgte separate poser,

for de vil vise at de har shoppa.

Gå bort til dem. Finn ut hva de heter. Få telefonnumrene deres.

Du har fram til jeg er ferdig med lunsjen.

- Kan jeg få en meny? - Selvfølgelig.

5000-6000. De minner om dem du kjøpte.

- Husker du? - Ja.

Kan jeg spørre om hva dere spiser?

- Det er en salade niçoise. - Det ser godt ut.

- Jeg tar det samme som dem. - Det skal bli.

- Veldig fine. - Kan jeg spørre om noe annet?

Kom igjen.

Venninna mi har vernissasje i kveld.