The Last Execution (Nahschuss)

THE LAST EXECUTION

Ett år er ganske lenge.

- Kan du klare det? - Hvis du kan.

Jeg vet at det er viktig for deg.

- Afrika er ganske langt unna. - Ja, det er det.

Vil du gifte deg med meg?

Jeg mener det. Jeg har ingen ring på meg, men...

Ja.

Det vil jeg gjerne.

Vent.

Rekk meg hånda di.

Det er en tusjring. Det er mye bedre enn en ekte ring.

Etter hver dusj må den tegnes på nytt.

Det er en ny beslutning hver gang. En beslutning for hverandre.

- Pass på deg selv. - Pass på deg selv.

Ha det, gutter.

God dag.

Hei.

Herr Walter? Vennligst bli med oss.

- Hva gjelder det? - Bare bli med.

- Hvor skal vi? - Det kan vi ikke fortelle Dem.

Hva med flyet? Kofferten er fortsatt om bord.

Ikke tenk på det. Vi tar oss av alt.

Er det problemer med forskningen min?

De skal overta min professorstilling. Når jeg pensjonerer meg.

Hva?

- Professoratet? - Ja.

Reisen til Etiopia er ikke nødvendig. Avhandlingen Deres var fremragende.

De var en av mine beste studenter.

Mener De det? Takk.

Herr Hartmann forklarer resten. Lykke til, herr Walter.

- Takk. - Lykke til.

Hva?

- Gratulerer. - Takk.

Dirk Hartmann, god dag.

Men først melder De Dem til HVA, den utenlandske etterretningstjenesten.

- Skal jeg til HVA? - Ja.

De kan bidra til å sikre fortsatt fred i dette landet.

Horst Langfeld? Har De hørt det navnet?

Fotballspilleren? Selvfølgelig.

Vi kjenner ikke hverandre personlig, men vi spilte for Union.

Han ble valgt ut og ble proff.

Ja, en glimrende fotballspiller allerede den gang. Hvorfor?

Vi setter Dem inn i fotballsektoren.

- Fotball? - Ja.

Vi er et praktfullt fellesskap. Kollegene våre og konene deres.

Det blir ikke bedre.

Her. De må lese gjennom dette, skrive det av og skrive under.

- Nå? - Nå.

"Edsvoren forpliktelse."

"Jeg forplikter meg til å tjene departementet for nasjonal sikkerhet."

"Jeg lover å opprettholde taushet om alle offisielle opplysninger

og mine offisielle plikter, å beskytte departementet for nasjonal sikkerhet

og ikke gi andre mennesker, myndigheter

eller nære slektninger opplysninger om arbeidet mitt."

- Ja... Skål for min nye stilling. - Gratulerer.

Skål, pappa.

Hva pleide du å si? Hvis du jobbet i Afrika i et år

og deretter jobbet som en gal i 20 år,

ville det kanskje lykkes deg å bli professor i starten av 50-årene.

Men ikke før det.

- Det har visst skjedd et mirakel. - Ja.

Om et par år setter jeg kanskje i gang nye forsøk.

Hvor sover du nå? Hos Corina?

- Du har ingen leilighet lenger. - Jeg får en ny.

- Så fort? - Ja, den følger med den nye jobben.

Hva gjør du egentlig?

- Det er ikke helt klart ennå. - Bare sånn cirka?

Det er komplisert. Forskning.

Og med balkong.

Teppet! Alt er veldig, veldig fint.

- Ja, ikke sant? - Ja.

- Det er ikke sant! - Jo.

- Hvordan fikk du en sånn leilighet? - Kontakter.

Gode høyttalere, hva?

Hvis du vil, er dette vår leilighet.

- Er alt i orden? - Ja.

Du jobber for departementet, hva?

Ja. Jeg ville fortelle deg om det i fred og ro.

Du må fortelle meg alt.

Vi får det veldig godt.

Hovedforhandlingene ved 1. Forsvarsenhet i DDRs høyesterett

vil i henhold til straffeprosessens paragraf 211 stk. 3

foregå for stengte dører for å sikre hemmeligholdelse.

Alle tilstedeværende har taushetsplikt

vedrørende alle fakta som drøftes i denne rettssaken.

Tiltalte bes reise seg.

Vær så god.

- Hva heter De? - Jeg heter Franz.

Jeg heter dr. Franz Walter. Mellomnavnet mitt er Siegfried.

- Deres statsborgerskap? - Jeg er borger i DDR.

- Hvor lenge har De vært fengslet? - Siden 9. Januar i år.

Her kan du oppbevare alle arbeidsdokumenter.

- Husker du forpliktelsene dine? - Ja.

- Hva er det? - Ingenting forlater kontoret.

Verken papirer, notater, mikrofilm eller filer. Ikke snakk om jobben min.

Her er nøkkelen til skapet. Og seglet ditt.

Forsegl det med dette hver gang. Vokt det med ditt liv.

Graveringen er unik for deg.

Ha en fin dag på jobben.

Hvordan er det å være i Vesten?

Du må være verdens lykkeligste mann?

Jeg kunne ikke lenger frarøves friheten min.

Jeg er veldig glad. Jeg stiller mitt talent til rådighet

for Forbundsrepublikken Tyskland og min klubb HSV.

Jeg takker Gud for at jeg får bo her.

Slå av!

- Kona hans får ikke utgangstillatelse. - Hun blir overvåket.

Jeg vil vite hva Langfeld gjør i Vest-Tyskland. Alt.

Gi meg navn på talentspeidere nær Hamburg med tilgang til HSV.

- God morgen. Jeg har funnet én. - Har du jobbet hele natten?

Panther er utdannet lege, men jobbet for ulike klubber.

Han er venn med Liebgold fra Vest-Tyskland.

Enten har han forbindelser til HSV eller så kunne han ha det.

Panther er sosial. Han blir venn med alle han prater med.

- Du gir virkelig alt. - Jeg forstår det bare ikke.

Langfeld. Jeg har ikke hørt om det engang.

Avisene trenger ikke trykke alt.

DDR gjorde ham stor. Han er et forbilde for så mange.

Derfor kommer han tilbake.

Jeg har markert formodede forbindelser til Langfeld og hans sosiale liv.

- Skal vi kontakte Panther? - Ja, jeg skal møte ham.

Får jeg bli med?

Vi skal møtes i Vest-Tyskland.

Det ville interessere meg.

Jeg vil gjerne prate med Panther om Langfeld.

Du kan ikke bli med. Du er ikke gift.

Og faren din...

- Er du glad? - Ja.

Blås i at det er sommer. Alle andre venter på sommeren, ikke vi.

- Vi kan drikke gløgg hvis vi vil. - Venninnene mine elsker det.

Har du sagt det til Bernd?

Det er vår dag. Det er ikke bra hvis alle kommer.

- Intet må gå galt. - Hva mener du?

På dette tidspunktet

med jobben jeg gjorde

identifiserte jeg meg politisk med den.

Jeg hadde ingen erfaring.

Og jeg hadde et spesielt tillitsbånd til min føringsoffiser

som var intakt.

Samfunnet stråler på overflaten.

Under er det en elendighet du aldri har sett maken til.

Intercitytog 573 fra Hamburg Altona til Basel går fra spor 3.

Det stopper i Hannover, Göttingen, Fulda og Freiburg.

Kvitter, takk.

- Vi er her angående Horst Langfeld. - Jaså.

- Vi trenger alle detaljer om ham. - Når?

- I går. - I morgen eller i overmorgen?

- Har De møtt Langfeld? - Én gang for tre dager siden.

Vi har ikke blitt presentert. Jeg så ham bare. Han tok en øl med Renner.

Renner spiller for HSV og for Karlsruhe FC.

- De er velinformert. - Jeg spiller amatørfotball.

Jeg har hørt at Renner har en svakhet for kvinner.

Muligens.

- Hvor godt kjente de to hverandre? - Det var en intens samtale.

- Er Renner gift? - På femte året, med en tv-programleder.

Det er Bodo Renner.

Neste lørdag kl. 22.00 er han på Hotel Vier Jahreszeiten med en lagkamerat

og vil være synlig full.

Si at De er halvt italiener.

De studerer i Palermo, vokste opp i Tyskland og besøker Hamburg.

Hans første kjærlighet var ei italiensk jente.

Et kort, intenst forhold da han var ung.

Han har fortsatt et idealisert bilde av den italienske jenta i hodet.

Og det fører fortsatt til erotiske drømmer for ham.

Ta straks kontakt i baren.

Den rødhårete bardamen med korte krøller blir informert.

Unnskyld at jeg må drøfte mer intime emner med Dem.

Ta på rødt blondeundertøy den kvelden. Sørg for at BH-stroppene vises.

Snakk henkastet om forskjellene

mellom lidenskapelige italienere og disiplinerte tyske kvinner.

Og så fortsetter kvelden derfra.

- Ja. - Forstått.

- Har De andre spørsmål? - Nei.

- Ønsk meg lykke til. - Alt godt.

Takk. Farvel.

Du var god i dag, Franz. Skål.

- Jeg trenger frisk luft. - Hva er det?

Jeg er kvalm. Det er nok de feite burgerne.

Sett deg.

Hjemme hos Ute og Bodo Renner.

Dirk?

Det går bra. Det går bra.

Øvelse gjør mester.

- Gjør alle dette? - Ja.

Glem alt om å prate om det. Vi holder tett alle sammen.

- Kan jeg stole på deg? - Ja.

Når man først er inne, er man inne.

Skriv et større beløp på kvitteringen. Jeg fikk 700 til Panther.

Han fikk 500. Jeg beholdt 200.

Og jeg har fortsatt

50 igjen. Dem bruker vi på sprit.

- Er det til kona di? - Ja.

Kvinner liker det.

Er det ikke vanskelig ikke å fortelle kona di noe?

- Har du problemer med det? - Nei. Hva er det i den?

Dette... Det er...

Kanelolje.

Sønnen vår døde for fem år siden.

Han var to år gammel.