Foyle's War

Sitt stille. Vent.

Uff, nei. Jeg ser forferdelig ut.

Du er... vakker.

ENGLAND, MAI 1940

- Mye bedre, William. Veldig bra. - Takk.

Leksen til neste gang blir denne delen ned til G.

- Og skalaene, ikke sant? - Jo.

Thomas Kramer? Jeg må be Dem bli med oss.

- Hva? Hvor da? - Hva er det?

Som utlending fra en fiendtlig stat skal De interneres etter loven av 1920.

De kom til England i 1938.

De har B-status. Begrenset handlefrihet.

- De har familie i Tyskland? - Ja.

B-status forbyr besittelse og bruk av fotoapparat.

Det var ikke vårt. Det tilhører min nevø.

Han heter Mark Andrews og er stasjonert i Aldershot.

- Hvordan fikk De rede på det? - Han sa det.

Jeg tok ikke bilde av skip, jeg tok bilde av min kone.

- Vi har filmen. Det er et skip der. - Det så ikke jeg.

Når henger De ut vasken, Mrs. Kramer?

Klær på en tørkesnor er svært synlige for fiendtlige fly sørfra.

- Signaliserer De? - Kan De forklare dette?

Jeg sendte det til en venn i USA. Hvordan fikk dere fatt i det?

- Hva står symbolene for? - Det er sjakksymboler.

- Jeg spiller sjakk! - Jeg vil snakke med min mann.

Jeg er professor i musikk, ikke spion.

Vitenskapsakademiet er mine garantister her i landet.

Og nå vil jeg hjem.

Menn til venstre, kvinner til høyre.

- Elsie! - Thomas!

Denne veien, takk.

DETEKTIV FOYLE TIL TJENESTE

ASSISTERENDE POLITISJEF

Svaret er nei, og det er endelig. Si meg, er dette den fjerde søknaden?

Jeg har lyst til å gjøre en krigsinnsats.

- Prisverdig. - Jobben er ikke som før.

Du trenger ikke meg til mørklegging og trafikkpatruljer.

Jeg trenger deg der du er. Du er en fremragende politimann.

- Kriminaliteten er halvert. - Ikke på landsbasis.

Tyveri, innbrudd, småkriminalitet og drap.

Halve landet læres jo opp til å drepe. Hva vil det føre til, tror du?

- I Øst-Europa drepes folk hver dag. - Det angår ikke oss.

Og skulle jeg etterforske et drap, har jeg ikke folk. De fleste er innrullert.

Det er likt for alle. Forrige måned mistet vi tre politimestere!

Jeg kaster bort tiden min sørpå. Jeg vil overflyttes.

- Anmodning avslått. - Takk for møtet.

Sett deg, Foyle. Jeg er ikke ferdig.

- Hva jobber du med nå? - Noe for Arbeidsdepartementet.

Det eneste vi har fått ut av denne samtalen, er at dere er underbemannet.

Du må få en ny betjent. Jeg skal få fortgang i det.

Jeg hører du ikke kjører bil? Høyst uvanlig for en i din stilling.

Jeg har fått tak i en privatsjåfør til deg.

Stewart fra MTC. Litt uortodokst, men det var det vi fikk til.

Det var alt. Og jeg vil ikke se flere av disse søknadene.

Hadde du ikke vært så sta, ville du skjønt at jeg er på ditt parti.

Du gjør en god jobb. Ikke godt å si hvor du havner etter krigen.

Det kommer vel an på hvem som vinner?

Han er onkelen min, sir. Thomas Kramer.

Han kom hit for to år siden. Var leder for Wienerfilharmonikerne.

Han måtte dra. Han protesterte mot utestengelsen av jødiske musikere.

En meget uheldig situasjon, ja.

Nå har de plassert ham i en leir. Nei, en ombygd fabrikk.

Han sitter der sammen nazister. Det var jo dem han ville vekk fra!

Hva tror du jeg kan gjøre?

Jeg tenkte at siden jeg har jobbet her, og De er fredsdommer...

- De har vel bekjentskaper? - Dessverre.

Det er det offentlige som tar seg av slike ting.

Din onkel og tante regnes som utlendinger fra en fiendtlig stat.

- Men de får nok god behandling. - Tante er død!

Hun var 63 og fikk slag. De lot henne dø!

Det var da leit. Men som sagt, det er ingenting jeg kan gjøre.

- Beklager. - Men Deres kone er jo tysk!

- Hva? - Stemmer ikke det?

Min kone er fra Sudetenland, men det angår ikke deg.

- Hvorfor ble ikke hun internert? - Hvordan våger du å spørre om slikt?

- Jeg vil bare ha onkel hjem. - Jeg kan ikke gjøre noe.

Mer er det ikke å si. Nå ser jeg helst at du går.

- Michael! - Hei, kjære.

- Hvordan har du det, min skjønne? - Dette hjalp. Hvordan var turen?

Lang, men verdt det. Står til med mor og far?

Heller labert. Har du sjekket inn på puben?

- Ikke ennå. Du tror ikke...? - Du vet hvordan far er.

- Hvem var det? - Hva?

- Den unge soldaten som var her. - Mark Andrews.

- Han var underforvalter her. - Han så sint ut.

- Ja. Jeg kunne ikke hjelpe ham. - Med hva da?

- Blås i det. Var det noen som kom? - Michael er her.

Bra. Da kan vi spise lunsj.

Helvete er løs i London.

Man mener Churchill feilbedømte situasjonen i Norge.

- Hvor lenge kan du bli her? - Et par dager.

Bor du på puben?

- Ja. - Må han egentlig det?

- Ikke begynn på det igjen. - Jeg har det helt fint der.

Hva har du drevet med i London, da? I fritiden, mener jeg?

Jeg har nesten ikke fritid, Greta.

- Ikke det? - Hvorfor hakker du alltid på ham?

- Jeg gjorde ikke det. - Du insinuerte noe.

- Han gjør da iallfall en krigsinnsats. - Sa jeg noe galt?

- Alt i orden. - Nei. Ikke snakk sånn til Greta.

Har hun noe imot Michael, kan hun si det. Eller er det pengene igjen?

- Nå holder det! - Du tar alltid hennes parti.

Vi er da siviliserte! Når dette blir ditt, kan du gjøre som du vil.

Men inntil så skjer... Send vinen rundt, er du snill.

Kom inn.

- Overbetjent Foyle? - Ja.

Jeg er Deres nye sjåfør.

- Stewart? - Samantha Stewart, ja.

Si Sam.

Jeg håpet på WAAF, men havnet i det motoriserte transportkorpset.

Jeg kom hit fordi de trengte en med kjennskap til South Downs.

Jeg skjønner. Og det har du?

Ja. Jeg er fra Liminster ved Arundel. Faren min er prest i St. Stephens.

Kjenner De ham? Nei, hvorfor skulle De det?

Det er ikke så gøy å være prestedatter. Alltid prektig.

Jeg så fram til krigen. Det var en sjanse til å komme vekk.

Det er da uvanlig for befal å bli tildelt sjåførjobb utenfor Forsvaret?

Ja, det sa jeg også. Men de fikk ikke tak i noen andre, så her er jeg.

Hva etterforsker De nå? Jeg håper det er en spionring eller et fælt mord.

La meg gjøre en ting klart. Ikke spør om hva jeg driver med.

- Du skal bare kjøre meg dit jeg vil. - Som De vil.

- Kan du vente her? - Blir De lenge? Skal De møte noen?

- Skjønte du ikke det jeg nettopp sa? - Hva da?

Glem det. Bare vent her, er du snill.

- Mr. Foyle? - Det stemmer.

- Har De pengene? - 150 pund.

Er ikke De litt gammel til å bli innkalt?

Det gjelder min sønn. Han er 23. Jeg vil ikke at han skal ut.

- Det trenger han ikke. - Bra. Hvordan fungerer dette?

De gir meg personaliaene hans, så bli innkallingsordren forlagt.

Da er han ute av rullene. Slik fungerer dette systemet.

- Og De er offentlig tjenestemann? - Kanskje det.

- Jeg vet ikke hva De heter. - Hvorfor vil De vite det?

150 pund er mye penger. Jeg må ha en slags garanti.

Jeg heter Keegan. De finner meg på Brighton-kontoret.

Jeg heter Foyle. Overbetjent Foyle. De er herved pågrepet for...

- Sam? - Ja, sir.

Takk.

En Black Gnat?

Du er ikke i nærheten engang. Det er en klassisk Iron Blue.

Hvordan har du det, far?

- Spiskammeret er jo helt skrapet. - Jeg ante ikke at du kom.

- Hvor lenge blir du? - Et par dager.

- Når kjøpte du dette? - Andrew, ikke...

- Vi kan godt spise ute. - Nei. Det var en lang tur.

- Det er godt å være hjemme. - Bra.

- Hvordan er det i Oxford? - Ikke som før.

Det er flyktninger og evakuerte overalt. Universitetene tømmes.

Det skal bli fødestue på Ruskin, og det er jo noe å glede seg til.

Mange søte sykepleiersker.

- Hvis jeg skulle fortsatt, da. - Har du sluttet?

- Skal du ikke tilbake? - Jeg har fått innkalling.

Jeg har jo vært i reserven en stund. Flydd gamle skranglekasser.

Det har vært moro, men nå blir det på alvor.

- Jaha. - Jeg skulle fortalt det.

Jeg tenkte å skrive. Så tenkte jeg å ringe.

- Men så reiste jeg altså ned i stedet. - Hvor blir du stasjonert?

Det kan jeg ikke si.

En flyplass utenfor et gudsforlatt sted i Rosshire.

- Skottland? - Tre måneders opplæring.

Så skal jeg vel ut. Jeg er lei for det, far.

Nei, ikke vær det. Jeg er virkelig stolt av deg, men...

- Når må du dra? - Med to-toget på lørdag.

Så fint. Da kan du bli med meg ned til elva.

Du og Iron Blue-flua? Gjerne.

Du lyver som bare det, men du skal få bli med likevel.

Det er godt å se deg.

Skriv opp hvem du har fått penger av, og hvilke papirer du har forlagt.

Og siden du trolig ikke opererte alene,-

- vil jeg ha navnene på dem du jobbet sammen med.

Du averterte vel ikke i lokalavisen? Hvordan fikk du kunder, Mr. Keegan?

Hvordan fikk folk rede på hva du kunne gjøre-

for folk som ikke ville bli innkalt?

Så du vil ikke si noe? Greit. Da får militærpolitiet overta.

Landsforræderi. Du blir hengt.

Det er mann som heter Judd.

Ian Judd.

Jeg har hatt tyske venner før, og jeg håper jeg får nye en gang.

Jeg vil nødig si det, men likefullt:

Vær på vakt overfor personer med tyske eller østerrikske forbindelser.

Kjenner du noen som er på frifot...

Skru av! De aner ikke hva de snakker om, de svina!

- Ingenting, for faen! - Ikke bann.

De har rett. Vi vil ikke ha dem her. Tyskere. Femtekolonister.

Bare se hva som skjedde i Norge.

De later som de er våre venner. Men når de virkelige vennene kommer...

Så dere serverer ikke tyskere? Hvis det var Mrs. Beaumont, da?

- Det er noe annet. - Hun er jo tysk!

Hun er tysk, men dere ville servert henne, bukket og skrapet.

- Tenk om hun har venner i Berlin? - Hun er Mr. Beaumonts kone.

Hun er en forbanna tysker for det!

- Jeg tar en til. - Jeg tror du har fått nok.

Bare vent og se. Når bombene faller, får vi se hvem fienden er.

- Jeg må gå tidlig i dag. - Husk å blende.

Jeg vil ikke ha bot av faren din.

Så hyggelig, Mr. Turner.

- Blir De her i natt? - I to.

- Samme rom som før? - Det er ett fett.

Sju shilling natten. Pluss det De skylder for et par uker.

En dag tøyer De strikken for langt, Judd.