Vesper

OVERSATT OG I SYNK AV LEOGATE1968

DEN NYE MIDDELALDEREN.

Menneskeheten prøvde å forhindre den økende krisen ved å investere stort i genteknologi.

Det gikk galt.

Konstruerte virus og organismer flyktet ut i villmarken. De

utslettet spisbare planter, dyr og store mengder mennesker.

Et oligarki trives nå i innelukkede byer kalt 'Citadeller' mens alle andre sliter med å overleve.

For å få mat, er folk avhengige av frø håndtert av Citadellene. Men, disse er kodet for å produsere kun en innhøsting.

Au! Det er varmt.

Hvorfor slikt et hastverk?

Jeg skal til det gamle laboratoriet.

Ååå... jeg hater dette stedet.

Forsiktig her oppe.

Se hva jeg fant.

Nok Vesper, batteriet mitt er lavt.

Ingen tvang deg til å komme. Du burde vært hjemme for å lade.

Du kaster bort tiden vår på disse eksperimentene.

Ikke bekymre deg. Det vil ikke gjøre vondt.

Takk skal du ha.

Vent her.

Det er bare en Pilegrim. Kom igjen.

-Jeg tror det er en «hun». -La den være.

En dag vil jeg gjerne følge en, finne ut hvor de tar med alt det søppelet.

Ikke gjør det. De bare vandrer til de dør.

- Hvordan vet du at de aldri kommer hjem? - Alle vet det.

- Hvordan kunne noen vite om dem alle? - Vesper. Hun kommer ikke tilbake.

Er det noen der inne med deg?

Jeg tror de er borte.

Jeg hører ingenting.

Vesper, tanken!

Strømmen!

Ta ryggen av fra kjøleskapet.

Jeg tok den ut...

Jeg trengte plass til cellekulturene mine.

Jeg går til Jonas.

Hvem er sjefen her?

Hvem er sjefen her?

Meg...

Men de festet ikke på...

Kannen var ditt ansvar.

Sett nå den stakkars skapningen ut av sin elendighet.

Den er ikke menneskelig. Den vil ikke føles noe.

Den ble laget i et laboratorium.

Den kannen kan ha kostet deg en formue. Så bortkastet.

-Hva bringer deg, Vesper? -Du vet.

Hvordan ville jeg? Du er innesperret i hytten med broren min.

- Noen saboterte generatoren vår. - Sier du det?

For en verden.

Alle bakteriene våre er borte.

- Vi har ikke strøm. - Du vet at vi ikke kan gjøre veldedighet.

Jeg ber ikke om noen.

Tro meg, vi jobber for det.

Familien må holde sammen for å overleve her ute,

spesielt med Citadellet som øker prisen på frø.

Heldigvis har vi det de vil ha.

Skinny!

Se hvem som har kommet for å se oss.

Blodet ditt vil ikke være ungt for alltid.

Synd å sløse det bort på nødsituasjoner som dette.

Men selvfølgelig,

og bo alene som du gjør, du er heldig at det ikke har vært verre.

Pilegrimer, driftere, banditter...

De kommer på døren din,

og det hele kan ende i tragedie.

Du ville vært tryggere her.

Hva med faren min?

Vi ville ta vare på ham.

Det er ikke hans feil at moren din dro.

Dere vil begge være mer komfortable,

spesielt om vinteren.

Du minner meg så mye om moren din.

Jeg håper du ikke er redd meg?

Jeg kommer ikke til å bli bare en av oppdretterne dine.

Du sier det som et skittent ord.

Tror du at du er bedre enn alle andre?

Jeg har ferdigheter.

Jeg er selvlært.

Og en dag skal jeg komme meg ut.

Men du...

Du vil fortsatt være her,

suger ut barnas blod for å bytte med frø.

Min ambisiøse lille jente.

Du vet at vi er så like, du og jeg.

For vi vil vel ikke la denne verden av dritt knuse oss?

Men ikke tro at du kan endre rekkefølgen på tingene.

Benytt enhver mulighet når den kommer til deg.

Kan jeg få bakteriene mine nå?

Du må komme tilbake om to dager.

Jeg må selge blodet ditt til citadellet først.

Du vet at pappa ikke vil overleve så lenge uten strøm.

Jeg skulle ønske jeg hadde litt mer til overs.

Nei!

Nei!

Nei! Nei!

Du vil ikke være sint lenger når du ser hva jeg har.

Hva er dette? Hvor fikk du tak i det?

-Jonas ga meg. -For hva?

-Hva gjorde du for å få dem? -Ingenting.

Jeg tok dem nettopp.

Legg dem tilbake før han legger merke til det.

Nei.

De er mine, og jeg skal låse dem opp.

-Gjør dem fruktbare. -Du vet at det ikke er mulig.

Når jeg gjør det, vil Citadellet at jeg skal jobbe i laboratoriene deres.

- De lar deg aldri jobbe inne. - Du er bare redd for at jeg skal dra, som mamma!

Å Vesper,

du vet ikke prisen på drømmer.

Hold kjeft!

-Din plass er her. -Hold kjeft!

Jeg så en vingeglider i går kveld.

Kanskje den krasjet.

- Vil du ikke hjelpe? Hvis det var deg? - Dump henne der du fant henne.

Hun er ikke vårt ansvar.

Kanskje hun kunne hjelpe oss.

Å nei... Du tror hun kommer til å ta oss til citadellet.

Disse menneskene handler ikke av vennlighet.

Hva har hun å vinne på å ta med deg?

Kanskje...

- ...Laboratoriene. -Ingenting.

Vesper! Vil du sprenge oss i lufta?

Vil du foretrekke at jeg forlot henne der for å dø?

Ja!

- Hvor er mannen jeg var sammen med? - Du var alene.

Jeg må finne ham.

Han kan være skadet, glideren vårt styrtet. Kan du ta meg dit du fant meg?

Du kommer ikke veldig langt.

Kan du hjelpe meg?

Kan du hjelpe meg?

Du kan gå.

- Du kan få hjelp. Du kan søke etter ham. - Vi er ikke dine tjenere.

Nei. Vennligst tilgi min oppførsel.

Mannen er min far og jeg er bekymret for ham.

- All hjelp du gir vil ikke gå ubelønnet. - Vi har hjulpet til.

- Ringte du Citadellet? Kommer de? - Jeg vet ikke.

Jeg falt fra glideren før den krasjet.

- Pappa. -Nei!

Du kan ikke stoppe meg.

Gjør hva du vil, men ikke kom gråtende til meg.

Jeg er Camellia.

Vesper.

Du vil ikke angre på å hjelpe oss.

- Du har mitt ord. - Vi starter ved soloppgang.

- Det er ikke trygt om natten. - Takk skal du ha.

Jeg ga deg de saftigste.

Takk skal du ha.

Hvem bor her sammen med deg?

Bare... meg og pappa.

Den... grinete dronen.

- Han bruker den til å kommunisere. - Hva skjedde med han?

Han ble skadet og tjenestegjorde for...

Citadellets hær.

Alt de ga ham var den gamle skrapdronen.

Hvis vi tok dere begge til citadellet, er jeg sikker på at de kan hjelpe ham.

Virkelig? Du...

- Kunne du gjort det? - Ja.

Faren min er en veldig innflytelsesrik mann.

Hører du det Pappa?

Pappa?

Pappa, pappa, pappa!

Stopp! Pappa, nei.

Pappa! Pappa! Pappa!

Nei, stopp. Slutt med det! Pappa!

Stopp, pappa.

Stopp, pappa. Vær så snill. Stopp!

- Vær så snill, stopp. - Hold tak i ham.

Han sover nå.

- Hva gjorde hun med deg? - Jeg vet ikke.

- Kan alle fra Citadellet gjøre det? - Jeg tror ikke det.

Flaks at hun var der.

Hun er våken nå.

Vesper?

Jeg forventet å finne pilegrimer.

Denne mannen trenger hjelp.

- Godt å se deg, Darius. - Jonas.

Jeg ser at du har fått tilbake kraften din.

Jeg fant en backup forsyning.

Hvor heldig.

Vi skylder deg fortsatt for det blodet. Du bør komme og se oss.

Ta meg med...

Ta meg med...

Hvorfor har ingen fra citadellet kommet for å finne deg?

Camel...

Lukk persienner...

Ligg hos meg.

Jeg har alltid lurt på...

Hva gjør du med mine barns blod?

Bruker du det til å gjøre ditt eget mer spesiell?

Hjelp.

Vær så snill.

Lider du?

-Nå vet du hvordan det føles. -Nei!

Nei! Nei!

Nei! Nei!

Nei! Nei!

Nei! La ham være!

Nei.

Nei...

Nei nei...

Ta den fra hverandre.

Redd det som er bra.