Yellowstone

Rolig. Rolig.

Dette livet er ikke rettferdig.

Jeg vet at du fortjener bedre.

Det beste jeg kan tilby deg er fred.

De tingene vi mister for å gi dere mat.

Jøss, det er John Dutton. - Kommisjonær, er du uskadd?

Delstaten Montana har aldri målt sin framgang i sine byers størrelse.

Vi måler vår framgang i hvordan byene påvirker folket og landet rundt dem.

Landet som sørger for mat og vann, og nærer deres sjeler.

Det høres ikke ut som et juridisk argument, men en forelesning.

Delstatens grunnlov sier at jordbevaring går foran utbygging.

Den gir rett til ekspropriasjon til allmenhetens beste.

For vesentlige tjenester som sykehus og skoler, ikke boligutvikling.

Boliger er vesentlige. Bozeman har blitt dobbel så stor på ti år.

Vi er fem mil unna og vår befolkning er mindre enn for 40 år siden.

Hvorfor? Gjerdet deres garanterer at vi ikke vokser.

Stagnasjon er døden for en by, og Duttons dreper den.

Poetisk om det hadde vært sant, da en Dutton grunnla byen.

Som det står har den tiltalte rett. Våre jordlover er tydelige.

Skal vi godkjenne ekspropriasjon, må dere bevise behov, ikke ønske.

Nok posering, vi stemmer.

Saksøkeren har ikke gitt grunn til avstemning. Saken avvises.

Det er 12 000 hektar, Jamie. En brøkdel av ranchen.

Ok, hør her. Du kan felle skogen først.

Ingen miljørevisjon, ingenting. Du kan hogge ned alle trærne ved roten.

Vil du foreslå for min far at han bør høvle eiendommen, så er du modig.

Bare nevn det. Byen vokser eller dør.

Kanskje den burde vokse oppover. Leiligheter, som i San Francisco.

Leiligheter? Hvem vil bo i en leilighet i Montana?

Jeg aner ikke hvordan du skal få dem ut på egen hånd.

Vi må ikke få ut alle, bare hingsten. Da vil de andre vandre bort.

Lykke til. Han sparket bildøren min så hardt at vi måtte bruke brekkjern.

Han har gjort mer for å stoppe boring enn alle miljøgruppene.

Da burde jeg kanskje la ham være her.

- Hvor fant du ham? - I Gule sider.

- Han jobber med problemhester. - Dette blir interessant.

Gutten er gal.

Ja, de bygger da noe.

- Beth? - Selvfølgelig ikke.

Han kan ikke finne sin egen ræv. - Et minutt.

Han har nok ikke et minutt.

Pokker ta, Bob. Jeg kom hit for å gjøre forretninger med deg.

Jeg kunne høre deg halve korridoren unna, Craig.

- Vi skulle jo finne ut av dette. - Vi har prøvd i tre timer.

- Her er utveien. - Vi vil ikke gå sammen.

Ingen vil gå sammen med dere. Gjeldsgraden deres er 3-1.

- Å selge VHS-spillere er lettere. - Jeg vil ikke mobbes av din torpedo.

Vi trekker våre midler tilbake og tar våre forretninger til Chase!

- Bare utsett aksjeutbyttet. - Da dør aksjen!

Hva tror du vil skje når jeg dumper våre 18 % i morgen?

Da vil aksjen synke under ti, SEC vil stoppe handel -

- og alle kreditorene vil kreve sine penger. Dere er konkurs på fredag.

Vi er deres største kreditorer, så det blir ingen forhandlinger da.

Jeg blir direktør for IL Energy før mandag. Jeg vil sparke alle anstatte -

- så vil jeg selge deres leieavtaler og utstyr for 30 cent per dollar.

Og du får den unike æren å bli det eneste boreselskap som går konkurs -

- under århundrets største oljeboom. Det vil se bra ut på CV-en.

Jeg grunnla selskapet i garasjen min.

Der ender det hvis du ikke utsetter utdelingen og lar oss ta over.

Ikke se på ham. Du har med meg å gjøre nå.

Hva blir det? Skal vi omstrukturere selskapet i morgen eller drepe det?

Bra. Du tok riktig valg, Craig.

Vi skal hjelpe deg gjennom dette.

Bitch.

Jeg reddet nettopp huset ditt og dine barns collegeutdannelse.

Kanskje du burde si noe mer passende.

- Takk. - Vær så god.

- Pappa! - Hei, kompis.

- Det var nok gøy å få ham inn der. - Ja, som å frakte en tornado.

- Hvordan har du tenkt å få ham ut? - Jeg tar en ting av gangen.

Jeg hadde trukket meg tilbake om jeg var dere.

Det går bra.

Det virker ikke sånn, men det er det.

Rolig. Rolig.

Rolig. Sånn, ja.

Tilbake, unger!

Sånn ja, sånn ja. Kom.

Ingen fare. Ingen fare.

- Får jeg klappe ham? - Ja, om ett år eller noe.

- Han er uredd, det har han fra deg. - Ikke noe vett, det har han fra deg.

Jeg antar at leksene deres er på kjøkkenet og gjør seg selv?

Han blir morsom å temme.

Si ifra hvis du trenger hjelp.

Er du ledig i morgen? Jeg trenger hjelp.

- Greit. - Ta med en hest, men ikke den.

Oi, broren min pratet med deg. Snakk om framsteg!

Ja, virkelig.

Jeg har utviklingssamtaler i kveld, du får ta Tate.

- Jeg lurer på hva han tenker. - Antagelig at jeg tok hans frihet.

Han har rett.

Middagen er klar.

Pokker!

Moren din var flinkere til dette.

Vet du hvem som er skikkelig flinke? Leger.

Du burde ha fikset det i går. Her, la meg gjøre det.

Alan ba meg nevne det, så det gjør jeg. De lar oss ta tømmeret...

- Nei. Svaret er nei. - Ja. Får jeg gjøre dette?

Ja. Når man sier nei, må spørsmålet dø.

- Jeg forstår. - Kan de ane et kanskje...

...slutter de ikke før de finner noe man ikke kan si nei til.

Du må lære når du skal tenke som advokat, og når som jordeier.

Ellers blir du bare advokat.

Jeg må si at du har din mors hender.

Du! Jeg sa nei!

Jeg sa at du ikke skulle overveie det. Burde du overveie det? Absolutt!

- Vi kan trenge makten pengene gir. - Skal du ikke bli med, pappa?

Nei, jeg har et møte i Bozeman. Ta med deg skiltet i dag, og et gevær.

De bråker ikke om løse dyr. De vil sikkert hjelpe oss.

Skiltet er for de som rir med deg, sånn at de ikke tar hjem noen ekstra.

Hørte du meg?

Makt er å vite at om noen hadde alle pengene i verden...

...ville de kjøpt dette.

- Senator. - Beklager at jeg er sen.

- Jeg ville se reservatet først. - Likte du det?

- Nei. Nei, det gjorde jeg ikke. - Bra at du så deg rundt.

Urettferdighet må sees for å kunne endres. Slå deg ned.

Det må ha vært vanskelig for moren din å oppdra deg der.

Jeg kjente henne ikke og vokste ikke opp her.

Til jeg var 18 trodde jeg at jeg var meksikaner, selv om jeg verken så ut -

- eller følte meg meksikansk, om man kan kjenne sin arv, noe jeg tror.

Da jeg fylte 18, ble mine adopsjonspapirer åpnet.

Mine adoptivforeldre sa at de løy for å beskytte meg.

De sa at som meksikaner ville jeg møte diskriminering.

Men som indianer ville jeg møte et hat som måtte oppleves for å forstås.

De trodde at de ga meg en bedre sjanse i livet.

Det er denne nasjonens policy mot oss, det har den alltid vært.

Vil vi ha et bedre liv, må vi bare slutte å være indianere.

- Jeg skal forandre på det. - Bare mitt folk kan forandre på det.

Spillernes penger er som en elv. Den flyter i én retning, vår retning.

Senator, du har aldri kjørt på en vei, vandret en sti -

- eller stått på ski på et fjell i Montana som ikke tilhørte oss først.

Vil nasjonen ikke gi dem tilbake, får det så være.

Vi skal kjøpe dem tilbake, med deres penger.

Hva vil du ha av meg, da?

Hjelp til å bruke pengene.

Kom, treff de vi redder.

Mine damer og herrer, ta vel imot Broken Rocks nye formann!

Thomas Rainwater!

Vann og strøm, da? Trengs ikke tillatelse for det?

Banken er redd for at dere skal bore, og delstaten eller det jævla EPA -

- vil saksøke oss for at vi bygget et kraftverk uten tillatelse.

I Montana kreves ingen tillatelse for kraftkilder for gruve eller sagverk.

Vi bygger eget sagverk, og det vil la oss ta tømmer direkte fra skogen.

Da senker vi tømmerkostnaden med 65 %.

En dam her vil gi nok strøm til å lyse opp alle hjemmene i området.

Et selvforsørgende samfunn -

- fem mil fra Nord-Amerikas mest urørte villmark.

Ser dere ikke potensialet i det, trenger vi en annen bank.

Vi ser potensialet, bare... Fins det ingen regler mot å demme opp elver?

Bevere gjør det hele tiden. På vår eiendom er det vår elv.

Dette er ikke California, mine herrer. Dette er Montana.

Vi kan gjøre hva vi vil.

Jeg heter Ted. Hvor er du fra?

Virkelig? Etter en uke her er du den første jeg har møtt som er herfra.

- Får jeg spandere en drink? - Hvorfor ikke? - Dalton, en til.

Du bor ikke her lenger, ikke kledd sånn. Du er her for et slektstreff.

Nei, de holdes aldri hjemme av en eller annen grunn.

Få se, Bozeman er en collegeby. Jeg gjetter på et skolejubileum.

Avgangsår... 2006.

- Er jeg nær? - Føler du deg nær, Ted?

- Det føles som om jeg kommer nærmere. - Min tur.

Du er eiendomsmegler, eller noe like uviktig.

Gift, et par barn, ett på vei. Det var din unnskyldning for å dra hit.

Du trengte en pause, jobb og familie er så krevende.

Litt frisk luft, litt egentid.

Du kom alene fordi vennene ikke har råd eller har koner smartere enn din.

For du er ikke her for å fiske. Du er på jakt.

Derfor sitter du i en bar istedenfor å stå i en elv.

- Hvem faen er du å dømme meg? - Jeg dømmer deg ikke.

- Jeg jakter også, bare ikke på deg. - Hva er galt med meg?

Du ser ut til å være et mykt ligg, det gjør alle dere bygutter.

Mine herrer, får jeg slå meg ned?

De har revet ned piggtrådgjerdet. - Det er vår eiendom!

- Jeg hører ikke, kom litt nærmere. - Tror du ikke jeg vil gjøre det?

Du burde ikke, men sånne som deg er oppdratt til å ta dere til rette.

Jeg har fått nok av denne dritten. Jeg skal si deg...

Når buskapen gikk inn på vår jord ble den vår, å bruke som vi vil.

Det neste som skjer, skjer deg først.

Din jævel.

- Rygg unna. - Du burde respektere dine veteraner.

- Før ei røre du har skapt. - Det var ei røre da jeg kom.

Det er en stammesak, John. Buskapskommisjonen har ikke makt her.

Høvdingen er ikke her, jeg bestemmer.

Imponerende at du holdt masken da du sa det, Ben.

Buskapen gikk inn på reservatets område, John.

De kan ikke skille på deres jord og vår.

Ikke vi heller, før regjeringen viste oss. Nå viser vi vel dere.

Jeg var imot det, men den nye høvdingen er ute etter bråk.

I helvete! Jeg bare... Jeg ser ikke hvordan noen tjener på dette, Felix.

Ikke jeg heller, men han tenker ikke som meg.

Han vokste opp i Denver, gikk på et stort universitet.

Nå tenker han som dere.

Jeg holder dem her så lenge jeg kan, John.

Jeg henter høy sånn at de ikke går.

- Lee! - Jeg må gå.

Få alle vekk herfra.

Det var piggtråd her for en uke siden.

Jeg vet det. Bort med dem nå.

Vi stikker. Sett fart!

Mine damer og herrer, velkommen til Greater Montanas buskapsauksjon 2018.