We Go On

Jeg heter Ronald Kowalzic, og er ingen skuespiller. Men jeg har eid min H524...

H52...

Vil du at jeg skal huske denne dritten, må du slutte å distrahere meg.

Hva foregår der borte?

Se i mikroskopet. Alt dette skjer rett under tærne deres.

-Annonseavdelingen, det er Rachel. -Jeg vil sette inn en annonse.

Foretaksnavn? Å, en rubrikkannonse.

Nei, jeg vil ha en ordentlig annonse. En kvartside, og godt synlig.

-Navnet? -Miles Grissom, med O-M.

-Og hva gjelder annonsen? -Jeg...

Jeg tilbyr 30 000 dollar til den som gir meg bevis på liv etter døden,

som et spøkelse, eller noe jeg ikke kan betvile.

30 000 for å vise deg et spøkelse?

Innimellom ser man en overskrift om en asteroide som vil utslette alt liv.

Så sier de: "Glem det. Den kommer til å bomme."

"Døden fra verdensrommet er avlyst."

Så føler man lettelse.

Vi fortsetter med livet som om asteroiden ikke fantes.

Men det er sinnssykt, for det fins fortsatt en asteroide.

Vi burde være redde, for alle har en i vente.

Den er på hundre prosent sikker kollisjonskurs med deg.

Din verden vil ta slutt, og vi får ikke vite når.

Vi vet bare at den aldri bommer.

Du, jeg vet at de fleste kommer til å være fulle av dritt,

men et sted i denne byen finner jeg kanskje en som kan bevise det.

Bare det å vite sikkert, ville forandret alt for meg.

Dette er 100 prosent ekte. 30 000 i dusør for et bevis på liv etter døden.

Vis meg et spøkelse, en engel, minner fra tidligere liv.

Ubestridelige bevis på at livet fortsetter. Send brev, video eller lydfil.

-Mor? -Jeg vet at du hater overraskelser.

-Jeg vet at du vil at jeg ringer. -Godt å se deg, mor.

-Jeg håpte vel at du ikke skulle se den. -Den ble jo spredd overalt.

Sånn sprø ting gjerne blir.

-Er det jobbrelatert? -Mor, jeg mener alvor.

Du skjærer grimaser. Slapp av.

-Bruker du halvparten av Lilys penger... -Alt sammen. Halvparten gikk til annonsen.

Hva? Jeg kan ikke...

Du skulle få profesjonell hjelp.

Hadde det ikke vært bedre om noe så enkelt reddet meg, istedenfor tolv års terapi?

-Jeg er i LA, men kan ikke kjøre bil. -Disse motorveiene kostet faren din livet.

Jeg var tre. Man skulle tro jeg ikke trengte å ty til sykkelen lenger.

Tror du virkelig at du finner noe?

Men se på deg, da. Du gjør det, du?

Dette er ingenting. Det meste ligger på nett.

Ikke påstå at du ikke er nysgjerrig.

Ikke bildebevis, ikke djevledyrking på trykk,

men bevis her, i Bibelen.

Allmektige Gud!

Når jeg får lys i øynene, blir jeg besatt av en nazisoldat. Jeg vet ikke hvorfor.

Jeg har aldri kunnet tysk.

Jeg hentet min søster ut fra sykehuset på grunn av dette.

Om hun fokuserer, kan hun spå...

Hun må fokusere, men når hun gjør det, kan hun spå fremtiden.

Bløffmakere.

Hun kommer bare når alle andre sover. For hun liker meg best.

Bløff. Definitivt.

Jeg kan prate med de døde.

Så du tror ikke på spøkelser? Det burde du, de fins overalt.

Jeg kan vise deg, tror jeg. Jeg har et her nå. En død dame.

Hun sier at du alt har sett henne i bestefarsklokken.

Hun døde der. Om du er nysgjerrig, kan vi jo møtes? Jeg har ingen telefon.

-Rett på polstret celle med ham. -Bestefarsklokke?

Han havner i "kanskje"-haugen. Det er eneste svarmelding fra ukjent nummer.

Men jeg delte ikke nummeret mitt.

Skal vi se... Vi har fått 1 067 svar i det hele.

493 lite overbevisende eller ufullstendige. 241 om Jesus, amen.

97 klare bløffer, 91 pek.

65 beilere, 26 ravende gale.

Og 12 som vil bli min LSD-langer.

-Men tre av dem er interessante. -Du glemte onanistene.

Jeg talte dem blant beilerne. Vi har tre kandidater.

Vi har forskeren, mediet og entreprenøren.

Først doktor Ben Ellison.

Vi former vår verden med bevisstheten. Derfor ser voksne sjelden spøkelser.

De har stengt den døren. De har forseglet den med skeptisisme og tvil.

Men døren kan åpnes igjen.

Han kan garantere et overnaturlig møte. Fint med en vitenskapelig innfallsvinkel.

-Nummer to. Er det mediet? -Ja, Josefina.

I Englewood. Hun jobber på familierestauranten.

Jeg kan ikke vise deg et spøkelse som ikke vil bli sett. Det kan ingen.

Men etter én meditasjon med meg kan jeg vise deg din egen død.

Da vet du alt jeg vet.

-Jeg tror på at hun tror på det. -Alle hennes referanser var overbevist.

Foretrekker du de forbaskede spøkelsesjegerne fra tv?

-Den tredje er entreprenøren. -Med den sexy telefonstemmen.

Jeg tilbrakte 30 år av mitt liv i en søken etter samme skatt som deg.

Jeg ville vite sikkert, og leve uredd.

Jeg reiste verden rundt og snakket med mystikere og munker.

Til slutt fant jeg det jeg søkte på en fjelltopp i Tibet.

Jeg brukte brorparten av det jeg eide og hadde på det.

Da jeg åpnet esken, visste jeg straks at den var verdt hver eneste øre.

Du får åpne den selv, og se hva som kommer ut.

Se på det beistet. Du kjører nok over ting uten å merke det.

-Skal du virkelig gjøre det? -Ja. Jeg møte den første i ettermiddag.

Forskeren? Jeg stoler ikke på ham.

Tar du bussen?

Ja.

Hopp inn. Det ligger jo nesten på veien.

Kanskje jeg blir med inn, og passer på at du ikke blir utsatt for noe.

Jeg er så glad du ringte. Så fikk jeg i det minste se hvem som satte inn annonsen.

-Er jeg som du forventet? -Nei.

-Hva jobber du med? -Jeg er videoredigerer. Ikke noe unormalt.

Instruksjonsfilmer, tv-shop.

Du vet når du våkner tre om morgenen, og ser de plastfolka med døde øyne på tv

som snakker entusiastisk om kjøkkenkniver, så man får lyst til å dø? Takk min sønn.

Ja, det er et veldig gammelt bygg.

Du lider altså av angst for biler og åpne plasser?

-Og septofobi? -Ja, alt med forfall eller forråtnelse.

Eller høyder, fly og tog.

Og biler, jeg hater biler. Det er vel egentlig samme frykt alt sammen?

Ja, du vil helst ikke dø.

Jeg klandrer deg ikke.

Har du noen hjertefeil, eller problemer med blodomløpet?

-Står han i kø til en berg-og-dalbane? -Ja, på sett og vis.

Det er min plikt å finne ut om han er frisk og skikket. Og troverdig.

Denne annonsen er temmelig vag og tvetydig.

Jeg kunne vist deg selveste Gud, hvorpå du fornektet alt og gikk din vei.

Dette er ingen sjekk uten dekning.

-Tro meg, jeg vil gi deg den. -Vis meg.

Pluss utgifter, reisekostnader, leie av utstyr. Alt inngår.

Uansett resultat.

Ok.

Du sa jo hva du frykter, men fasmofobi, frykt for spøkelser, var ikke blant det?

-Men du var redd for spøkelser, som alle? -Da vi var små, mener du?

Ja. Akkurat sånn. Slik et barn vil føle det.

Det er portalen, det er dit du må tilbake. Den frykten.

Grensene mellom verdenene vises ut når man er lammet av skrekk.

Når redsel gjør deg maktesløs, som et barn, vil døren åpne seg,

og en ånd kan åpenbare seg.

-Du vil skremme livsskiten ut av meg. -Ja.

-Når begynner vi? -I morgen. Hvor skal vi? Husket du leksen?

-Lekse? -Det skumleste stedet fra min barndom.

Jeg skulle komme hit med noe i tankene.

-Fru Grissom, hvor skal vi? -Sankt Timothys skole i faens Temecula.

Hva er det med skolen? Hva skjedde der?

Kieran Seville gikk i sjette da jeg gikk i sjuende.

Han var kortvokst og veldig stille av seg. Han holdt seg for seg selv.

-Han døde. -Fortell om hans død.

Han døde i skap 537.

Han forsvant i juli. Han syklet hjemmefra, og kom aldri tilbake igjen.

De gikk manngard og sognet i elven.

Da de brøt opp skapet, var Kieran inni.

Det er et lite sted. Ingen sommerskole, ingen vakter.

Noen sperret ham inne i skapet, og ingen skulle dit før utpå høsten.

Den som gjorde det, tilsto aldri, og ble aldri tatt.

Lurer på om det fortsatt kalles "kisteskapet".

Jeg har jobbet nattskift i 24 år, og dette er det rareste jeg har opplevd.

Dere får en time på dere.

Ok, herr Grissom. Kan du trekke opp genseren, takk?

Ingen fare, det gjør ikke vondt. Sånn, ja.

Ok. Trekk ned genseren, takk.

Gi meg hånden, takk. Slikk det i deg, som før du drikker tequila.

-Han slikker ikke på noe. -Det er natriumglutamat, et salt.

En krystallisert aminosyre som forsterker skrekkreseptorene.

Vi har vært her hele tiden, alle tre.

Jeg har ikke vært inne i bygningen, og skal ikke gå inn.

Jeg aner ikke hva i huleste som kommer til å skje.

Min jobb, og alt dette utstyret,

skal gi deg best mulig sjanse til å se det du kom hit for.

Det er trygt.

Sånn. Ta på deg disse, takk.

-Ikke ta dem av deg. Lov meg det. -Jeg lover.

Ok. Takk.

Herr Grissom, hører du meg? Bra.

Jeg vil at du skal gå til startpunktet, lukke øynene

og puste.

-Pass på, er du snill. -Vet du hva? Pass deg selv.

Jeg har en pistol i denne. Jeg har lisens og allting.

-Herregud. -Bare ikke kødd med sønnen min.

-Er du der, herr Grissom? -Ja.

-Fortsatt lukkede øyne? -Ja.

Ok. Åpne øynene og begynn å gå.

Hvem er vi her for å møte? Si hans navn.

Kieran.

-Hva er det? -Lyder, herr Grissom. Jeg sender lyder.

Hva tenker du på, herr Grissom?

-Jeg tenker på ham. -Kieran Seville, døende.

I en liten boks av metall, alene. Rop på ham.

-Kieran? -Jeg hører deg ikke, herr Grissom.

Kieran?

Gå til trappen.

ALT DU KAN FORESTILLE DEG, ER VIRKELIG

-Får jeg ta dem av? Jeg klarer ikke dette. -Jo da. Du gir ikke opp nå.

Gå til skapet.

-Jeg er fremme. -Rop på ham igjen.

-Kieran? -Åpne skapet.

-Jeg kan ikke, det er låst. -Er det? Prøv.

Jeg kan ikke røre meg.

Jeg kan ikke røre meg. Jeg kan knapt...

Åpne det.

KISTESKAPET

-Det var helt utrolig. -Se, du skjelver jo fortsatt.

-Det tar tid. Du må la det synke inn. -Nei, det var ham.

Det var ham. Det må jo være...

Det er jo bevis, men på hva? Jeg begriper ikke dette.

Hei der!

Jeg har fanget spøkelset. Jeg er en spøkelsesfanger, eller hva det nå heter.

La oss dra. Vi setter oss i bilen.

Herr Grissom?

-Gutten var en sikkerhetsforanstaltning. -En hva for noe?