The Golden West

IRLAND

Da tørråten kom

og avlingen mislyktes,

ba mange til sin gud.

Men han svarte ikke.

Andre flyktet til fjerntliggende land.

Noen døde av sykdom.

De fleste av sult.

Og noen,

som faren vår,

ble gale.

GIFT I JORDA

Vi mistet alt til bakken.

Men når du ikke har noe igjen å tape,

er det da det er noe å finne.

Du må bare vite hvor du skal lete.

TO ÅR SENERE

NORD-WALES

Gi meg den.

Snakk til meg, Fionnuala. Hva er det?

Fant jeg en?

- Er det en skinnende liten klump? - Stille, Noreen!

Det er tannen din.

Hva?

Hvilken tann?

Vent, Fionnuala!

Det var jekselen min.

Kom igjen!

Kan du slutte å nynne, Noreen?

Jeg har en sang på hjernen.

Jeg sa vi burde ha dratt til Amerika.

Ja, og du vet ikke hva du snakker om.

Alle er millionærer nå i Amerika.

Det hadde gått bedre der.

Hvis du elsker Amerika så høyt,

kan jeg slippe deg løs, så kan du dra dit selv.

De sier 100 000 menn...

Herregud, Noreen!

Hvis 100 000 menn leter etter gull i Amerika,

vet du ikke at de ender opp med å måtte dele gullet på 100 000 stykker?

Mens jeg beholder skatten min alene,

for det er ingen andre her å dele den med.

Jeg er her, Fionnuala.

Det er det eneste

jeg liker med deg, Thomas...

Beklager, Thomas. Jeg må... Jeg tror jeg mistet den.

Fant den, Thomas. Jeg fant den.

På baksiden.

Beklager, Thomas.

Funnet noe?

Det blir veldig ensomt i mørket, Fionnuala.

Slutt å surmule.

Jeg sa jo at det var et uhell.

Forferdelig ensomt.

Er du våken, Fionnuala?

Nei.

Hva skal du gjøre med gullet ditt?

Sov nå.

Jeg skal kjøpe sju lilla kjoler.

Én til hver ukedag.

Og når folk går forbi meg på gata, sier de:

"Gamle Noreen holder jammen den lilla kjolen veldig ren."

Og jeg sier ikke at jeg har seks til i garderoben.

Alle er identiske.

Jeg skal ikke fortelle dem det.

Og jeg skal ha en liten hytte i vest,

med en liten stall, der Thomas kan bli gammel.

Det skal være et lite vindu der,

der du kan se sola gå ned over vannet hver kveld,

helt gyllent.

Tror du vi kan dra hjem, Fionnuala?

Det er ikke noe hjem for oss der lenger.

Men hva om vi ikke finner noen skatt likevel?

Da leter vi ikke godt nok.

Det er bare det at med vinteren på vei...

Du har alltid vært en som gir opp, Noreen.

Du leter alltid etter den enkle veien ut.

Jeg hadde funnet skatten min for lengst,

om det ikke var for byrder som deg som alltid ligger to skritt bak.

Vi skyter oss i hodet før vi gir opp her, Noreen.

Punktum.

Et halvt pund to pence-ris

En halvt pund melasse

Et halvt pund to pence-ris

En halvt pund melasse

Sånn går pengene...

Noreen!

Hva er det?

Traff du noe?

Nei.

Opp og ned byens gater

Inn og ut av Ørnen

Sånn går pengene...

Kom igjen!

Noe hell?

Det er ikke noe gull her.

Alle sier det,

helt til noen finner noe.

Du bør være forsiktig.

Med vinteren på vei.

Jeg liker kulden.

Broren min er på vei til Amerika.

Sikker på at det ikke går bedre der?

Men da ender du vel bare opp med å konkurrere

med ham og de andre 100 000 der.

Nettopp.

Verst for Amerika, spør du meg.

Hva var det?

Hakke.

Hva med "vann"?

Vann.

Hva er "kjekk"?

Fionnuala?

Hvem snakker du med?

Gi meg et øyeblikk, Noreen.

God morgen, frøken!

Hvem er det?

Er det en mann på vannet?

Noreen...

Er det hemmelige samtaler med menn på vannet?

Og jeg sliter der borte som en tosk.

Jeg ba deg bare gi meg et øyeblikk.

Beklager henne.

Hun blir sprø på sine gamle dager.

Er jeg sprø?

Hva skjedde med øynene dine?

Hun så speilbildet sitt i vannet