The Sheep Detectives

SAUEDETEKTIVENE

Kjære Rebecca.

Jeg vet at du har mange spørsmål.

Det har jeg også. Livet er tross alt et mysterium.

Men hvis det finnes ett svar på universets gåter, -

- en hemmelighet bak lykke, foreslår jeg at det er dette:

Sauer.

Jeg mener det. Det er faktisk sauer.

Ja vel, jeg kommer.

Du spurte om noen av sauene er spesielle.

Alle er det. Derfor har jeg gitt hver og en navn.

For eksempel er det to bøllebukker jeg har døpt Ronni og Ragnar.

Og flotte og fornemme herr Rikmark.

Sky er mest lodden. Hun er en liten diva.

Sora er mest nysgjerrig.

Moppen mest tålmodig.

Og Ulløye … Jeg har rett og slett ikke funnet på noe bedre.

Jeg vet jeg skrev at alle er spesielle.

Men jeg må tilstå at to av sauene står mitt hjerte nærmest.

Sebastian, den største bukken. En einstøing som meg.

Før eller siden vandrer han av sted. Og før eller siden kommer han tilbake.

Og til slutt Lilli. Den skarpeste av alle.

Hun er den som alltid ser ut som hun vet hva jeg tenker og føler.

Hun er den som gir meg en fred bare gjetere kjenner.

En fred som kommer av å ta vare på de snilleste vesenene på jorda.

Hver dag gir jeg dem ordentlig stell.

SAUEFÔR

Jeg gir dem mat.

Jeg klipper dem.

Jeg underholder som best jeg kan.

Når jeg våkner, da vet jeg at jeg er

At jeg er mannen som våkner i din seng

Jeg gir dem medisin. Og den ville de nok sagt de liker, om de kunne snakke.

Her er medisinen din. Vær så god.

Og når alle plikter er unnagjort og sola begynner å gå ned, -

velger jeg ei høytlesningsbok.

Detektivhistorier, mysterier, kriminalbøker. Alle favorittene mine.

"Jeg vet når Robert Holmengren ble drept, og jeg vet hvem som drepte ham."

Jeg liker å tro at de følger med.

Men jeg vet innerst inne at selv om de er spesielle, så er de sauer.

Nei, nå er det slutt. Av sted med dere.

Jeg leser slutten i morgen.

- Hvorfor stoppet han der? - Vi skulle få vite hvem morderen er!

- Så fælt! Det var tjenestejenta? - Selvfølgelig.

Nei, nei, det var gartneren.

- Skjærer gresset, men eter det aldri. - Det er mistenkelig.

- Det var legen! - Nei, hun ekle tanta!

Tanta er tre bøker siden, din dust! Hvordan kan vi ha samme foreldre?

- På'n igjen. - Ja.

Nå igjen. Dere tar feil alle sammen.

- Jeg skjønte det for to kapitler siden. - Tjenestejenta!

Nei, ikke tjenestejenta, Nevøen, Bertil Holmengren.

Men Lilli, beviste ikke detektiven at bevisene mot Bertil bare var oppspinn?

Akkurat. Forstår dere ikke?

For å unngå straff diktet han opp bevisene selv.

Bertil Holmengren var morderen.

Hvorfor gjorde du det?

Georg leser ferdig i morgen. Da får dere se.

Det er tjenestejenta.

"Bertil kjente loven."

"Han visste at ingen kunne siktes for samme lovbrudd to ganger."

"Så for å unngå straff, diktet han opp bevisene selv."

"Bertil Holmengren var morderen."

De fleste av sauene tilbringer dagene med å ete eller tenke på å ete.

Men jeg har tre uregjerlige lam med uendelig energi.

Glade, ubekymrede små som ble født i vår.

Faktisk blir nesten alle lam født om våren.

Jeg har ett lam som ble født i løpet av vinteren.

Å, hallo.

- Daisy. - Oliver.

- Pjuske. - Hva heter du?

- Jeg har ikke noe navn. - Vil du leke?

Nei! Husj!

Dere får ikke leke med vinterlammet. Han hører ikke til i flokken.

Av grunner som bare er logiske for sauer, -

- vil flokken ofte avvise lam som er født på vinteren.

Bare fordi vinterlam er annerledes.

Sånn, ja.

Hvorfor er Georg alltid så snill mot det lammet?

Georg er ikke sau. Han har ikke lært om vinterlam.

En ting til. Takker du ja, bør du vite at jeg bor ved den vesle byen Dahlmo.

Den har sine sære typer. For eksempel …

- God morgen. - Kalle, også gjeter.

- Morn. - Liker ham ikke.

Hauk, slakteren. Han liker jeg i hvert fall ikke.

- Beth, vertshuseieren. Liker ikke meg. - Jeg kunne kverket den mannen.

Tim, politimannen. En idiot.

Og pastor Haugvoll, menneskenes gjeter.

Vi har et komplisert forhold.

Dagens tekst er om Den bortkomne sauens lignelse.

Georg, vil du være med? Alle er velkommen i Guds hus.

Selv slaktere?

Jeg skal ikke bli med. Jeg skal betale en gjeld.

Gode, gamle Georg.

Georg.

Nok om dem. Jeg vil at du skal møte flokken min.

De vil så gjerne treffe deg.

Jeg også. Kom så snart du kan.

Kjærlig hilsen Georg.

Sky? Jeg lurer på noe. Gir løvetann meg like fine øyevipper som dine?

Nei, de gjør ingenting med vippene, men underverker for ulla.

- Se på Ulløye. Han eter bare løvetann. - Å, er det dét disse er?

Vi bør spare litt til Sebastian, han har vært borte i dagevis.

Hva så? Helt siden Georg kom med ham, -

- har han vandret av sted til byen. La ham gå sulten.

Selv om han ikke bryr seg om oss, bør vi bry oss om ham.

Han er en del av flokken.

Å, se, det er Kalle!

Vovvover!

Vovvover, vovvover, vovvover, vovvover.

Kalle, se hit!

Jeg elsker lukten hans.

- Det er ullgenserne. - De er så nydelig farget.

Kan jeg komme inn? Jeg kommer inn.

Den er så ny, pen og skinnende!

Tenker du som jeg?

- Jeg vil knuse den. - Jeg også!

Ragnar! Ronni!

Vi har snakket om dette. Vi knuser ikke ting hvis ikke …?

- Hvis vi ikke har en god grunn. - Nettopp.

Det er tredje besøk denne måneden. Det er bare én ting de kan snakke om.

- Sammenslåing av flokker. - Sammenslåing?

- Nytt beite! - Vovvover?

Jeg tenker på det. Jeg ga deg en sjanse, og du løy, Kalle! Ikke kom tilbake.

Det blir nok ingen sammenslåing.

Jeg var så glad. Nå er jeg bare trist. Jeg vil glemme at dette skjedde!

Du har rett, det er altfor skuffende. Ok, alle sammen?

Vi velger å glemme Kalles besøk når jeg har telt til tre. En, to …

- Men Moppen, da? Han kan ikke glemme. - Hvorfor ikke?

Stakkars Moppen. Han er født med en fryktelig lidelse.

I motsetning til oss kan han ikke velge å glemme noe.

Å ja. Moppen, når vi har glemt dette, ikke minn oss om det igjen.

- Sikker? Det var ikke så ille. - Nei, men det var ikke så bra heller.

Klare? Én.

To. Tre.

Sky? Jeg lurer på noe. Gir løvetann meg like fine øyevipper som dine?

Nei, de gjør ingenting med vippene, men underverker for ulla.

Det går bra.

Det går bra, det lover jeg. Jeg bare …

Jeg vet ikke.

Jeg håpet at ting skulle bli annerledes snart.

Men ikke vær redd. Det går bra med dere.

Med meg også.

DAHLMO KULTURFESTIVAL

- Hei! - Hallo, hallo. Noe spennende?

Ikke så mye, bare regninger og søppel.

- Hvem sender Georg brev til? - Jeg burde ikke si noe, men …

En frøken Rebecca Hamre i Amerika.

De har brevvekslet i flere måneder.

Og … Vær så god.

Lukt. Papir med roseduft.

Kjærlighetsbrev! Det er helt utrolig. Gretne Georg, en skrullete romantiker.

Tenk det.

Skrullete Georg.

- Ha det bra. - Ha det.

Hallo! Jeg har kommet for å oppleve Dahlmo kulturfestival.

Fantastisk. Her er det.

- Følg meg. - Her er hva?

Velkommen til Dahlmo kulturfestival!

Kunst

- Du tuller. - Det er dette byen er kjent for.

Hva er "Tilbake til Oz"?

Den beste filmen som er laget. Den ble filmet seks mil unna.

De fleste synes den er bedre enn originalen.

- Ikke sett den. - Men alle har jo sett den!

Hvorfor har dere en stor plakat for dette?

Det er jo ingen festival uten folk.

Men dette er ingen festival. Det er bare noen bord.

- Forteller du meg hva jeg skal gjøre? - Nei.

Du har rett. Beklager. Dette begynte visst litt feil.

Jeg heter Elliot Markhus og er reporter i Dagsposten.

Juniorreporter.

Jeg jobber med dødsannonser.

Men jeg har villet skrive en ordentlig sak lenge.

Og så ga featureredaktøren meg dette.

- Dahlmo kulturfestival. - Det høres ut som en drøm.

Jeg får ingen forfremmelse av å skrive om dette.

Så leit.

- Ti, kontant. - For hva da?

Inngangsbillett.

Ti. Ta …

Ta alt.

Bare …

Raring.

VELKOMMEN TIL DAHLMO

- Hvor er Georg og eventyret vårt? - Han burde kommet ut nå.

Den lyden er ingenting å være redd for. Herr Rikmark?

Det er på tide dere får høre det, smålam.

Slik henger det sammen.

Alle de skyene var en gang sauer, akkurat som deg og meg.

Og når de ser at bakken er for tørr, begynner de å danse.

Bulder og brak mens de sparker regnet ut av himmelen -

for å få gress og kløver til å gro.

- Blir alle sauer til skyer? - Ja, Pjusken, alle sammen.

Jeg blir en sky en dag, akkurat som foreldrene mine ble.

Men …

Jeg kan ikke huske hvordan det var da foreldrene mine ble til skyer.

Moppen, du som husker alt. Den dagen var vel vidunderlig?

Ja, selvfølgelig. De sa adjø og svevde glade opp til himmelen.

Der ble de to vakre, lodne skyer -