Slow Horses

Unna vei! Flytt dere!

Hei!

Hva i helvete?

Du må gjøre nøyaktig som jeg sier.

- Har du Catherine? - Jeg vet ingenting om Catherine.

Skader du henne, dreper jeg deg.

Jeg fikk beskjed om å gå hit og gi deg en beskjed.

- Pisspreik. - Vær så snill.

De sendte et bilde av søsteren min og ungene hennes ved huskene.

- Hvem? - Jeg vet da faen.

Men jeg må gjøre som de sier, ellers dreper de ungene foran moren.

Dette er fæle folk... Jeg er en dritt og en pikk.

Det er ikke rart at du hater meg, men det er barn.

De vil drepe barn.

De vil drepe Catherine også. Hvem er de?

Hvor mange ganger... Jeg vet ikke. Jeg er ikke i Tjenesten.

De vil at du skal ta denne. Jeg skrev det ned.

Statsministerens personalmappe. Du vet vel hvor den er?

Selvfølgelig vet jeg det.

Da vet du at jeg ikke får tak i den.

- Du må gjøre det. - Det er umulig.

Ingen kommer inn i den delen av Parken.

- Du må hente den. - Selv om jeg kom meg inn...

- Du må ha den innen klokken tolv. - Innen... En time?

Ellers dør nevøen min, niesen min, søsteren min og Catherine.

- Jeg trenger mer tid. - Du må prøve!

- Vær så snill... - OK.

- Hvem gir jeg den til om jeg klarer det? - Jeg vet ikke.

De sa bare at de tar kontakt klokken tolv.

- Hvorfor fikk de ikke deg til å hente den? - Jeg er ikke i Tjenesten lenger.

Og jeg er i Slough House, som du elsker å minne om.

Men du hører ikke til der. Det vet alle.

Kanskje de også vet det. Kanskje de vil ha deg fordi du... Faen.

Fordi du er spesiell.

Du er den eneste som kan klare det.

Hvorfor ser du sånn på meg?

Herregud.

Å, herregud.

Du må dra, River. Løp. Nå.

Ikke la dem drepe meg. Vær så snill.

Faen. Greit.

Vær så snill.

Hva er det... Hva er det du gjør?

Hva er det du gjør? River!

Faen.

BASERT PÅ BOKEN EKTE TIGRE AV MICK HERRON

Pass på åpningen.

Unna vei! Unna vei!

Takk. Beklager. Unnskyld.

Unna vei. Beklager. Unnskyld. Takk.

- Kan du... - Hva er det som haster?

Beklager.

Unna!

Slipp meg inn. Kom igjen.

Kom igjen.

Jeg må snakke med sikkerhetssjefen.

Det er kø.

Få ham på telefonen nå.

Det får deg ikke inn i bygningen engang.

Som jeg har savnet deg.

Telefonen av.

CATHERINE 25 MIN IGJEN

Jeg sa av!

Et øyeblikk.

Av.

Han er her, sir.

Takk.

Kødder du med meg?

- Nei. - Så dette er ikke tull?

- Har du et annet sted å være, River? - Nei.

Nei, det er ikke tull, og jeg har ikke noe annet sted å være.

Jeg vil ikke ha deg her lenger enn jeg må, din ulykkesfugl.

- Forstått. - Hei!

Den stolen er for ekte voksne spioner.

Spioner som ikke krasjer Stansted eller utløser falsk kode september.

Jeg får iblant inntrykk av at du ikke liker meg.

Jeg skulle gjerne sett deg bli spist med føttene først av griser.

Du har en veldig selektiv kisteliste. Men dette er ikke tull.

Har du diamanten?

Bare hyggelig. Vi ses.

Vent.

- Hvordan fikk du tak i den? - Hva?

Det var bare tre personer på taket.

Standish, Longridge og Guy. Ikke du.

Personen som tok den, handlet impulsivt, og angret på det.

- Hvem var det? - Jeg vet ikke, Duffy.

Den ble lagt på bordet mitt med en lapp om å gi deg den.

Har du med lappen?

Nei. Og du kan ikke se hvem det var av lappen.

Du kan tydeligvis ikke det.

Du fikk tilbake diamanten. Det er det viktigste.

Vent.

La oss gå og se om den er ekte.

- Hvorfor skulle den ikke være ekte? - Si det, du.

Den ble gitt til meg, og jeg gir den til deg. Det er alt jeg vet.

La oss finne det ut sammen, da.

Må jeg være med? Hvorfor?

Du sa at du ikke hadde noe sted du skulle vært.

OK, da går vi.

River, hvis du kødder med meg,

slår jeg deg så hardt at du driter tenner.

Standish er ikke på likhusene eller sykehusene.

Noen har tatt henne.

Hun kontaktet Cartwright, eller han sa det før han stakk.

- Hvor er han? - Aner ikke.

- Ring ham. - Jeg har prøvd.

Telefonen er slått av, så jeg kan ikke spore ham heller.

Herregud. Dere er like nyttige som et papirkondom.

Hvor er Liten og Stor?

- Vet du hva som er i det? - Ja.

Is, saus, krem og marshmallows. Det var derfor jeg kjøpte den.

Det er nok kalorier der til en uke.

Jeg forbrenner dem. Det er vanskeligere i din alder.

Vi er kanskje ikke hverandres førstevalg, men det er bare deg og meg.

Vi deler bare kontor.

Ja, og River og Louisa har det andre.

Ho er en egen greie.

Og Lamb og Standish er i et forskrudd avhengighetsforhold.

Så kanskje vi skal slå oss sammen.

For å gjøre hva?

Komme oss ut av Slough House. Hvis du ikke vil bli der for alltid.

Jeg har tid til å vurdere mulighetene, i motsetning til deg.

Jeg er bare fem år eldre enn deg.

Hysj. Lamb.

Har Standish kontaktet deg eller Shirley?

Nei. Da ville vi sagt ifra.

Jeg er ikke så sikker på det, siden dere har tatt dere tid til iskrem.

Kom tilbake. Hun er blitt kidnappet.

- Han sa at hun er kidnappet. - Av hvem? Hva vil de?

Det sa han ikke. Han vil ha oss dit. Hvordan visste han at vi var her?

Ja, det ville jeg fokusert på.

Standish er kidnappet, men du har gått videre allerede?

Kom. Hvis han vet at vi er her, vet han at vi ikke har beveget oss ennå.

Vi kommer til å få trippel kjeft.

Ho må ha sporet tjenestetelefonene.

Han har sikkert kameraer på doene våre hjemme.

Du er nødt til å slå ham igjen.

- Tar det lang tid? - Du har jo ikke noe sted du skulle vært.

Da mente jeg selvsagt Slough House.

- Cartwright. - Så... Ma'am.

Hva gjør du her?

Han har visstnok den savnede diamanten.

Jeg spurte ikke deg. Jeg spurte ham.

Jeg har returnert den savnede diamanten.

Og jeg skal få den undersøkt og bekreftet.

Gjør det selv. Jeg må snakke med Cartwright.

Du har teknisk sett ikke kommando over meg eller bikkjene lenger.

Jeg har fortsatt kommando over de sløve hestene. Heldige meg.

Kom, Cartwright.

Kom på kontoret mitt når hun er ferdig. Hvis jeg må lete, blir det ikke pent.

Ma'am.

Jeg vil ikke ha deg her noensinne. Du er min karrieres forbannelse.

Når du dukker opp, begynner det å regne frosker,

og blod strømmer fra kranene.

- Jeg returnerte diamanten. - Jeg bryr meg ikke om den.

At den forsvant, fikk Duffy til å virke som en narr, noe jeg nøt.

Inntil du ødela det, som du ødelegger alt.

- Jeg mente ikke å ødelegge noe. - Ti stille.

På grunn av dine stadige katastrofer, har jeg nå ansvaret for å flytte esker.

Og du og de andre nesten-tomsingene i Slough House

forvansker til og med det.

- Det er mange esker. - Jeg vil ikke ha unnskyldninger.

Jeg vil at du aldri skal ha skjedd.

- Føles som jeg bør gå. - Ja.

Fortsett å gå til du kommer til havet. Og så fortsetter du å gå med munnen åpen.

Du vet veien ut.

Hei.

- Hei. - Dette er merkelig.

Ja.

- Jeg vet ikke hvorfor jeg stoppet. - Ikke jeg heller.

- Vil du ta en drink? - Nei takk.

Nei, greit. Vi ses sikkert.

- Neppe. - Med mindre jeg gir deg nummeret mitt.

Husker du at jeg sparket deg ut?

Ja. Jeg håpet vel at vi kunne skilles som venner.

Jeg vet at du synes jeg er en pikk. Det er jeg.

Men neppe så mye en pikk som du synes.

Jeg har det ikke så bra for tiden,

så det er mulig at jeg overreagerte en smule, og...

Hei!

Unnskyld meg. Hvorfor tar du den?

Det er doble gule streker. Er den din?

- Nei. - Da angår det deg ikke.

Det gjør faktisk det.

- Har du laget det selv? - Jeg er i MI5, og jeg må sjekke bilen nå.

Ja, jøss.

Dumme ku.

- Hei! - Hva i helvete driver du med?

Rolig, rolig.

Jævla sinnssyk.

Oi.

Jeg skal ta deg for det der.

Gjør som du blir bedt om neste gang.

PROTEINER

- Er hun kidnappet? - Det er det Lamb sier.

Av hvem? Hva vil de?

Du må spørre Cartwright.

Han fikk en melding. Visstnok fra Standish,

og så løp han som ei bikkje med en chili i rumpa.

- Hva gjør Lamb med det? - Mer enn dere to.