Ruido

NETFLIX PRESENTERER

Fikk du e-posten? Ring meg så fort du kan.

STATSADVOKATENS KONTOR

VI KREVER RETTFERD MEXICO DREPER KVINNER

RØR ÉN KVINNE OG VI ALLE SNAKKER UT

VOLDTEKTSMENN

Kom igjen. Vi blir sluppet inn gjennom en annen dør.

Arturo Bravo Díaz og Julia Velázquez Noriega?

Navn på familiemedlemmet?

Gertrudis Bravo Velázquez.

Ok.

Alder?

Unnskyld? Jeg forstår ikke.

Det er dere som har bedt oss komme.

Ja.

Hvis dere brydde dere om jobben

like mye som telefonen, hadde vi hatt et helt annet land.

Kan du bare oppgi din datters alder?

Står den ikke i mappen hennes?

-Bare så vi vet at alt stemmer, frue. -Hun er tjuefire.

Tjuefem.

Bursdagen hennes var i går.

Takk.

Noen identifiserende trekk?

En tatovering på venstre underarm.

En tatovering?

Har du et bilde?

Ok.

Et øyeblikk, bare.

Idioter.

Hva er det?

Det er ikke Ger.

Det er umulig.

De har hatt mappen hennes i månedsvis.

Folk på universitetet har fulgt med på dette.

Det er ikke henne.

-Vil alle være vennlige og gå ut? -Hva? Hvorfor det?

-Statsadvokaten er på vei. -Så nå må jeg gå?

-Vent utenfor, frue. -Denne veien, takk.

Men…

Beklager, frue. Vi kan komme inn igjen om et øyeblikk.

Herr Bravo, fru Velázquez.

Jeg er statsadvokat Zamudio Rodríguez.

Som jeg forklarte i e-posten min, ble jeg overført hit for noen uker siden.

Jeg leder nå etterforskningen av deres datters sak.

Den tredje statsadvokaten på saken på ni måneder.

Jeg følger ordre, frue.

Det var visst noe forvirring rundt mappen til Gertrudis.

Vi hadde ingen informasjon om lettgjenkjennelige trekk.

Noe forvirring?

Hvordan kan det oppstå forvirring etter ni måneder?

Jeg er veldig lei for det.

De er lei for det.

Vi vil se henne uansett.

-Hva? -Jeg vil se henne.

Er hun ikke vår datter, er hun noen andres.

Nei, det er i strid med prosedyrene.

Det var prosedyrene dine som fikk oss hit for å identifisere et lik.

Virker ikke dét smertefullt nok, svar meg på dette:

Hva faen gjør dere her hvis dere ikke klarer å holde orden på filene?

Likene ble funnet i en hemmelig massegrav og hadde ligget der en stund.

Nedbrytingen har kommet langt.

Det ville ikke være riktig å la dere gå gjennom…

-Hallo. -Hallo.

-Jeg heter Adriana. -Hei, Adriana.

Jeg er moren til Mitzy.

Datteren min forsvant for to måneder siden.

HVOR ER DE?

En dag gikk hun ut av huset vårt,

og vi så henne aldri igjen.

-Hvor forsvant Mitzy? Her? -Ja.

Men vi ble fortalt at hun sannsynligvis ble ført til et annet sted.

HVOR ER DE?

Takk, Adriana.

Vil du dele noe mer med oss?

Ja.

Mitzy har en søster.

Adela.

De er tvillinger.

Eneggede tvillinger.

Adela er gravid i 16. uke.

Og selv om jeg har kjøpt klær og leker til babyen,

føler jeg meg sant å si…

…merkelig.

Jeg kan ikke unngå å føle at jeg burde være litt mer…

…oppglødd, ikke sant?

Det er første barnebarn.

Og…

…jeg skammer meg…

…over at datteren min ser meg trist hele tiden.

Hun sier aldri noe.

Men jeg ser at hun har det vondt.

Og…

…jeg skulle ønske jeg kunne snakke med henne.

For å forklare.

Men jeg føler også at hun blir lei av at jeg alltid gnåler om det samme.

Og…

…jeg vil også hun skal vite at…

…at jeg selvsagt er glad.

Det er mitt første barnebarn.

Men jeg vil også at hun skal vite… at hver gang jeg ser på magen hennes,

er det søsteren hennes jeg tenker på.

Det er derfor jeg blir trist.

Og så sier jeg til meg selv at jeg skal finne henne,

og hun vil få mange barn.

Hvis hun har lyst, da.

Hvis ikke, trenger hun ikke få noen.

Sannheten er… at jeg føler meg glad noen ganger.

Men på en halvhjertet måte.

Hei, Adriana.

-Hei. -Jeg heter Paula.

Jeg har lett etter min mor, Augustina, i sju år.

Jeg tror lykkefølelsen kommer når du ser barnebarnet ditt. Ekte lykke.

Babyen vil gi deg nok en grunn til å fortsette å slåss med oss.

For det er det babyer gjør.

Du er ikke alene.

-Du er ikke alene. -Du er ikke alene.

Velkommen, Adriana.

Vil bare minne om at vi har med oss journalist Abril Escobedo i dag.

-Noen av dere kjenner henne. -Hei, Abril.

Hun tar notater til etterforskningen sin.

-Velkommen, Abril. -Velkommen.

Nå skal vi høre fra en som

har kommet hit før, men som vi har ikke sett på en stund.

I dag er en viktig dag for henne.

-Velkommen. -Velkommen, Julia.

Takk.

Jeg er Julia.

Moren til Ger.

Gertrudis.

Og ja, i dag er en viktig dag, for det er nøyaktig ni måneder siden hun forsvant.

Hjelp oss å huske, Julia. Hva var det siste du hørte om henne?

Ger var akkurat ferdig med utdannelsen. Hun er psykolog.

Hun har lyst til å jobbe med barn

med lese- og skrivevansker.

For å feire dro hun på tur med noen venninner.

Og…

…jeg har gått gjennom den offisielle prosessen.

Vi har gjort alt politiet ba om.

Vi var flere uker i området der hun forsvant…

…til vi ble lei av alle blindsporene.

Så når bursdagen hennes kommer i tillegg, føles det som å bli truffet av et tog.

Alt sammen gjør så vondt.

Også er det Arturo, Gers far.

Han tilbyr seg stadig å ta seg av alt sammen.

Han forstår ikke at det ikke er det jeg vil.

Jeg blir sint av det. Det gjør meg forbannet at han er så snill.

Jeg vil ikke at han skal være snill. Det jeg vil er å vite…

…hvor datteren min er.

Jeg forstår at det er hans måte å støtte meg på.

Jeg er takknemlig for at han passer på meg,

men jeg han må forstå at det ikke er det Ger trenger.

Jeg savner henne sånn.

I dag er det ni måneder siden hun forsvant.

Ger var lykkelig.

Og nå vet jeg ikke hvor hun er.

Du er ikke alene.

Se hvor jeg akkurat har tatt en dukkert,

mens du sitter fast i byen med all trafikken og forurensningen.

Her er en.

-Der er den andre. -Hei.

Det var alt, mamma. Glad i deg. Vi sees snart.

Og slapp av.

Broren min sa du gjør det vanskelig for galleriet.

Hva er det der?

Det er et broderi.

Nei, ikke bekymre deg.

Det er datteren min. Liker du det?

Vent et øyeblikk. La meg sjekke.

Unnskyld meg. Er De Julia?

-Ja. -Datteren min, Emilia.

Hyggelig å treffe deg, Emilia.

Ja. Jeg ringer senere, ok? Takk.

Unnskyld, barnevakten avlyste.

Her.

Får jeg se?

Ja, selvfølgelig. Beklager. Det var derfor tok jeg dem med.

Det er Ger.

I går ba de oss komme og identifisere et lik.

Kan du hjelpe meg, skatt?

Bestill meg en kaffe, så får du kjøpe deg hva du vil.

-Er du sulten? -Ja.

Unnskyld meg.

Etter Ger ble født,

krisemaksimerte jeg i lang tid. Det er det de kaller det, ikke sant?

Når du hele tiden forestiller deg de verste scenarier.

Men du vet aldri egentlig hva det verste er

før du våkner til nyheten at datteren din har forsvunnet.

DATTER AV KUNSTNER JULIA VELÁZQUEZ FORSVUNNET PÅ FERIE

Er du kunstner?

Jeg var det.

Hva håper du vil skje? Hva tror du du bør gjøre nå?

Ja?

Hvem er det?

Kom bare opp.

Hei.

Har du ringt galleriet?

De har prøvd å kontakte deg.

Jeg vet ikke hvordan du har det økonomisk, men du kan ha nytte av et salg.

Det trenger ikke være noe nytt. Du har så mye i studioet ditt.