Amsterdam

MYE AV DETTE SKJEDDE VIRKELIG.

B. BERENDSEN CAND. MED. LEGE OG KIRURG

Jeg jobbet på kontoret mitt i 138th Street.

Som oftest behandlet jeg skadde fra første verdenskrig, som meg selv.

Ser du? Vakkert.

Alt fra skader verden gjerne glemte.

Fikset ansikter, oppmuntret, sang.

Peanøtter

Jeg mistet øyet i Frankrike.

Og Legekommisjonen ga meg stadig prøvetid...

fordi jeg prøvde å lage nye medisiner.

Vi trengte medisiner som ikke fantes...

for å komme oss gjennom dagen med smerter og nerver.

Jeg håper denne pillen er bedre.

Jeg håper du har rett.

Noen fungerte bedre enn andre.

Dette er min andre i dag.

Jeg føler meg kjempebra.

Victor, vil du prøve en?

Ja. Jeg prøver den nye neste uke.

Den gir deg energi.

Ta på deg buksa, Burt. Jeg reparerte den for deg.

Går det bra?

På grunn av krigsskaden hadde jeg en ryggskinne jeg hatet.

De vil sette deg i fengsel...

- om de ikke stenger kontoret ditt. - Det hjelper ikke.

Eksperimentell medisin.

- Du ser bra ut. Og infeksjonen? - Bra.

Bra. Og jeg fikk beskjeden.

Du må ikke betale ennå.

Burt, du har beskjeder.

Foreldrene dine ringte. De kommer ikke til jul.

Herb Getz ringte om øredråpene.

Og Harold Woodman ringte. Møt ham på denne adressen.

Gå rett inn. Det haster.

Jeg samarbeidet med en advokat...

bestevennen min fra krigen, Harold Woodman.

- Hei, Burt. - Hva skjer? Hva slags sted er dette?

- Det er en viktig sak. - Å ja?

- Godt betalt. - Fint.

Vi har mange regninger.

Folk avhenger av oss.

Viktigst, det er meningsfullt for oss begge.

Hvordan?

- Du bryr deg om den årlige gallaen. - Ja.

Du sier at det er viktig at vi veteraner har gjenforeninger...

- og blir husket. - Ja.

Og at vi har godt av å møtes og synge. Ikke sant?

Hvor vil du hen?

Til en spesiell prosedyre...

og jeg vet at du foretrekker noen prosedyrer framfor andre.

Hva slags prosedyre?

Hva skal du med disse blomstene?

Middag med Beatrice.

- Middag med Beatrice? - Ja.

- Så skuffende. - Hun er kona mi.

Kan han utføre prosedyren?

Ja. Han er i orden.

- Han vil ikke gjøre det. - Jo.

- Ro deg ned. - Hvem er dette?

Liz Meekins, Burt.

Meekins? I slekt med...

Han er faren min. Jeg vet du beundrer ham høyt.

- Herregud. Ja. - Det gjorde vi begge. Gjør.

Virkelig.

Derfor skal han tale på gjenforeningen i år.

Hyggelig å møte deg.

- Skal vi møte faren din her? - La henne fullføre.

Faren min kom tilbake på en båt i går.

Ok. Han drar til Europa i forretninger, ikke sant?

Har han blitt syk? Jeg skal se til ham. Hvor er han?

Du bør se ham.

Ja. La oss gå.

For et praktfullt sted. Se.

Hvor er...

general 'Stille og rolig' Bill?

Unnskyld.

Allergiene mine er forferdelige i dag.

Jeg våkner, det er i bihulen min...

og er der hele dagen.

Jeg vet ikke hva du gjør og vil ikke vite det.

Balsamøren kommer om to timer.

Hva skjedde? Han skulle tale på gallaen.

Du hjelper meg vel?

Jeg tror ikke han døde av naturlige årsaker.

Han var så sunn.

Ingen i familien min er enig. De tar feil og er løgnere.

Jeg vil ha en obduksjon.

Det har du rett til. Faren din døde uten testamente.

Du er nærmeste pårørende. Jeg leste avisene.

Du vet jeg hater obduksjoner, Harold.

Vi må gjøre det, Burt.

Bill 'Stille og rolig' Meekins er grunnen til at vi møttes.

Han dannet regimentet vårt.

Hvordan døde en slik mann? Er det mistenkelig?

Ja, det er det.

Vil du synge med meg?

Han sa du pleide å synge med ham under krigen.

Han likte det så godt.

-Lykkelige minner -Minner

Usette engler

Sendt fra et sted Til sjelen min

Skynd deg.

Du har bare to timer på jobben.

Greit. Utfør obduksjonen...

og møt meg på Minters Restaurant etterpå.

Jeg må vite hva du finner.

- Hvorfor sa hun to timer? - Dette er begravelsesbyrået.

De skal begrave ham.

Minters Restaurant, etter kl. 17.00.

- Få ham ut herfra. - Vi bør dra, Burt.

Harold? Jeg vet ikke hva du tror du gjør.

Liz, unnskyld. Hallo.

Du har en død hvit mann i en kasse.

Ikke engang en kiste.

Viktig mann, i en gammel trekasse.

Uten lokk.

Datteren hans gråter.

Hvem tror du havner i trøbbel?

- Den svarte mannen. - Milton.

Nå må vi få ham, lederen som grunnla regimentet vårt...

inn i bilen.

Utfør obduksjonen.

Møt meg på Minters Restaurant like etterpå.

- Skjønner. - Jeg må vite det.

- Jeg må vite hva du fant. - Ok.

- Minters Restaurant kl. 17.00. - Milton.

- Vær forsiktig. - Et hjul er ødelagt.

- Det er ikke forsiktig. - Milton.

- Derfor får du aldri kjøre bilen min. - Balsamøren kommer for dette.

Det er best dere kommer. To timer.

Du husker vel Burt?

- Selvsagt. - Irma St. Clair.

- Hallo, Burt. - Hallo, Irma.

Ikke vær nervøs. Jeg gjør minst to obduksjoner i måneden.

Jeg har utført to i løpet av hele livet.

En for å bevise at jeg ikke etterlot en klemme på en tarm...

den andre å fjerne en klemme jeg etterlot på en tarm.

Nå vet vi at du er flink med tarmer. Takk.

Du og Burt bør ta en kaffe en gang, Irma.

Kanskje du og Irma bør ta en kaffe en dag.

Vi er venner, Milton.

Vet du, Irma...

kona hans forsvarte ham ikke overfor familien sin.

De har ikke bodd sammen på over et år.

Det er situasjonen min. Ikke nå.

Jeg vil bare se deg lykkelig.

Den døde mannen gjør at du skjønner...

at livet er kort og kjærligheten ekte, om du vet hva den er.

- Hva skjer her? - Obduksjon. Papirer.

Politiet venter på at liket returneres til likhuset.

Jo før vi begynner, jo fortere kan han føres bort.

Disse to mennene må dra straks.

De er veteraner. De tjente sitt land.

- Vent på McGee's. - Vi er i kjelleren der.

På McGee's.

Irma er portugisisk. Det er annerledes.

Jeg visste ikke at du var portugisisk.

Jeg er ikke det.

Begynner du, eller skal jeg?

Det er vanskelig for meg. Jeg kjente ham.

- Bare signer om du vil. - Nei, nei.

- Det er det Harold trenger. - Jeg kan hjelpe.

Han var så snill.

Slik ja.

Herregud.

Jeg spurte ikke hvordan du hadde det.

Mannen min forlot meg.

Slikt skjer hver dag.

Så leit.

Det går bra.

Ekte kjærlighet er basert på valg, ikke behov.

Trenger du kona di...

eller velger du henne?

Går ikke begge deler an?

Nei. Bare det andre teller.

Til sjuende og sist.

Valg går foran behov.

Jeg liker ikke å være alene.

Det høres ut som 'behov'.

Jeg åpner magen. Se.

Å ja. Uvanlig farge.

- Noe... - Ja.

Han har fått det over lengre tid.

Vanskelig å si hvor lenge.

Han kom nettopp tilbake fra Europa.

Jeg syr ham igjen og tar flere blodprøver.

Jeg har mer nytt i morgen.

- Har du samme kontor som før? - Ja.

Harold sier at du fortjener bedre forhold...

men du lot deg forderve.

Han sier at du fulgte feil gud hjem.

Hva? 'Forderve'?

'Fulgte feil gud hjem'? Hvorfor sier han det til meg?

- Hva betyr det? - Jeg vet ikke.

Kanskje du kastet bort entusiasme og nødsfall...

til det var for sent.

Du endte uten stol da musikken sluttet...

selv i hjemmet ditt.

Vi trenger dette rommet.