Intersections

INTERSECTIONS SCANBOX NORSK

Der ligger hotellet.

- Vi lander nå. Hvordan har du det? - Bra.

- Du sov som et lite barn. - Jeg er et lite barn.

- Hallo. - Hallo, sir.

- Velkommen til Hotell Timboctou. - Herr og fru Dolan.

- Ok, jeg går bare... - Suite Royale til Dem.

- Har dere noe større? Takk. - Kos dere.

- Hva er det, Mike? - Hei, Scott. Jeg beklager dette.

Men arbeidsledighetstallene er høyere enn forventet.

Det er også noen endringer til siste måneds data.

Hvordan så de europeiske og kinesiske tallene ut?

Før arbeidsledighetstallene var markedene rolige, men da steg de.

Våre holder stillingen bra, men vi er nær grensa.

Nick skal dumpe halvparten av statsobligasjonene. Vent litt.

- Hvor skal du? - Røyke.

- Du sa ingen røyking etter 10. - Du sa ingen telefon i senga.

- Jeg må svare når kontoret ringer. - Det er ditt valg.

Kutt ut, Tay. Det er jobben min. Hva tror du har betalt den ringen?

Mener du det? Vet du hva? Du kan få tilbake den jævla ringen.

Dette gidder jeg ikke. Dette er bryllupsreisen vår.

Jeg vil ha noe i munnen. Hvis ikke deg, blir det noe annet.

Ikke gå.

Jeg er tilbake.

- Du er våt. - Og du er et svin.

- Hvor er Scotty? - Han knuller telefonen sin.

Hør her.

Vi drar kl 7. Når Scott sier kl 7, mener han det. Ja, det er tidlig.

Han vil se et gammelt, forlatt fort. Kjøreturen tar to timer.

Her er kartet. Det er en vei som fører dit.

Så når du ser oss kjøre forbi, kjører du bare opp på siden av oss -

og gjør det du skal gjøre.

- Hva om han ikke kjører inn? - Jeg insisterer. Jeg kjenner ham.

Han er en hissigpropp. Han vil diskutere med deg.

Og da gjør du det. Ok?

NCC ringte angående det telefonmøtet.

Nå skal du høre.

Det er en gps-sender for sikkerhets skyld.

Bare smekk den på hjulet, og la den si bip.

Er du sikker på at du vil dette? Helt sikker?

For etter i kveld er det ingen vei tilbake.

- Vi har kommet så langt. - Ja, det har vi.

Og jeg liker å avslutte det jeg begynner på.

- Hva gjør du? - Jeg må strekke beina.

Hør. Hører du det?

- Jeg hører ikke noe. - Akkurat. Ikke en lyd.

Jeg elsker tomheten. Det er befriende.

Det føles som om jeg kan få tilbake det jeg har mistet.

- Hva var det? - Klarhet.

Det er ikke for sent.

- Gråter du? - Kan vi dra, Scotty?

- Jeg er klar til å dra. - Hva er det?

Bare si det. Vet du hva jeg har lyst til?

- Jeg har lyst til å elske med deg. - Nei, det er varmt og møkkete.

- Vi drar tilbake til hotellet. - Du er sprø.

Vi drar tilbake og blir på rommet hele dagen -

- og drikker champagne og spiser kaviar, som vi elsker.

- Hva med det gamle fortet da? - Jeg bryr meg ikke.

Jo, det gjør. Jeg vet hvor viktig det er for deg.

Du og meg i morgen. I morgen.

- Hva om i morgen ikke kommer? - Det gjør den. Kom her.

I morgen. Ok, i morgen. Ikke flere tårer.

Da drar vi.

Det er alltid i morgen.

- Det er ikke riktig vei. - Jeg er lei veien.

- De to veiene møtes om 65 km. - 65 km med dette her?

Se på kartet. Det er noen gamle wadier og kvartsgruver jeg vil se.

- Det er så støvete, Scott. - Det er ikke så ille.

Det går bra. Vi utforsker det ukjente.

Det handler ikke om målet, men om reisen dit.

Ærlig talt, Scott. Sett ned farta. Du oppfører deg som et barn.

Unnskyld, kjære.

- Hva er det? - Jeg føler meg litt dårlig.

- Du virker fraværende. - Jeg er bare stille. Er det forbudt?

- Jeg kjenner humørsvingningene dine. - Du sier det samme igjen og igjen.

- Tror du jeg er dum? - Nei.

- Men folk forventer å få et svar. - Hvorfor er alt et problem?

Jeg vil ikke krangle. Det er bryllupsreisen vår. Slapp av.

La oss kose oss. Det er ingenting i mils omkrets. Det er nydelig.

Jeg la merke til ham for litt siden.

Den første bilen på over en time. Det må være en vei til.

Han kjører mye fortere enn oss.

- Kjører vi om kapp nå? - Ja.

- Jeg tror han trenger hjelp. - Hjelp? Midt ute i ødemarken?

Fanken! For helvete!

- Ro ned farta. - Nei. Kanskje han har våpen.

- Hvor er han? - Jeg vet ikke.

- Hvor mange er det i bilen? - Jeg kan ikke se det.

Din jævla idiot! Er du sinnssyk?

- Er det alt du kan? - Kom igjen, da!

- Tilbake i setet! - Du skremmer meg!

Kom igjen, din dritt.

- Sett ned farta. - Faen ta deg!

- Vær så snill og stans bilen? - Han er alene.

Stopp!

Faen!

Er du ok? Tay? Har du brukket noe?

Herregud. Jeg ba deg jo senke farta.

Skuldera mi har... gått av ledd.

Hør her, det var ikke min skyld. Han ville drepe oss.

Vi må være enige om hva som skjedde.

Du har drept folk, Scott. Se, det er blod overalt.

- Hør her. - Ikke rør meg!

Hjelp meg!

Hjelp meg!

Hjelp meg! Vær så snill og hjelp meg?

Hallo, er du ok?

- Er han død? - Han er død.

- Snakker du engelsk? - Jeg snakker arabisk.

Hjelp meg! Vær så snill og hjelp meg?

Ta det rolig. Gi meg barnet. Gi meg barnet.

Ok. Hør her, gi meg barnet.

Ok. Nei, nei, nei.

Ok. Å nei. Ok.

Taylor! Kom hit!

Hjelp henne. Forstår du hva jeg sier?

Forstår du engelsk? Hjelp meg med døra.

- Kan du bevege deg? Pass på. - Ja, jeg hører deg.

- Hjelp meg med døra! Dra! - Dra, dra. Kom igjen.

Ok, kan du bevege beina? Faen.

Ok.

- Ok. - Ayub.

Herregud. Hold ut, vi skal få deg ut.

Du står bare der.

Faen. Ok.

Unna.

Kom igjen, for helvete!

- Kom igjen! Hjelp meg! - Han er allerede død.

- Han dør. - Gjør noe.

- Er han i live? - Jeg vet ikke!

Hva faen er galt med deg? Jeg kan ikke hjelpe ham.

- Jeg kan ikke hjelpe ham. - Du kan ikke gå.

- Har han beveget seg? - Nei. Jeg tror han er død.

Vi skal nok få deg ut, Ayub.

Han er i live.

Han sitter fast.

- Hallo! Han er i live. Unnskyld. - Skal jeg hjelpe deg?

Ja. Forstår du det? Unnskyld. Ja, ja, ja. Han sitter fast her.

Faen.

- Vent, jeg hjelper deg. - En, to, tre.

Faen.

- Faen! - Nei! Scott.

- Hva gjør du? - Blir forelsket.

- Se her, Tay. - Hva er det?

Ei Tiffany-klokke maken til den du ga meg, men min er i gull.

Det er New York-tid. Fem timer tilbake. New York!

Folk er døde, og du tenker på hvor han kommer fra og har kjøpt klokka?

Hva driver du med? Hva er galt med deg?

- Gps! Gps. - Gps?

- Han ville vel ikke kjøre seg vill. - Nei, den sporer noe.

Se, der er vi, og der er han.

Faen!

- Hva tror du, Tay? - At du er sinnssyk.

Tror du at jeg er gal?

Det må være varmen.

- Det brenner! - Å nei!

Vekk! Tilbake!

- Hva er i veien med deg? Hjelp oss! - Det brenner!

Gi meg teppene!

Vann. Hent mer vann. Kom igjen.

- Nei, vi trenger mer vann. - Kom igjen!

Vann! Hva driver du med? Hjelp oss!

Hjelp oss!

Nei!

Faen.

Faen.

Kan du se det? Ser det ut som det kommer en mann?

Hallo?

Snakker du engelsk? Engelsk?

Er barnet ok?

Er barnet ok?

Han har feber, men det er ikke hans blod.

- Hvem er du? - Hallo. Jeg heter Saleh.

- Hva gjør du her? - Motorsykkelen min er ødelagt.

Jeg er på vei for å ta bussen. Hva har skjedd her?

Vi punkterte, og de stoppet for å hjelpe oss.

Så kjørte de gale amerikanerne inn i oss og drepte de to der borte.

Han der er død. Han satt fast under bussen.

Jeg vet ikke hva han sier, men det er ikke min skyld.

Han prøvde å drepe meg og min kone.

Vi flyktet og traff en skråning. Det var en ulykke.

Selvfølgelig sier han at det var en ulykke.

- Hvor langt er det til din landsby? - Fem timer.

- Vi kan gå dit hvis vi må. - Fem timer på motorsykkel.

- Hvordan har du kommet hit? - På motorsykkel.

- Hvor er den? Kan du hente hjelp? - Den er ødelagt som alt her.

- Er han død? - Bevisstløs.

- Han begynte å kjøre inni oss. - Hvorfor gjorde han det?

- Jeg vet det når han våkner. - Hvis han våkner.

Vil du holde ham?

- Hvem er han i den brennende bilen? - Han var min beste venn. Ayub.

Bilen brøt ut i brann, og han tok det røret og drepte ham.

Han ble brent levende. Jeg ga ham bare nådestøtet.

Vugg ham. Mer sånn.

Såret er overfladisk, men han har hjernerystelse og kanskje blødning.

Takk.

- Er det noen som har dekning? - Nei.

- Noen må se den røyken. - Glem det. Ingen kommer hit.

- Busselskapet må da sende noen ut. - Det fins ikke noe busselskap her.

Og ingen taxier som kjører deg tilbake til din manikure.