Pluribus

Til alle kunder

Ledelsen måtte åpne enhetene deres. Erstatning vil bli gitt. Beklager.

Hola, señor.

Me llamo...

Hola, yo soy Carol Sturka. Estoy de los... USA...

La meg være, faens jævler!

Til helvete, din jævla drittsekk!

Hei, Carol.

Hører du oss?

Hvis du vil svare, trenger du bare å løfte av røret og snakke i det.

- Trykk inn knappen når du vil snakke. - Hei, Carol!

Akkurat som på Adam-12. Husker du at du likte den serien?

- Hva? - Hei, Carol.

Du forlot sykehuset i all hast. Er alt i orden?

- Jepp. - Hei, Carol!

Bare på vei hjem.

Vil du ha det mer komfortabelt i din Range Rover? Vi kan levere den.

Vi fjerner gjerne alkolåsen.

Nei.

Hei, Carol.

Hva gjør dere?

Er dere i huset mitt? Hva faen gjør dere der?

- Fikser hullene. - Det var også mye knust glass.

Hvem ga dere tillatelse til å gå inn?

Det gjorde du. Husker du? Da du satt i ambulansen med oss.

Vi holdt en bandasje på Zosias rygg.

Vi spurte om du ville at vi skulle rydde litt, og du nikket litt fjernt.

Herregud. Greit. Samme det. Er alle ute nå?

Ja. Vi er nesten ferdige, Carol.

Men vi kan ta siste rest senere og dra nå, om du vil. La deg være i fred.

- Kjenner jeg deg? - Hei.

- Du er faen meg borgermesteren. - Takk for stemmen din.

1. VIL BEHAGE - ATOMBOMBE?! 2. KAN IKKE DREPE, IKKE EN FLUE

3. HAR INGEN FAVORITTER - LIKER DRITTSEKKER OGSÅ

4. PRØVER Å ENDRE MEG! 5. MERKELIG ÆRLIGE?

Jeg trenger hjelp. Ikke en politiker.

Du. Småen. Resten kan ta en kaffepause, eller hva dere nå trives med.

- Bli med meg. - Gjerne.

Sett deg. Hva heter du?

Navnet ditt?

Vel...

Dette individet het Lawrence J. Kless.

Vennene, og han hadde mange, kalte ham for Larry.

Bare sett deg.

- Liker du bøkene mine? - Vi elsker bøkene dine.

Hva liker du?

Alt. De er et uttrykk for deg. Og vi elsker deg.

Du må være mer spesifikk. Karakterkurver. Handlingsgang.

Ja, vi elsker karakterkurvene og handlingsgangen.

- Hvilke? - Alle sammen.

Ikke ta det ille opp, men jeg tror du kødder med meg.

Du har visst ikke lest noen av bøkene mine.

Det har vi.

Hvor skal jeg begynne?

Den første romanen...

Vi beundrer beskrivelsen av Lucasias kjole på side to.

"Den fineste, flortynne silken skimret som vevet gull,

som om selve solen overøste Lucasias skuldre med strålende kyss."

- Det fikk mange til å krible. - Ok.

Hvordan vil du sammenligne arbeidet mitt med for eksempel... Shakespeares?

De er like. Like fantastiske.

Elsker du bøkene mine like mye som...

Macbeth? Eller Stor ståhei for ingenting?

Ja. Og Kong Henrik VI, del I, II og III.

Men hva med det populære Romeo og Julie?

Fantastisk. Har du lest det første kvartformatet fra 1597?

Nei, men det må du. Vi kan ta med originalen.

Så, Larry... Sier du at du elsker Wycaro-serien

like mye som de aller mest kjente engelske teaterstykkene noen gang?

Carol. Når vi tenker på et avsnitt fra din fantastiske...

Ikke bruk det ordet.

Fra en av dine bøker.

Vi opplever det gjennom mange øyne. Mange hjerter.

Husker du Moira McAllister?

Gærne Moira fra Kansas City som sender meg dumme, heklede hatter?

- Selvfølgelig. Hun er jo en av dere nå. - Ja.

Før hun oppdaget bøkene dine, var Moira deprimert.

Hun var faktisk i ferd med...

Du ga henne noe å leve for. Du gjorde livet hennes bedre.

Slik ser vi arbeidet ditt, og deg. Gjennom Moiras øyne.

Hva syntes Helen om bøkene mine?

Si det.

- Helen elsket deg. - Det var ikke det jeg spurte om.

Ut med det. Hva syntes Helen om Wycaro-bøkene?

Du sa at vi ikke fikk gå nær Helen.

Vet du hva? Jeg gir dere dispensasjon denne gangen.

Hva syntes Helen om Wycaro-bøkene?

Larry?

Hun mente de var... harmløse.

Harmløse?

"Sukkerspinn" var ordet hun brukte i hodet.

Sukkerspinn.

Ja. Som du vet, så elsket Helen sukkerspinn.

Jeg kan ikke huske at hun noen gang spiste det.

Hun spiste det fire ganger i livet sitt, og hver gang...

Du var ikke der. Men...

Helen mente du kunne tilfredsstille publikummet ditt.

Hun var så takknemlig for det vakre livet dere to delte, som Wycaro ga dere.

Hun var så stolt av deg.

Hva syntes hun om boken jeg ikke har gitt ut?

Bitter metamorfose.

Hva syntes hun?

Carol. Denne typen utspørring...

- Kan vi snakke om noe annet? - Jeg vil vite det.

Jeg blir glad om du sier det.

Helen mente den var fin.

God, altså?

Eller fin som...

"tja"?

- Ja, "tja". - Hva med de siste 200 sidene?

Helen stoppet på side 137, tredje avsnitt.

Den er på 489 sider.

Hun leste de to siste sidene. Den sluttet bra.

- Om hun hatet den... - Hun hatet den ikke.

Hvorfor ba hun meg om å utgi den, om hun hatet den?

Hun snakket med Val, og de mente at den ikke ville skade karrièren din.

Og du ville bli glad.

Ut.

KAN IKKE LYVE.

Hei, Carol.

La meg...

- Takk. - Vil du ha dette?

Liker du politibilen?

- Ja. - Visste du at betjenten som kjørte bilen,

hans sønns tredjeklasselærers manns søster var medlem i Wycaro-fanklubben?

Jøss. Gåsehud.

Hør her. Når det gjelder...

Det ville ikke skjedd om jeg hadde skjønt

at dere er sjenerøse nok til faktisk å gi meg ekte sprengstoff, og jeg angrer.

- Nei da. - Unnskyld for at du ble skadet.

Orker du å svare på noen spørsmål?

Selvfølgelig.

For omtrent en uke siden var statssekretæren...

Jeg mener dere. Dere er én. Jeg forstår det grunnleggende.

Alle sammen, som statssekretæren for...

Dere sa at dere ikke egentlig forstår hvordan dette fungerer.

Denne sammenføringen. Spørsmålet er, forstår dere det nå?

Vi har en bedre innsikt i det nå, ja.

Finnes det en måte å gjøre det om?

Sammenføringen.

Kan det ikke gjøres om?