WWII Bomb Hunters

Døden ligger på lur under bakken:

Udetonerte bomber fra 2. verdenskrig.

Det regnet ild fra himmelen.

Det var det dødeligste bombetoktet.

Over 5 millioner bomber ble sluppet over Nazi-Tyskland.

Én av ti eksploderte ikke.

Det er et kappløp mot tiden,-

- og om timeren tikker på ny, er det en utrivelig lek.

For enkelte blir prisen døden.

Vi går alltid ut fra at selvdetonasjon er en mulighet.

Tabber begår man kun én gang, og man overlever dem sjelden.

De ansatte i desarmeringsteamet.

Hver dag i Tyskland kjemper de mot arven etter 2. verdenskrig.

Hver dag i Tyskland utspiller scener som dette seg.

Hvert år blir 5000 blindgjengere funnet,-

og titusenvis av folk evakueres.

Desarmeringstjenesten fjerner altså i snitt-

- 100 bomber fra 2. verdenskrig hver eneste uke.

Bombeteknikerne i Tyskland risikerer livet 25 ganger daglig-

- for å desarmere disse levningene fra krigen.

Det har gått nesten 80 år siden Hitlers utslettelseskrig.

For å stanse ham tok de allierte en skjellsettende avgjørelse:

De iverksatte bombetokt mot Tyskland.

Frem til 1944 kunne ikke de allierte kjempe direkte-

mot Tyskland på vestfronten.

I 1939 begynte de derfor å bombe tysk territorium.

Krig, både mot soldater ved fronten og industriarbeidernes hjem.

I løpet av 5 år dør 600 000 sivile i bomberaidene.

Britene bombet om natten, amerikanerne om dagen.

Målet var å legge press på tyskerne døgnet rundt.

De allierte slapp 1,4 millioner tonn bomber over Tyskland.

Det blir minst 5 millioner bomber.

Vi anslår at 10-15 prosent av bombene ikke gikk av.

Altså ligger det mengder av udetonerte bomber i Tyskland.

Enrico Schnick leder et lag i Cottbus.

Dagens oppdrag begynner kl. 07.00.

I 5 år nå har 36-åringen jobbet fulltid med desarmering.

Jeg begynte i Bundeswehr.

Jeg møtte på desarmeringslag i Afghanistan.

Det har vært drømmejobben min siden da.

Det er spennende. Alle menn liker jo ting som smeller.

Dagens oppgave er å uskadeliggjøre en fosforbombe på 50 kg.

Den ble funnet under forskning på Neisse, ved grensen til Polen.

Bomben er sterkt skadet, så den lar seg ikke desarmere.

Derfor skal vi detonere den på stedet.

De har ikke rom for feil.

Alle innen en 50 meters radius kan bli drept av trykkbølgen,-

- og splintene kan fly opptil 1000 meter.

Man må beholde roen og ikke la stress påvirke en.

Møter jeg opp stresset, vil jeg begå feil.

Vi har ikke rom for feil.

Begår man en tabbe i vårt yrke, begår man den kun én gang.

Og det blir den siste tabben man begår.

Ekspertene desarmerer bomber som har ligget der i over 70 år.

De er farlige og uforutsigbare.

Bomber med forsinket detonasjon er ekstra skumle.

Når de slippes, knuser et vingehjul en acetonbeholder.

Syren korroderer plastringen som holder tennstemplet.

Til slutt klarer ikke lenger ringen å holde stemplet.

Etter en forsinkelse på opptil seks dager går bomben av.

Man kan ikke undersøke om eksplosivene er defekte,-

eller om tennstemplet har kilt seg.

Man kan ikke vite om detonatoren-

- har en intakt acetonbeholder, eller om den er ødelagt.

Dermed aner man ikke om bomben kan begynne å tikke igjen.

Og tragiske ulykker skjer, gang på gang.

Siden 2000 har 11 bombeteknikere måttet bøte med livet.

I 2010, i Göttingen, døde tre desarmerere-

- under et forsøk på å deaktivere en slik detonator.

Det er et kappløp mot tiden.

Har timeren først begynt å tikke igjen,-

er ingenting sikkert lenger.

Da blir det en svært så utrivelig lek.

Uskyldige sivile kan også være i fare.

Spontandetonasjoner skjer hvert år.

I 2014 døde en byggearbeider i Euskirchen-

- da gravemaskinen hans traff en bombe.

13 personer ble skadet, enkelte alvorlig.

Menn som Enrico Schnick risikerer livet for å hindre dette.

I dag er de kalt ut til Bahren.

Første prioritet er lokalbefolkningens sikkerhet.

Alt innen 1000 meters radius er sikret i forkant av arbeidet.

Veiene er stengt og bevoktet, og Bahren er alt evakuert-

- mens feltspesialisten utfører nok en kontroll.

For 73 år siden fant slaget om Rikets hovedstad sted her.

Berlin var nazistenes siste høyborg.

Tre uker før krigsslutt innleder Den røde armé sitt angrep-

- med et 2,5 timer langt bombardement av Oder og Neisse.

16. april 1945 blir til sjuende og sist-

- begynnelsen på slutten for Det tredje rike.

Tyskerne visste jo hva de hadde i vente.

Sovjeterne var tallmessig overlegne og hadde mer fly og artilleri.

Det ble en ujevn kamp.

Tidlig om morgenen krysser sovjeterne Neisse.

Kl. 09.00 har de erobret byen Bahren.

10 000 russiske soldater mot noen få tusen tyskere,-

- mange av dem gamle menn og barn fra Volkssturm.

De skulle sperre veien til Berlin, der Hitler skjuler seg i en bunker.

Over 2000 tyskere dør i dette fåfengte forsøket.

Sovjeterne får støtte fra små én- og tomotors fly.

Sovjets flyvåpen var en taktisk styrke, lik Luftwaffe.

De hamret løs for å støtte bakkestyrkene.

Tusenvis av sovjetiske fly. De slapp en mengde bomber.

De slapp også brannbomber, særlig i distriktene,-

- som satte fyr på forsyninger og ammunisjonslagre.

I Bahren er det nettopp en slik brannbombe man nå finner.

Bomben skal snart detoneres.

Ingen får være nærmere enn 400 meter.

Vent. Er det noen på den polske siden?

Står det en bil der borte?

Noen har kjørt frem til elvebredden.

Arven etter 2. verdenskrig ligger på lur utenfor kysten òg.

Her er marinen ansvarlig for sikkerheten.

Kl. 07.00 begynner minesveiperen Sulzbach-Rosenberg-

et nytt oppdrag i Kiel.

- Navigasjon. - Oppfattet. Kurs 310.

I Østersjøen leter dette skipet etter miner og bomber.

I åtte år har Pierre Limburg-

- søkt etter og destruert dusinvis av bomber og miner.

Gamle bomber og miner utgjør en alvorlig fare her.

Fiskere får dem ofte i garnene,-

- og andre sjøfolk kommer i kontakt med dem.

Derfor blir vi tilkalt, gang på gang.

Problemet er ikke bare udetonerte, sunkne bomber.

Her ligger det også 1,3 tonn med farlig, gammelt krigsmateriell.

Etter krigen dumpet de allierte tyske våpen-

- samt egne bomber og ammunisjon i havet.

Man ville bli kvitt lagrene med våpen og ammunisjon.

Amerikanerne og britene fulgte reglene og brukte egne soner.

Russerne var mer lemfeldige og kastet dem her og der.

Så Østersjøen er nok temmelig full av eksplosiver.

For å spare drivstoff dumpet mange skip eksplosiver på havet.

Prosessen var helt uregulert.

Tidevann og strømmer kan flytte på bombene,-

- og cruise- og konteinerskipene i Østersjøen kan detonere dem.

Familien uroer seg jo for at vi begir oss inn i farlige farvann,-

- men jeg har prøvd å overbevise dem om at vi gjør alt vi kan-

for å være så trygge som mulig.

De skanner havbunnen med sonar for å finne de farlige områdene.

Da er vi i søkeområdet. Ber om å få sende ut sonaren.

- Ja, send ut og aktiver sonaren. - Send ut sonar. Sonar aktiv.

Befalhavende, vi har et nytt sonarfunn:

Kurs 286, avstand 270 meter.

- Kaptein, vi er i jaktområdet. - Punktet er målt.

Lengde 1,5 meter, bredde 0,3 meter, vanndybden er 25,3 meter.

Lengde 1,5 meter, bredde 0,3 meter, vanndybden er 25,3 meter.

Vi har fått en mulig posisjon til noen dypvannsbomber.

20 meter under overflaten lurer en 70 år gammel fare.

- Er det noen på den polske siden? - Står det en bil der?

Noen har kjørt til elvebredden.

- Kan det være noen fra Bahren? - Men er ikke det den polske siden?

Er det noen der, må jeg avbryte umiddelbart.

Vi prøver å kontakte polakkene, men blir bare satt over.

Kommer vi ikke gjennom, blir vi nødt til å fortsette.

De håper det er falsk alarm.

Politi og brannvesen dobbeltsjekker veier og hus.

Desarmeringslaget drar dit bomben ligger.

BOMBENS BELIGGENHET

Enrico Schnciks ferdigheter skal nå bli satt på prøve.

Blindgjengeren ligger der den landet for 70 år siden.

Detonatoren er fortsatt i bomben; den er for farlig å transportere.

En brannbombe på 50 kg.

Stridshodet er lite, for formålet er å ta livet av fienden med ild-

- ved hjelp av tyktflytende petroleum.

En slik brannbombe lar seg ikke slukke med vanlige metoder.

Vann og sand gjør ingen nytte. Man må bare kontrollere brannen.

Målet er å detonere bomben uten at brannen sprer seg ukontrollert.

Det er det som er faren ved denne eksplosjonen.

Selv politiet må forlate stedet nå.

Så begynner bombelaget arbeidet.

Gang på gang blir folk påminnet om de farlige blindgjengerne.

I september 2017 er den største evakueringen siden krigen i gang.

Over 70 000 personer må forlate hjemmene sine-

- da en enorm bombe blir funnet i forbindelse med byggearbeid.

HC 4000, også kalt "blockbuster", inneholder 1,4 tonn eksplosiver.

Dieter Schwetzler har jobbet med desarmering siden 2010.

Siden da har han desarmert 30-40 blindgjengere hvert år,-

men aldri en bombe som dette.

Bygninger noen hundre meter unna vil bli ødelagt,-

- og splinter og annet materiale vil fly av gårde.

Derfor er et område med en radius på 1500 meter ryddet.

Det bør være nok til at ingen sivile kommer til skade.

Frankfurt var en av Tysklands mest bombede byer.

De allierte angrep byen 75 ganger.

Frankfurt var et mål fordi det var et knutepunkt.

Amerikanerne bombet transport og ville ødelegge oljeindustrien.

Sentrum av Frankfurt ble nesten utslettet av 30 000 tonn bomber.

Særlig ødeleggende var luftminene, såkalte "blockbusters".

Luftminene skulle ødelegge ethvert bygg.

De skulle smadre hus, vinduer og jevne bygninger med jorden.

Det er en slik blockbuster som nå utløser-

- den største evakueringen siden krigen i Tyskland.

Arbeidet med å rydde gatene er godt i gang.

Over 100 pasienter fra 2 sykehus må omplasseres.

Grunnet desarmeringen av en luftmine i Bismarckerstraße-

- er det adgangsforbud fra kl. 06.00 av i dette området.

Klokken er 12.00. Faresonen skal ha vært evakuert i fire timer.

1000 politibetjenter sjekker at ingen har blitt værende.

Politiet må gripe inn.

Åpne døren.