The Walking Dead

Tidligere på AMCs The Walking Dead...

Jeg var med Beth.

Det er en vandrer. Jeg har forbedret meg.

Snart vil jeg ikke behøve dere.

Jeg var med henne en stund.

Beth, løp!

Jeg vil ikke forlate deg.

Gå ut, opp mot veien! Jeg møter deg der!

Men hun lever?

Sort bil, med hvitt kors malt på.

Jeg forsøkte å følge etter, jeg forsøkte.

Er hun død?

Hun er bare borte.

Hei! Hallo!

Hei!

Alt er bra. Okay?

Legg den ned. Legg den ned, nå.

jeg er Dr. Steven Edwards.

Dette er politibetjent Dawn Lerner. Hvordan føler du deg?

Hvor er jeg?

Gradys Minne Sykehus i Atlanta.

Hvordan kom jeg hit?

Mine kollegaer fant deg i veikanten, omgitt av udøde.

Du forstuet håndleddet...

...og du pådro deg en mindre hodeskadene.

Husker du hva du heter?

Beth.

-Mannen jeg var med, er han også her? -Du var alene.

Om vi ikke hadde reddet deg, ville du blitt en av dem.

Du skylder oss.

Noen av dem var ute for omtrent en uke siden.

De fant to esker med bakemix...

...og en Merle Haggard kassett ved en lastebilstasjon...

...og denne mannen under ei bro.

Hjertestans og ekstrem dehydrering.

Jeg gjorde mitt beste.

Vent, så det er alt?

Om ikke pasienten viser bedring...

Vel, Dawn bestemmer.

Stopp.

Kom igjen, kroppen blir kald.

Hvor mange mennesker bor her?

Akkurat nok til å overleve.

Noen av oss begynte her, andre kom som pasienter.

Alle har en jobb.

Kan vi ikke begrave ham?

Nei, vi går utenfor kun når det er behov.

Det er kanskje ikke det mest verdige systemet...

...men vi jobber med det vi har.

Vi har klart å sikre og vokte trappeoppgangene...

...men vinduene er knust i første etasje.

De udøde finner veien inn når de hører lyder.

Og om likene er varme...

...vil de rydde opp litt av rotet.

Bruk alt du har til rådighet.

Det er også den raskeste veien ned.

Du ser bedre og bedre ut.

Vi hørte om noen våpen...

...jeg og partneren min var langt ute.

Det var da vi så deg...

...ligge i veikanten.

Du husker meg ikke, hva?

Jeg kjempet mot en vandrer.

Og så ble alt svart.

En av de så på låret ditt, men vi kom dit først.

Men jeg kom dit først.

Tok meg av den udøde.

Jeg er Gorman.

Når noen gjør deg en tjeneste...

...er det høflig å vise takknemlighet.

Om du ikke vil at jeg skal notere alt du tar.

Alt har sin pris, ikke sant?

Huh.

Vi finner Joan.

inntil da, har du vaskejobb, og jeg vil at uniformen min...

...skal vaskes separat og presses.

Jeg vet.

Altviter.

Jeg brukte å ha følelsen av å drukne i saker.

Nå er havene tørre...

...og jeg kveles i kjedsomhet.

Du er heldig.

Om du føler deg trygg nok til å kjede deg...

...er du heldig.

Det er Junior Kimbrough. Liker du det?

Jeg kan ikke huske sist jeg hørte på en plate.

Det er en av frynsegodene jeg får ved å være legen her.

Det, og hva nå enn dette er?

Marsvin.

Hvor er maten din?

Desto mer jeg tar, desto mer skylder jeg, ikke sant?

Hei.

Har du smakt masvin?

Det trodde jeg ikke.

Du ville ikke kalt det en frynsegode.

Sitt ned.

Dawn behøver ikke å vite noe. Kom igjen.

Vel?

Hmm.

Det er godt nok for Peru.

Det er en Caravaggio.

Jeg fant det på gaten utenfor skolen.

Som søppel.

Det er vakkert.

Det har intet sted lenger.

Kunst handler ikke om overlevelse.

Det handler om prakt.

Å være mer enn dyr.

Heve seg over.

Kan vi ikke det lenger?

Jeg vet ikke.

Jeg synger.

Jeg synger fortsatt.

-Vi har en ny en. -Fant lommeboken hans.

Han heter Gavin Trevitt.

Falt fra første etasje når han prøvde å hjelpe noen.

Han har mistet mye blod, og organene feiler.

Jeg tror ikke han vil overleve.

-Vi har gitt han gass alt-- -Jeg har dette.

Du sa du ville redde folk, så redd ham.

Jeg kjenner ikke engang til skadene hans.

Hør, han er en taper. Du ba meg om og ikke sløse ressurser.

Vel, i dag vil jeg at du forsøker.

Okay, plugg EKGen og ultralyden inn i den batteripakken.

Gå. Bra. Bra, bra, bra.

Fest den til pasienten.

Spenning i pneumothorax. Punktert lunge.

Beth, jeg trenger en stor hul nål fra det skapet.

Vil han overleve?

Han falt fra en bygning, Dawn.

Vil han overleve?

Ser du disse blåmerkene?

Han blør innvendig...

...men jeg behøver en CAT skanner for å vite hvor alvorlig.

Og selv om jeg kunne fastslå det...

...har jeg ikke verktøy til å redde ham.

Jeg fortalte deg, dette var sløsing av ressurser.

Steve, tenk på hva som er på spill her.

-Er hun alltid slik? -Kun på de dårlige dagene.

Uheldigvis for oss, vil det si alle dager.

Noah la igjen ei ny skjorte til deg.

Hva er galt med denne?

Hun elsker at alt er pent.

Hun må elske kontoret ditt.

Vi har alle en måte å straffe henne på.

Jeg venter på deg utenfor.

Dawn trenger deg, nå.

Det er heldig for henne at vi fant henne.

Uansett hva du tenkte, så var det ikke verd det.

Okay, du har to valg.

Enten kutter vi av armen din, eller du gjør det selv.

Faen ta deg og den lille hurpa!

-Bråkjekke hore. -Gorman, kom deg ut!

Det er bedøvelse. Du trenger det.

-Dra til Helvette. -Hun tok sitt valg, gjør det.

Gjør det.

Nei, nei, nei! Jeg ba dere om å la meg være!

Vi lar deg ikke dø.

Vi lar deg ikke omvende.

Hvor tror du at du skal?

-Jeg kan ikke hjelpe. -Vil du at hun skal dø?

Beth, du må holde henne nede.

Gjør det nå, nå.

- Det går bra, det går bra. - Kom igjen.

Hold hendene dine unna meg!

Jeg vil ikke tilbake til ham!

Du behøver ikke.

- Du kan ikke kontrollere dem. - I will.

Beth, er du klar?

Går det bra?

Jeg er Noah.

Beth.

Takk for det.

Jeg tenke du ville behøve det...

...etter i morgest.

Jeg burde nok brakt med meg hele glasset.

Her, dette bør passe.

Vet du hva som skjedde med Joan?

Om hun ble, og jobbet en stund...

...kunne hun ikke bare ha dratt?

Jeg har ikke sett det fungere slik enda.

Hvor lenge har du vært her?

Rundt ett år.

Jeg og far var i ganske ille stand når de fant oss.

De kunne redde kun én.

Veldig lenge, trodde jeg faktisk på dem.

Nå forstår jeg.

Far var større og sterkere.

Han ville ha kjempet tilbake. Han ville vært en trussel.

Forlot de han med vilje?

Og Dawn så en annen vei.

Hun bestemmer her, men bare så vidt.

Og det blir verre.

Defor stikke jeg når anledningen byr seg.

Jeg kom hit for å se etter onkel.

Jeg må tilbake til mor.

Hvor er hjemme?

Richmond.

Virginia.

Vi hadde vegger.