The first 200 lines.
...en oppsiktsvekkende rapport fra folkehelsemyndighetene.
Dødsfall som følge av overdoser hos tenåringer er tredoblet de siste to årene.
Antallet fortsetter å øke.
Dette ses dessverre som en aktiv trussel.
Situasjonen forverres over hele landet.
Det er nå den ledende dødsårsaken
for personer mellom 18 og 25, og forbigår til og med selvmord.
-Barry. Barry. -Et øyeblikk.
Fårfestivalen. Ligger den på bordet mitt?
-Fårfestivalen? -Jeg trenger den i dag.
Ja, jeg har den. Beklager.
Jeg fikk masse treff på videoene mine, og prøver å lage flere.
-Men jeg har den. -Flott. Det er flott, Barry.
Thomas. Uansett hvor klikkbart forslaget ditt er, så er det ikke nyheter.
Og det er vår hovedoppgave.
Ja, vi svikter på fysisk format, men valget må veilede oss.
Kommer ikke avisen i gang innen seks måneder, vet vi at løpet er kjørt.
Men vi må følge reglene. Det er en ny tidsalder, det bestrider jeg ikke.
Jeg har holdt på lenge nok til å skjønne når vinden snur. Men vi må gjøre vår jobb.
Vi går videre, så dere kan utføre det viktige arbeidet jeg vet dere har.
Gil, du sa det gikk hett for seg i natt?
-Unnskyld at jeg avbryter. -Toby?
Jeg må snakke med Marissa. Det er noe...
-Hva er det? -Noe er galt.
Ok. Tilbake til arbeidet. Hva har du, Gil?
Et drap i Arbor Hill...
Du kan ikke ta på deg skylden for dette.
Vi er samlet her i dag for å sørge over et plutselig tap.
Vi ber om at familien finner fred i løftet om Guds allmektige rike.
Ord kan ikke beskrive sinnet og fortvilelsen etter en så stor tragedie.
Vi ber om at de som er samlet her, viser den sørgende familien
at de ikke er alene i sin sorg.
At sønnen vi har mistet, omgis av kjærlighet.
Under så tragiske omstendigheter
fristes vi iblant av vreden til å avfeie Guds plan. Å miste vår egen plass...
-Det er ikke verdt det. -Men vi må huske...
-Du visste at hun ville komme. -...at døden er ett steg nærmere Gud.
Mrs. Bennings, jeg er gravid.
Mamma, hva faen er det du gjør?
Beklager at jeg slo deg. Jeg ville ikke gjort det om jeg visste...
Ja, jeg vet det.
-Men bare på grunn av din tilstand... -Du trenger ikke å like meg.
Bare denne snodige, skrukkete, lille personen.
-Er du sikker på at det er hans? -Med mindre noen snek det inn i fitta mi.
-Jeg gjorde ham ikke til en junkie. -Nei. Men du gjorde ham til en tyv.
-Han hadde aldri stjålet fra meg før. -Handler dette virkelig om blenderen?
Det var løgnene, at han stjal penger og smykker og så blenderen.
-Han ga den til meg i 40-årsgave. -Du brukte den aldri.
Hvordan levde han?
Vi skaffet et sted å bli rene på.
Han friket ut og ble kjempesyk. Han var redd.
-Drev han fortsatt med langing? -Nei, han hadde sluttet.
Da den skitne dritten kom, ville han komme seg bort.
Han ville kjøpe et sted nær Chatham. Han ønsket å stifte familie.
-Kjøpe et sted? Hvordan hadde han råd? -Han og Ducky hadde planene klare.
-Hang han fortsatt med Ducky? -Ja, han er som en bror for oss begge.
Jeg er ikke her for å krangle, tigge eller noe sånt.
Jeg elsket Michael og savner ham, og det vet jeg at du også gjør.
Selv om du bare klarer å være sint, så vet jeg at du egentlig bare er trist.
Ja, jeg savner ham også.
Bra kast, Mike!
Du klarer det, Mike! En ball av gangen!
Bra kast, vennen!
Hvem tror du gjorde det?
Tja. Vi har et spor, men...
Jeg tror ikke du skal tenke på det akkurat nå.
Ok, da.
-Husker du Ducky? Edward Duchowski. -Ja, så klart.
Vi er ganske sikre på at det var Edward som tok med fentanyl til South End.
Det er brutale greier. Junkiene som driver med det, varer ikke lenge.
Og Michael drev med det?
Vi tror at han og Ducky jobbet sammen og solgte den jævla "morsmelken".
Heroin utblandet med fentanyl.
De kan ha begynt å krangle, eller så har en handel gått skeis.
Hva får deg til å tro det?
Mike ble drept et kvartal unna Duckys lager.
Og han passer til naboens beskrivelse.
Når så du Mike sist?
Jeg vet ikke.
For tre, fire måneder siden, kanskje.
Da slår du meg.
Herregud, har du fortsatt ikke slengt ut den greia?
-Det hjelper. -Jeg trodde det gjorde det vanskeligere.
Ikke om man ikke har lighter.
Gi meg et drag, for faen.
Wow.
Det hjelper faktisk.
Jeg skal ta Ducky, jeg lover.
PAIGE RINGER
Det er alvor, for faen! Du må ringe meg opp igjen.
Kom inn.
Marissa, hva gjør du her?
Jeg ville bare sjekke at du ikke drukner i arbeid uten meg.
-Nei, alt går bra. -Så bra.
Vi trodde ikke du skulle komme tilbake før om en måned.
-Hvordan går det? -Jeg vil begynne å jobbe igjen.
-Du tok fri i tre måneder etter Frank. -Det var annerledes.
Jeg trenger å komme tilbake.
Og hvordan ser det ut, tenker du?
-Samme som før. -Du hater å redigere.
Gå ut og se hvordan Barry har holdt styringen siden du forsvant.
Barry? Har du gjort reklameavdelingen til et jævla sirkus?
Tenk litt etter. Du hater Barry og alle de andre der ute.
Hvorfor det? Fordi de ikke er skribenter.
For dem handler alt om tall, format, ord per klikk og sånne ting.
Du vet jo knapt hva internett gjør.
Du er min beste skribent, men av en eller annen grunn nekter du å skrive.
Ta den tiden du trenger, men skriv.
-Ok. Dette blir pent. -Tullprat. Den ligger imot ballen min.
Se og lær, taper.
Flaks.
En til.
Ok, din tur.
-Ville ikke Gina bli med? -Hun ville ikke trenge seg på.
Hun sa at vi skulle få litt tid til å sørge sammen.
Er det det vi gjør?
-Klarer du deg, mamma? -En ball av gangen.
-Opp trappa og til venstre. -La oss være raske.
En skinnveske.
Den må være her et sted.
Sjekk det innerste rommet.
Faen.
Der.
-Hva er det du gjør? -Jeg har alltid villet gjøre det.
-Det føles merkelig, hva? -Hva da?
Paige sa at hun, Michael og Ducky skulle flytte til en gård. Et hus.
Noe i Chatham?
Skulle Mike bli bonde?
Jeg vet det, det henger ikke på greip.
Du må være forsiktig med den jenta.
-Hva faen gjør du her? -Unnskyld, jeg prøvde å holde meg våken.
Noen brøt seg inn hos meg. Jeg hadde ikke noe annet sted å dra.
-Er du skadet? Så du hvem det var? -Nei, men jeg fant dette.
Jeg tror det var det de lette etter. Jeg fant det rett før de kom inn.
-Hva er det? -Utblandet heroin for cirka 50 000 dollar.
-Jeg foretrekker den andre måten. -Jeg også.
Det er utfordrende å lage barn, men om det funker, så.
-Hvordan var hun i kveld? -Full.
Gråt hun?
Hun sa at hun allerede hadde grått over ham.
Drikkingen hjelper ikke.
-Husker du hvor ille det var etter Frank? -Ja, det husker jeg godt.
Hei, mamma. Hva skjer?
Ja, jeg kjenner igjen logoen.
-Det er den dritten jeg snakket om. -Du anmelder henne vel ikke?
Nei.
-Du gjorde det rette. Er dette alt? -Alt?
-Så du personen som brøt seg inn? -Nei, jeg kom meg ut ganske kjapt.
-Hva betyr det? -Nå er det faen meg alvor.
Noen ringte ham den natten. Han var helt panisk da han dro, og pang!
Vet du hvem som ringte ham, Paige? Det var Ducky.
Ok? Vi har sjekket telefonen hans.
Takk, Paige. Jeg tar det med på stasjonen, ok?
Du skal få et pledd.
Takk.
-Våknet du da jeg kastet opp? -Nei. Føler du deg bedre?
Ikke det spor.
Ble du sugen på noe merkelig da du var gravid?
-Necco-skiver. -Hva pokker er det?
Det er små, runde godteribiter.
Det smaker kritt. Jeg må ha spist min kroppsvekt i sånne.
-Jeg vil ha modelleringsleire. -Modelleringsleire?
-Det kan ikke være bra for barnet. -Barn spiser det støtt og stadig.
Du burde spørre legen din om det.
-Ja. -Du har vel en lege?
Vi gikk til en da vi fikk vite det, men det var trangt om penger, så...
-Vi holdt på å spare for å dra igjen. -Kom, du må undersøkes av en lege.
-Nå? -Helst før, men bedre sent enn aldri.
Jeg må stikke innom jobben, men det går fort.
Jeg kjører deg hjem når du er ferdig.
Det kommer an på hva du mener med "hjem".
-Vi ses snart. -Vi ses.
Ta telefonen, mamma.
Jeg ville bare si at jeg har tenkt en del.
Jeg har en plan.
Det du sa til meg, stemte.
Jeg vet at du gjorde rett i å kaste meg ut av huset.
Men litt jævla penger akkurat nå hadde rukket langt for å...
Jeg vet at du er hjemme! Jeg ser at du går rundt der inne.
Slipp meg inn, det er mine saker. Har du byttet lås? Hva faen? Mamma!
Mamma, jeg forventer ikke at du svarer. Jeg ville bare si gratulerer med dagen.
Det vil Paige også. Du skal vite at vi har det mye bedre nå.
Det er noe jeg vil si deg, ansikt til ansikt.
Jeg er veldig glad i deg. Ha det.
PAIGE RINGER
Tuller du med meg?
-Paige? Det er Gina. -Hei.
Hva gjør du her? Det samme som meg, antar jeg.
-Marissa skulle hente meg. -Å. Kan jeg holde deg med selskap?
Ja visst.
Fint smykke.
Jeg stjal det på Target.
-Det kler deg, antar jeg. -Takk.
-Jeg mente bare... -Jeg vet hva du mente.
Unnskyld.
Kan jeg spørre deg noe? Hvordan er det å være gift med en snut?
Ikke så ulikt alt annet.
En del av deg aksepterer at han kanskje en dag ikke kommer hjem igjen.
Det er nesten det samme som å være sammen med en junkie.
-Hun kommer faen meg ikke. -Jeg kan kjøre deg.
No comments yet. Be the first to leave one.