The King of Queens

Kristina er hyllet, forhatt og fremdeles aktuell.

-Hun skal bli noe stort en gang. -Og så sier hun at hun vil gå av.

"Ta av meg kronen!"

Men det liker ikke riksrådet. Man er ute hvis man først har abdisert.

Hun får ikke ha noe med politikken i Sverige å gjøre mer.

Det sendte en ren sjokkbølge gjennom Europa.

Kristina blir født med makt.

For hun er datteren til krigerkongen Gustav den andre Adolf.

Kristina kan virkelig bruke posisjonen sin.

Hun går sin egen vei, som eneveldig hersker.

Men framfor alt da hun sjokkerer alle ved å forlate tronen frivillig.

Dette er historien om Kristina.

Hun som ble født til konge, men som ville noe helt annet med livet.

Dronning Maria Eleonora er livredd.

Hun skal føde barn for kongen sin,-

-Nord-Europas mektigste mann, Gustav den andre Adolf.

Alle parets tidligere forsøk på å få barn har endt i katastrofe.

Maria Eleonora spontanaborterer først.

Hun føder en datter, som dør før hun har fylt ett år.

Og etter det kommer det en dødfødt gutt.

Så forventningene er store da Kristina ligger i magen.

Og kongeparet er overbevist om at det endelig skal komme en sønn.

Kristina har selv fortalt om hvordan det gikk for seg da hun ble født-

i den ufullførte selvbiografien sin.

Ifølge den historien skal de ha tatt feil og trodd at barnet var en gutt.

Det var delvis pga. forventningene om at det skulle bli en gutt.

Men så skal hun også ha vært dekt av fosterhinnen,-

-noe som gjorde at de rett og slett ikke så hvilket kjønn barnet hadde.

Maria Eleonora er urolig. Hvordan vil ektemannen hennes reagere?

Ingen vet hvordan de skal si til ham at det bare er født ei jente.

Det blir søsteren Katarina som får den svært utakknemlige oppgaven.

Det sies at han ikke skal ha blitt overrasket eller skuffet.

Han tok henne i armene sine og sa: "Jeg er fornøyd."

"La oss be til Gud om at denne jenta blir like god som en gutt for meg."

Så bestemte han at det skulle holdes alle de festlighetene-

-som er vanlige når en mannlig tronfølger er født.

Og Kristina blir heller aldri trukket i tvil som tronarving.

Kongen er like glad i datteren som om hun hadde vært en sønn.

Han er sikker på at Kristina vil bli til noe stort.

Men han vet ikke at han aldri vil få se henne vokse opp.

Allerede som liten blir Kristina sterkt påvirket av faren sin,-

-som er det fremste forbildet hennes.

Hun er ofte hos ham og beveger seg selvsagt blant rikets mektigste menn.

Kristina var preget av forholdet til faren Gustav den andre Adolf.

Han var så avgjort ikke hvem som helst.

Han var den store krigerkongen-

-og er en av de mest beryktede kongene i svensk historie.

Han overtok kronen etter faren Karl den niende.

Gustav den andre Adolf ble dermed Vasa-ættens sjette konge.

Sammen med dronningen har han nå fått datter og tronarving Kristina.

Kristina har farfar Karl den niende å takke for at hun kan arve tronen.

Det var hans avgjørelse å innføre kvinnelig arverett.

Kristina hadde jo en spesiell rolle å fylle-

-som Gustav den andre Adolfs eneste arving.

Forventningene var store til henne.

Gustav Adolf begynte straks å sørge for-

-at hun faktisk kunne overta som hersker etter ham.

Han var jo feltherre og ledet selv soldatene sine i felten.

Og han forsto at ens dager var talte når man hadde en sånn oppgave.

Før eller senere.

Så da Kristinas far drar ut i krigen,-

-vet både han og hun at de kanskje aldri får se hverandre igjen.

I snart to år har Kristinas far vært ute og kriget.

Hans nærmeste rådgiver, Axel Oxenstierna,-

-tar hånd om Kristina og lærer henne å lese og skrive.

Hun lengter etter faren og skriver ofte brev til ham.

Men akkurat dette brevet skal aldri nå ham.

Den sjette november 1632...

...dør Gustav den andre Adolf i slaget ved Lützen.

Kristina er fem år gammel. Og det er ingen andre barn i familien.

Man vet jo fra før av at hun skal bli tronfølgeren.

Og hun er jo bare fem år, så det går ikke. Hva gjør man da?

En sterk politiker, Axel Oxenstierna, har hatt hennes fars tillit.

Han bestemmer at det skal dannes en liten regjering på fem personer-

-som skal styre i Sverige mens Kristina vokser opp.

Kristina blir nødt til å bli voksen raskere enn mange andre barn.

Moren hennes bryter totalt sammen etter ektemannens død.

Nei!

Det blir avgjort at hun ikke kan ta hånd om datteren lenger.

Det blir tante Katarina-

-som må ta hånd om Kristina i store deler av oppveksten hennes.

Og Kristina har da fire søskenbarn. Tre jenter og én gutt.

Gutten Karl skal senere bli Karl den tiende.

Og det ser ut til at Karl har veldig varme følelser for Kristina.

Katarina og ektemannen håper at disse to skal finne hverandre,-

-og at det etter hvert skal bli et ekteskap mellom dem.

Kristina kommer til å skuffe fetteren sin.

Det blir aldri noe bryllup.

Kristina vil faktisk aldri noen gang underkaste seg en mann.

Kristina har tenkt å styre landet akkurat som hun vil.

Hun ble født med makt, og hun vil bruke den.

Kristina er født til å bli Sveriges tronarving.

Moren bryter sammen da faren, Gustav den andre Adolf, dør.

Hun får ikke lenger ta hånd om datteren sin.

Så Kristina vokser opp uten foreldrene sine.

Og oppdragelsen hennes går ut på en eneste ting:

Å utdanne henne til å bli Sveriges blivende regent.

På denne tiden får ikke jenter noen som helst undervisning.

De har ikke engang rett til å gå på skolen.

Men for Kristina er det en forskjell fordi hun skal overta tronen.

Hun blir ikke opplært til å bli dronning, men konge.

Gustav den andre Adolf er jo hele tiden til stede-

i Kristinas oppvekst.

Allerede før han dro ut i 30-årskrigen,-

-har han bestemt at hun skal bli oppdratt som en mann.

Hun fikk altså studere historie. Hun tok språk, teologi og filosofi.

Og hun lærte å ri, jakte og fekte.

Men Kristina godtar ikke alt faren har stått for.

Hun begynner å stille spørsmål.

Det liker ikke prestene som underviser henne.

Framfor alt ikke når hun stiller spørsmål ved religionen.

Det var så selvsagt for alle mennesker å være religiøse.

Religionen ga forklaringen på hvorfor alt var som det var.

Å si noe om religionen var å kritisere hele samfunnsbyggverket.

Sakte, men sikkert begynner Kristina å få tanker om forandringer.

En lengsel etter noe annet.

Hun trenger ikke gjøre alt faren hennes har planlagt for henne.

For veldig, veldig snart kan hun gjøre akkurat som hun vil.

På myndighetsdagen er Kristina klar til å overta landet sitt.

Rådet i formynderregjeringen, med Axel Oxenstierna i spissen,-

har forberedt styreformen.

Styreformen skulle gi adelsmennene veldig stor makt, som man kan vente.

Kristina skal bare underskrive.

Men hun vil ikke dele makten sin med noen.

Faren hennes gjorde landet til en stormakt.

Han var høyt respektert, og hun venter å bli behandlet på samme vis.

Ingen andre enn hun får bestemme hvordan landet skal styres.

Hun underskriver ikke på den.

Det gjør at det ikke er noe som binder hendene hennes.

Så lederstilen hennes er virkelig den til en eneveldig monark.

Sverige er med i 30-årskrigen da Kristina overtar.

Og landet anses som en stormakt, militært sett.

Men Kristina vil også gi Sverige høy status innenfor kultur og filosofi.

Hun vil herske over et opplyst land.

Kristina er jo veldig aktiv. Hun samler på kunst og bøker.

En god del krigsbytte kommer til Sverige takket være krigen.

Og hun inviterer også tidens skarpeste hjerner til Stockholm.

Den franske filosofen Descartes besøker Kristina

Hun har da fått et rykte for å være en intellektuell og kulturell monark.

Møtet med Descartes skal forandre Kristina for alltid.

René Descartes har blitt berømt på grunn av en strid mot kirken,-

-der han virkelig presser den på den frie viljen.

Så han prøver å komme ned til: "Hva består egentlig alt av?"

Og dette blir kirken veldig fortvilet over.

Det står jo i Bibelen hvordan det er skapt, i skapelsesberetningen.

Man må ikke stille spørsmål ved det.

Så kommer han og sier istedenfor at vi må være kritiske.

Vi må stille spørsmål. Det lå en veldig konflikt i dette.

Kristinas diskusjoner med Descartes er tette og intense.

Tankene hans oppsluker henne.

Framfor alt tanken på menneskets frie vilje.

Blant dem Kristina omgir seg med, er yndlingshoffdamen Ebba Sparre.

De deler seng.

Utad er det for å holde varmen på det kjølige slottet.

Men det er også en duft av lidenskap der.

Det er noen brev som vi ville kalt kjærlighetsbrev.

Hun skriver: "Min elskede Ebba Sparre."

Hun skriver at hun lengter etter henne.

Det er helt klart at de hadde et nært forhold. Det vet vi.

Men vi vet ikke om det var erotisk eller ikke. Altså seksuelt.

Så er det en annen side vi ikke må glemme ved dette.

Kristina lengtet nok etter kjærlighet. Trengte nærhet og ømhet.

Men hun hadde bestemt seg for at hun ikke kunne gifte seg.

Når det gjelder Kristinas motvilje mot å gifte seg, så var det jo sånn-

-at hvis hun hadde giftet seg, ville hun, selv om hun var monark,-

-blitt underlagt ektemannen i ekteskapet.

Det er mulig at Ebba Sparre fylte dette tomrommet hos Kristina.

At det var muligheten hennes til å få kjærlighet.

Hvor mye Kristina enn har imot det,-

-så er Sverige fremdeles en del av 30-årskrigen.

Den samme krigen som en gang tok farens liv.

Så nå er Kristinas fremste mål å skape fred.

Kristina prøver å lokke Frankrike til å inngå en allianse med Sverige.

Og det hun gjør, er å vende seg mot en ny, yngre gruppe i adelen.

Hun er særlig interessert i noen familier med bånd til Frankrike.

Én familie hun virkelig løfter opp, er Magnus Gabriel De la Gardie.

Familien hans kommer opprinnelig fra Sør-Frankrike.

Kristina gir Magnus Gabriel tittelen riksmarskalk-

-og sender ham til Paris. Hun betaler for en dyr prosesjon-

-og lar ham reise med de fine, kongelige vognene.

Hun vil vise at Sverige er et land å regne med.

Her ser vi Kristinas pragmatiske... Hun er virkelig en realpolitiker her.

Hun klarer faktisk å få en avtale med Frankrike-

-og sørger for at Frankrike og Sverige-