The Aviator

Til norsk ved Jarli, desember 2020.

- Hei, Jack. - Hvordan går det?

I helvete om jeg vet det.

Det blir en flott dag.

- Ja, mye bedre enn i går. - God morgen, kaptein.

- Få nesen opp! - Nesen opp!

Se opp!

Hvor skal du, Toomey?

Skal du vaske meg ut?

Vil du virkelig fly et fly?

Mer enn noe annet, sir.

Greit.

Jeg gir deg en ny sjanse.

Du har muligheter for å bli en god pilot.

Du er bare redd for å stoppe flyet.

For å lande et fly, må du også få det til å slutte å fly, ikke sant? Du må stoppe.

De fleste av oss gjør det seks centimeter fra bakken, ikke ti meter.

Jeg vet.

- Nå setter du deg bak. - Hva for, sir?

Ta oss rundt og gi meg tre fullstendige landinger i motvind.

- Jeg kan ikke, - jeg sier du kan.

Du er nesten der.

Tror du virkelig jeg kan?

Jeg vet du kan.

Poenget er at du må vite at du kan.

Hva sier du?

- Jeg prøver, sir. - Greit.

Nå, bare slik at vi viser det til alle, skal jeg holde hendene utenfor.

Jeg skal ikke berøre kontrollene.

Toomey, jeg blir din første passasjer.

På og satt. Kontakt.

Greit. Alt er ditt.

Hvem er med Edgar?

Det er gutten som lander for høyt.

Han er redd for bakken. Jeg kom ingen vei med ham.

Jeg ga ham til Anscombe.

Få det på nivå.

Få det på nivå!

Toomey? Toomey.

Se skuret. Flytt det til venstre!

Få det over! Flytt det til venstre!

Jeg kan ikke!

Se på skuret, toomey!

Toomey? Jeg har det!

Slipp spaken!

Slipp spaken!

Lufthastighet!

- Jimmy, se på veien. - Jeg glemmer stadig å fikse haken.

Det hele er strukket ut av form, og ørene mine holder på å fryse.

Jeg skal slå et nytt hull i det. Jeg glemmer det bare.

Hva om du ikke hadde noen til å ta vare på deg?

Hva gjør du?

Du vil ikke bli døv, på toppen av alt annet.

Nå, engel, det er feil verktøy.

Jeg treffer en hump, hånden din glir, og hakereimen ryker.

Og vi må kjøpe en helt ny hette.

Nå, hvor er det i budsjettet?

Det er et lærutsalg i butikken i Boise.

Jeg glemmer bare å bruke den.

Glemme å bruke den.

Hvordan har du det, venn? Er du våken ennå?

Jeg holder på.

Tillie! Jeg er lei av å vente. Vi kommer for sent!

Jeg snakker til deg, unge dame.

Du kommer til å gå gjennom dette med hevet hode.

Og du kommer ut på den andre siden, og du kommer til å ha det bra.

Hører du meg?

Jeg forventer bare det beste fra deg.

Tillie! Jeg venter!

Et øyeblikk.

Kom inn.

- Ha en god tur, Tillie. - Jeg skal prøve.

Skal du ikke si noe?

På gjensyn, Tillie.

Jeg gjør dette fordi jeg bryr meg om deg og fremtiden din.

Selv om det er vanskelig for deg å tro det.

Det er veldig vanskelig, far.

Forhåpentligvis vil tanten din skjønne hvordan hun skal oppdra deg.

Jeg tilstår, det gjør jeg ikke. Jeg er ikke mor.

Jeg gjorde så godt jeg kunne under omstendighetene.

Under omstendighetene gjorde jeg det også.

Forhåpentligvis vender du tilbake på et tidspunkt

med en ny holdning og en ny følelse av ansvar.

Jeg håper inderlig det.

En ni? Ja.

- Greit. - Trekk den over.

Vil ikke bære den.

- Se på styrbordvekten. - Greit.

Takk, Jimmy.

- Vi sees i Boise. - Vi sees i Boise.

Ha det fint.

Møt meg i kveld rundt 7:00.

Kom hit et øyeblikk, vil du?

- Skal jeg ta med drakten min? - Ja. Ta med settet ditt.

- Hva er det? - Lunsj. Jeg lagde en til Jimmy.

Jeg tenkte å lage en til deg også.

Flyr du på torsdag?

Tidsplanen er ikke ute ennå.

For hvis du ikke skal det, tenkte jeg invitere deg til middag.

Jeg lager kalkun med kastanjefylling. En gammel familieoppskrift.

Jeg vil nok få en tur, der er sikkert.

Torsdag er høsttakkefest.

Du vet aldri her.

Edgar! Ja.

Edgar...

Jeg er ikke ute etter ditt hjerte og din sjel.

Jeg prøver bare å være vennlig.

Jeg vet det, Rose.

Jeg hadde en følelse av at du likte meg.

Vel, jeg liker deg.

Jeg liker deg veldig mye.

Det er bra nok for meg.

Du er en god kvinne, Rose.

Jeg bare synes...

Det ville være bedre hvis du inviterer en annen fyr på middag.

Takk.

- God morgen, Probosky. - Hun er klar til å dra.

Fortalte Stiller å skifte oljeslangene hos Boise.

Du er nesten brutto.

- Hvor mange sekker? - Bare seks.

- Hvorfor er hun så tung? - Visste de ikke det? Du har en passasjer.

Hvem er piloten?

Han heter Edgar Anscombe.

Jeg antar at han er kvalifisert.

Så vidt jeg vet.

Er du ikke sikker?

Hvis du mener, om han har en loggbok med mange timer i, så er svaret ja.

Noen ganger kan imidlertid loggbøker være skjønnlitterære verk.

Da han først kom hit, stilte jeg ham noen spørsmål.

Han svarte riktig på dem. På det grunnlaget ansatte jeg ham.

- Jeg skjønner. - God morgen, Edgar.

Dette er Mr. Hansen.

Han eier banken i byen, sammen med de fleste av flyene mine.

- Hvordan går det? - Hallo.

Kanskje du har lest skiltet hans.

Ja.

Dette er datteren hans, tillie.

Hun flyr med deg i morges.

Edgar og jeg har noen detaljer å diskutere, Mr. Hansen.

Kan du vente ute ved flyet?

Det er nummer 14. Tallet er på halen.

Kom igjen Tillie.

Hvorfor tar hun ikke tog som alle andre?

Kanskje familien er lufthekta.

Eller kanskje hun så kompis Rogers på vingene.

Kanskje faren hennes eier flyene dine.

Hun representerer 105 pund flyfrakt i løpet av en måned når gjennomsnittet er nede.

Jeg vurderte til og med å sende telefonkatalogene til Pasco bare for å heve dem.

Hun passer bedre til mine behov.

Vil du ha været ditt?

Twin Falls og Boise melder overskyet over 500.

Sporadisk solgløtt, og overskyer mot vest.

- De vet ingenting. - Se,

Hvis du ikke finner et hull, kan du prøve å være tilbake innen 11:00.

Jeg kan trenere posten og unngå ekle telefonsamtaler fra postmesteren.

Hei!

Du glemte denne.

Du tror fortsatt at en fyr vil fly opp ved siden av meg og holde meg oppe, ikke sant?

Det er regulering. Du vet det.

Byråkrater er veldig følsomme mennesker.

Jeg vil ikke at de skal snike seg rundt her og finne ut at vi ikke tar dem på alvor.

Jeg er pilot.

Jeg er ikke barnevakt.

Jeg vet hvordan du har det.

Jeg tror til og med jeg forstår hvorfor.

Men du må huske at passasjerer er fremtiden for denne virksomheten.

Vi kommer aldri til å tjene penger på å hente post.

Vi må lære å transportere mennesker.

Og det inkluderer deg.

Ha en god tur.

- Flyet ditt lekker. - Ikke rør noe, ok?

Se, far. Den tingen er et vrak!

Kom igjen. Kom deg inn. Probosky.

- Jeg hjelper deg, unge dame. - Hva med min?

- Din hva? - En fallskjerm. Du har en.

Det er en forskrift.

Hva om jeg må hoppe?

Ingen hopper. Jeg må ha en.

Nå, hvis du skal bli med meg, kom deg inn i flyet.

Jeg går ikke. Jeg kan ikke.

Gjør det mannen sier, Tillie.

Hvorfor gjør du dette?

Jeg sa deg, for ditt eget beste.

Du fortsetter å si det.

Tillie, du gjør meg forlegen foran disse mennene.

Du sier du gjør dette for meg, men jeg trenger ikke å gå opp i et søppel...

Stig på!

Disse mennene har en tidsplan å holde som alle andre.

- Sett deg foran. - Jeg kan gjøre det selv, tusen takk!

Mr. Anscombe.

Hun er en plage.

Men Gud gjorde henne slik av grunner som bare er kjent for ham.

- Hvor lenge stopper du på Boise? Cirka 20 minutter.

Jeg vil sette pris på om du holder øye med henne.

Sørg også for at hun møter tanten sin i Pasco.

- Hva skal hun gjøre? - Stikke av, muligens.

Hun er i stand til hva som helst.

Jeg sier dette til deg mann til mann, hvis du skjønner hva jeg mener.

- Jeg får henne til Pasco uansett. - Takk.

Tillie. God tur.