Robssons

På sin leting etter en ny planet har to hjemløse romvesener-

-skapt fire menneskelignende roboter som nå har infiltrert jorden-

-for å finne ut hvordan mennesket fungerer-

-og om hun er en man kan tenke seg å ha som nabo.

Auto, frokostmusikk, takk.

Sånn, en kopp kaffe til meg og en tom kopp til deg.

Har du prøvd å drikke når det er noe i koppen?

Ja, men det var så slitsomt å tømme væskebeholderen hele tiden.

Dette oppdraget ble nettopp veldig komplisert.

Jeg har nettopp innsett baksiden ved å være et barn.

Jeg skjønner, Robin. Vil du sitte litt på mine skuldre?

Ikke høyden, men hva barn på denne planeten må gjøre.

-Gå på skolen. -Hva er det for noe?

Ifølge Auto er det...

En bygning der man presser inn så mange menneskebarn som mulig-

-så de skal lære å være akkurat menneskebarn.

Superbra for oppdraget. Du kan finne ut hvordan menneskebarn fungerer.

Problemet er at det er en masse andre barn på min alder der.

Jeg vil ikke omgås med lavtpresterende humanoider.

Jeg er ikke programmert til å ta kontakt. Jeg er et lagringsminne.

Skitt au! Du venner deg til det, Robin. Kanskje til og med liker det.

Det er nok ingen fare.

Men dere voksenpersoner må gjøre noe som virker minst like slitsomt.

Skaffe det som er det eneste voksne prater om - en jobb.

Jobb?

Lurer på hvilken som passer best når man skal søke jobb.

Nei, disse klærne fungerer ikke. Jeg må skifte.

-Hva tror du om dette? -Ja, kjempefine!

Ok. Og disse?

Ja! Kjempefine!

Det sier du jo om alle klærne jeg prøver.

Jeg er programmert til å være positiv, så ikke stol på min smak.

Jeg er bare en vanlig robot som vil være litt fin når vi skal søke jobb!

Nå overreagerer du igjen, Roberta.

Vi må fikse ditt ødelagte følelsessenter.

-Hvilket slips skal jeg ta? -Jeg synes begge passer.

Greit!

Nei, men dette kan jeg ikke ha. Se, så pent!

Disse ante jeg ikke engang at jeg hadde. Perfekt!

Og vi må fikse ditt minne. Ja, du har rett. Begge passer!

I dag har vi en ny elev som begynner hos oss.

Hun heter Robin. Gi henne en varm velkomst i klassen.

Begynn med å fortelle litt om deg selv. Ikke vær sjenert.

Ok. Klassekamerater, mitt fullstendige navn er Robin Robsson-

-og jeg er som dere, et barn. I kroppen.

Mentalt er jeg på en helt annen plass. Vanskelig å forstå-

-så jeg går ikke inn på det.

Det ville oppta for stor del av deres begrensete tankevirksomhet.

Den lille delen av hjernen dere bruker, trenger dere for å lære-

om dere selv. Spørsmål til det?

Perfekt. Jeg er nå offisielt en del av denne klassen. Hvor kan jeg sitte?

Der er det en ledig plass. Vær så god.

Ja, da skal vi se...

Skjønner ikke logikken. Hvorfor kan vi ikke søke jobb der vi vil jobbe?

Arbeidsformidlingen hjelper dere å finne et arbeid som dere vil ha.

-Hvordan vet de hva vi vil ha? -Tenk om man ikke vil ha noe?

-Da må man dessverre være arbeidsløs. -Det kan jeg være.

Det er ikke noe å strebe etter, tro meg.

Det er viktig for menneskene å ha en jobb.

Det første man spør noen man treffer, er: "Hva jobber du med?"

Har man ingen jobb, har man ikke noe å snakke om.

Au. Kom inn, kom inn.

-Hei! -Hei, hei.

Da skal vi se her... Robert og Roberta Robsson.

Vi er avslørt. Hvordan vet du hva vi heter?

-Dere har bestilt en time. -Det stemmer.

Ja, så bra. Vær så god og sitt.

-Det finnes stoler. -Ja, vi ser det.

-Dere må gjerne sitte på stolene. -Takk for tilbudet.

Wow!

Her oppe ser man faktisk mye bedre enn der nedenfra golvet.

Unnskyld at jeg ble hissig nettopp.

Du virker som et vennlig menneske.

Skjønt du kunne sagt med en gang at vi skulle sitte på stolene.

-Dere søker altså en jobb? -Nei. Vi søker to.

Og for å være tydelig: Vi søker altså ikke jobb her hos dere.

-Vi vil jobbe et annet sted. -Absolutt.

-Men dere søker jobb her først... -Vi vil ikke jobbe her, sa vi jo!

Det er det som er så fantastisk med matte.

Der er han. Der er han. Dette trodde ikke jeg om deg, Lars!

Du har løyet meg rett opp i ansiktet.

Jeg har jo jobbet prikkfritt i flere år!

Men du har ingen lærereksamen.

Jeg kan ikke ha bablende idioter på min skole som leker lærere.

Vi forventes å ligge på toppnivå.

Inn i skammekroken med deg!

Mine kjære elever, alt er over. Bedrageren er borte.

-Hva skjedde med læreren? -Han ble nettopp arbeidsledig.

Kanskje jeg har en idé. Vi kan jo liksom lese sammen.

-Jeg kan hjelpe deg å komme à jour. -Det er en dårlig idé, Moltas.

Sannsynligheten for at du kan hjelpe meg, er 0,2 prosent.

Da kan kanskje du hjelpe meg.

Jeg tror faktisk ikke at vi kommer så mye lenger her.

-Ok. Hvor langt har vi kommet? -Ikke langt overhodet.

Jeg har ingen jobber jeg kan tilby dere, i hvert fall.

-Vi vil ikke jobbe her. -Jeg er interessert i en jobb.

Ikke her, men et annet sted.

Da synes jeg du skal gå et annet sted.

Ok. Og hvor ligger det?

Ut gjennom døra og så langt herfra som du kan komme.

Takk for hjelpen. Kom, Roberta, så går vi.

Han vet jo hvor et annet sted ligger.

Takk for hjelpen. Jeg hadde ingen anelse om-

-at atomfysikk ble behandlet med kvantummekanikken.

-Kvantemekanikk. -Akkurat.

Og at bevegelsesmomentet bare kan anta visse diskrete verdier.

Det er fantastisk! Ja, men vi ses, Robin.

Jeg trodde aldri han skulle gå.

-Hei. -Hei, Moltas!

-Hvordan gikk det på arbeidskontoret? -Ikke noe særlig.

Hannen der ville bare gi oss jobb hos ham, trass i at vi ikke ville.

-Hvorfor gikk dere dit da? -For å søke jobb.

-Dere ville jo ikke det. -Jo, men ikke der.

-Det er der man søker jobber. -Om man vil jobbe der, ja.

Han ba oss søke jobb et annet sted.

Men vi fant ikke ut hvor det lå, så vi er fortsatt arbeidsløse.

Læreren på vår skole ble også arbeidsledig i dag.

Politifolkene kom og hentet ham, så den jobben er jo ledig.

Lærer på skolen? Er det en jobb? Så gøy!

Å, jeg er overarbeidet. Jeg går og lader.

Jeg vil bli en sånn der lærer.

-Da kan jeg lære om menneskene. -Det finnes bare ett problem.

-Du må først bli godkjent. -Av hvem?

-Skolens rektor. -Hvordan blir jeg det?

Ved å vise fram en imponerende CV-

over dine tidligere kunnskaper.

Suverent! Hva betyr det?

At du ikke kan bli lærer på skolen. Takk og pris.

-Roberta, skatt. -Ja?

Det ringer på døra. Avbryt ladning.

Takk, Auto.

-Hei, jenta mi! -Hei, jenta!

-Hvordan går det? -Med hva da?

-Med deg, så klart. -Jaha.

-Jeg vet ikke. Jeg holdt på å lade. -Batteriene, jeg forstår.

Etter alt du har gått igjennom.

Noe som ville være supert for deg, er å begynne å arbeidstrene.

-Hva? -Ja, nettopp.

Prøv å være telefonselger.

Da sitter man bare hjemme og ringer rundt til folk.

Ulogisk. Har ikke folk telefon allerede om det går an å ringe dem?

Humoren har ikke tatt noen skade, i hvert fall.

Her er nummeret til salgssenteret-

-der jeg selv en gang begynte min yrkeskarriere.

Ring dem. Nei, nå må jeg faktisk stikke. Ciao!

Ciao!

Nei men... For noen kvalifikasjoner!

-Er det noe galt med dem? -Galt? Nei, nei.

Du er både fullbefaren professor og forsker!

Helt utrolig. Jeg har aldri sett en sånn CV tidligere.

Ikke jeg heller.

Fra dette holdet ser det nesten ut som at det står VC.