Morbius

Vi burde ikke være her når det blir mørkt.

Sett fellen ved hulens åpning, takk.

Trenger du en lege?

Jeg er en lege.

Det er imponerende, synes du ikke?

Vampyrflaggermus veier nesten ingenting, men kan ta en skapning nesten ti ganger så stor.

Jøss.

- Hva bruker du som agn? - Melder du deg frivillig?

Jeg drar.

Betal meg nå. Før solen går ned.

Gi meg den bushcrafteren på beltet ditt så har vi en avtale.

Kom igjen.

HELLAS 25 ÅR TIDLIGERE

Beveg dere!

Burde kunne ta bedre vare på deg her.

Alle er her for å hjelpe deg.

Michael, dette er Lucian. Lucian, Michael.

Michael vet mer om dette stedet enn meg.

Lek pent.

- Hallo. - Hei, Milo.

Jeg heter Lucian.

Personen som var her før var Milo.

- Nei. - Han var også den nye Milo.

Og før ham var den andre nye Milo. Jeg husker ikke engang den første Milo.

- Hvor lenge har du vært her? - Så lenge jeg kan huske.

- Og du er fortsatt ikke kurert? - Det finnes ingen kur.

Det er noe som mangler i vårt DNA.

Som en brikke i et puslespill. Og inntil de finner det,

så er den eneste måten å holde seg i live på, et oljeskift tre ganger om dagen.

Hva ville du gjort hvis du kunne vært normal?

Bare for en time?

- Jeg tenker ikke på det. - Hei, se på misfostrene! Se på dem!

Best å ikke være ute når elevene kommer ut.

I likhet med de originale Spartanerne, er vi de få, mot de mange.

Milo?

Milo? Søster?

Greit...

Lucian.

Lucian!

Med en av disse?

Det tok et team av forskere for å bygge den maskinen, og du fikset den med en kulepenn?

Det er en skole for begavede barn i New York.

Jeg tror jeg kan få dem til å gå med på å dekke undervisningen din,

og gi privat omsorg for å hjelpe deg med å håndtere tilstanden din.

Et sted du kan studere, lære, finpusse ferdighetene dine.

Du har en gave, Michael.

Jeg tror ikke jeg kunne tilgitt meg selv om jeg så det gå til spille.

"Kjære Milo, "dette er ikke farvel. "Jeg skal finne en kur for oss,

«Så vi kan være grinete gamle menn en dag. "Din venn, Michael.

"P.S. Du skulle ikke ha brettet ut dette. "Nå vil du aldri få det sammen igjen.

Vi sees i sommer."

Nei.

- "Kjære Milo..." - Kan jeg få brevet mitt tilbake?

- Hva? - Kan jeg få brevet mitt?

Greit. Her.

Vær så snill.

Vær så snill!

Vær så snill!

Slutt.

Forsvinn med dere!

La meg ta en titt. La meg ta en titt.

- Han prøvde å stjele brevet mitt! - Milo, Milo, stopp.

Stopp. Stopp. Stopp.

Hva med Milo?

Jeg skal passe på Milo. Han trenger meg.

Michael Morbius fullførte doktorgraden innen fylte 19,

og etablerte seg raskt, som verdens ledende autoritet på blodbårne sykdommer.

Hans utvikling av kunstig blod har reddet flere liv enn penicillin.

Michael Morbius, vær så snill kom frem,

for å anerkjenne mottaket av prisen din fra Hans Majestet, Kongen av Sverige.

Jeg kan ikke tro at du var respektløs mot Kongen av Sverige.

Kongen og Dronningen, deres lojale undersåtter, hele Skandinavia,

og hele det vitenskapelige miljøet.

- Ja, men hvem gjør det? - Vel, Anna, vi vet begge at jeg har problemer.

Men hei, jeg beholdt programmet.

- Der er du. - Hei, Dr. Bancroft.

- Hei, Anna. - Skal vi leke?

Å, jeg tror ikke det. Nå som Dr. Morbius er tilbake,

bør du kanskje prøve å tape en stund, se hvordan det føles.

Kommer ikke til å skje.

- Michael. - Øh, ja?

- Har du et minutt? - Selvfølgelig.

En ny en. Til samlingen din.

- Dr. Morbius er i trøbbel. - Jeg er i trøbbel.

«Jeg kan ikke ta imot en pris for biproduktet av et mislykket eksperiment."

- Lab 1. - Forside, "Amerikansk vitenskapsmann,

avviser Nobelprisen."

Du vet at folk faktisk liker å skrive sjekker til nobelprisvinnere?

Får dem til å føle seg bedre med investeringene sine.

Det ville hjelpe hvis du ble sittende lenge nok til å innløse dem.

Du presser deg selv for hardt.

Vet vår sjenerøse velgjører, Milo, hva du faktisk gjør her?

Hva gjør jeg egentlig her?

Remiksing av menneskelig DNA med flaggermus-DNA.

- Jeg aner ikke hva du... - Snakker om?

- Er det noe som ringer en bjelle? - Ingen bjeller som ringer. Øh...

Greit. Kanskje dette vil friske opp hukommelsen din.

Jeg ville ikke gått inn dit om jeg var deg.

Det er en...

...en fisketank. Som, for... flygende pattedyr.

Åh, jeg skjønner.

Noen venner jeg tok med tilbake fra Costa Rica.

Så når skulle du fortelle meg det?

Enda viktigere, hvordan fikk du passordet mitt?

Det er de første seks sifrene i Pi bakover. Det er ditt passord for alt.

Det bør du endre på. Du kan miste lisensen din for dette.

Jeg kommer ikke til å trenge den så mye lenger, doktor.

Det vil du derimot.

Du vet, det er noe som heter "plausibel fornektelse". Du burde takke meg.

Dette er de eneste pattedyrene på Jorden, som utelukkende har utviklet seg til å spise blod.

Så for å drikke det,

produserer disse flaggermusene spytt som inneholder unike antikoagulanter.

Så teorien din er at om du kan lykkes å spleise vampyrgener inn i ditt DNA,

så vil det tillate kroppen din å produsere de samme antikoagulantene.

Ja.

- Det ville vært en kur. - Til hvilken pris?

Sammensmeltingen av forskjellige arter er en arv vi allerede bærer i kroppen.

Virus som innsmigrer nukleinsyren sin til vår egen over hundretusenvis av år.

- Det er evolusjon. Dette er annerledes. - Jeg tror ikke det er det.

Vi må presse grensene, ta risikoen.

Uten det, er det ingen vitenskap.

Ingen medisin. Ingen gjennombrudd i det hele tatt.

Ok.

Testemne for cellekombinasjon 117.

Kom igjen, kom igjen, kom igjen.

Testemne 117 har resultert i...

...fiasko.

Jeg vil ikke se deg bli såret.

Jeg burde ha dødd for mange år siden, Martine.

Hvorfor er jeg fortsatt i live om ikke for å fikse dette?

For å redde min beste venn, Milo. Og alle andre som oss.

- Ikke slik. - Dr. Morbius, det er Anna.

Temperaturen hennes øker, og nyrene hennes slår seg av.

Vi må indusere koma før hun får hjerneslag.

- Hundre milligram propofol. - Javisst.

Nå.

Kom igjen.

Det er greit.

Det er greit. Vi har deg.

Sånn ja.

Sånn ja.

Takk, søster.

Vi skal la deg sove litt.

Ta en god lang lur.

- Michael. - Hva?

Det virket.

Dr. Michael Morbius.

Har en krøpling her nede som skal snakke med sjefen.

Michael! Kom hit!

Så lenge jeg er en krøpling vil du ha det bra.

Du er sen.

Jeg prøvde ut denne nye greia som heter "arbeid".

Å, ja. Jeg tror ikke jeg er kjent med ordet.

Det tror ikke jeg heller. Så, hva skjer med gorilla-troppen?

Åh, jeg vant en hånd med kort mot noen russiske herrer.

- De fant visstnok lykken hans usannsynlig. - Der har du det.

Mer som umulig. Så, doktor, hvordan er favorittpasienten vår?

Fortsatt fast bestemt på å gjøre sitt korte liv enda kortere?

Ja det er jeg. Du er en som snakker. Du ser forferdelig ut. Se på tilstanden din.

Sier mannen som har på seg... Hva er det, en dyne?

Å, unnskyld. Jeg fikk ikke notatet om å kle meg til en begravelse.

Javel. Jeg ser deg senere. Og du...

døren min er alltid åpen.

Vi savner deg i Horizon. Vi kan bruke tankene dine.

- Jeg overlater dere til moroa. - Ha det, Nicholas.

Jeg har noen gode nyheter. La oss gå en tur.

Hvordan går det med Martine om dagen?

Dr. Bancroft? Hun er, øh, overkvalifisert, overpresterer, strålende som vanlig.

Og en kongelig torn i ræva. Men hun holder meg ærlig for det meste. Hvorfor spør du?

Ingen grunn. Har bare ikke sett deg på evigheter. Jeg lurte på om hun hadde noe å gjøre med det.

Å, jeg savner deg også. Men, ja, hun har jobbet med meg for å redde livene våre.

Jeg kan be henne slutte hvis du vil, få oss ut av elendigheten vår.

Bare ikke gjør noe dumt og gå og bli forelsket fordi, tro meg,

det er absolutt ingen kur for det.

Sier fyren som absolutt ikke vet noe som helst om emnet.

Ikke sant. Jeg leser om det i bøker hele tiden.

- Bøker, virkelig? - Ja.

Eller romantiske komedier. Poenget er...

Poenget er at kjærlighet er ikke i kortene for oss, min venn.

Hør, hvis du begynner å sitere The Notebook til meg,

kommer jeg til å stoppe og hinke veldig sakte i motsatt retning.

Kast den!

Jeg er nær, Milo.

Jeg kan føle det.

En kur.

Det er endelig mulig.

- Seriøst? - Svært eksperimentell.

Etisk tvilsomt.

- Veldig, veldig, veldig dyrt. - Jeg visste at det kom.

Og ikke akkurat lovlig.

Å, og det må gjøres i internasjonalt farvann.

Du var alltid dyr.

Er det farlig? Bør jeg være bekymret?

- Vil du at jeg skal lyve for deg? - Det hadde vært fint, ja.

- Det er en tur i parken på en solrik dag. - Å, javel, såpass ille?

Hør her.

Vi har ikke mye tid igjen.

Dette kan være vår siste sjanse.

Så hva sier du?

Går vi ut med en kamp?